Michał Piotr Boym
| Michał Piotr Boym | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1612[1][2][3][4] Lviv[5][6] | ||
| Død | 22. juni 1659 Guangxi | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, lingvist, biolog, sinolog, naturviter | ||
| Nasjonalitet | Polen-Litauen | ||
Michał Piotr Boym ((kinesisk: 卜彌格; pinyin: Bǔ Mígé, født 1612 i Lwow i Polen, død 22. juni 1659 i Guangxi i Kina) var en polsk vitenskapsmann, oppdager og misjonær tilhørende jesuittordenen. Han var en av de første europeere som foretok reiser rundt om i det sentrale Kina. Han forfattet mange bøker om asiatisk fauna, flora og geografi.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Lite er kjent om Boyms barndom og ungdomsår. Han var sønn av en ansett familie av ungarsk avstamning.[trenger referanse] Faren var lege. Michal skulle selv bevege seg mot denne løpebane. Han studerte en tid medisin i Padova, men i 1631 trådte han inn i jesuittordenen og ble etterhvert presteviet. I tolv år studerte han ved jesuittiske læresteder i Kraków, Kalisz, Jarosław og Sandomierz.
I 1643 ble han sendt til Øst-Asia. Veien gikk først om Roma, der han fikk pave Urban VIIIs velsignelse med på reisen, og så til Lisboa. Senere på året seilte han og ni andre jesuitter derfra, og kom via Goa frem til Macao. Der fikk han sin avsluttende forberedelse på sitt virke i Kina ved jesuittenes universitetskollegium São Paulo.[7]
Han dro så videre til øya Hainan og begynte katolsk misjon der. Da mandsjuene erobret øya i 1647 måtte han ta tilflukt i Tonkin.
I 1649 ble han sendt på diplomatisk oppdrag fra den siste Ming-keiserens, Yonglis, hoff. Dette var etter at Qing-keiserne hadde grepet makten i nord, og Ming-dynastiet eksisterte på overtid sør i Kina. Yonglis kone og familie hadde konvertert til katolisismen.
Pater Boym fikk med seg brev fra en av Yongli-keiserens ministre, en mann kjent under sitt kristne navn Pang Achilles, og det var meningen at han skulle overbringe dem til pave Innocens X og kardinal Juan de Lugo. Ytterligere brev var stilet til dogen i Venezia og kongen av Portugal. Han brøt opp mot Goa sammen med en viss Chen, som tilhørte Ming-hoffet.
I Goa fikk de vite at den portugisiske konge allerede hadde avvist å yte hjelp til Ming-keiseren, og at pater Boyms diplomatiske oppdrag muligens ville true de fremtidige relasjoner til de seierrike mandsjuenes Qing-dynasti.[trenger referanse] Jesuittenes øverste leder i Goa var av samme oppfatning, og var dessuten av den mening at jesuittordenen ikke skulle blande seg opp i de indre maktkamper i Kina.[trenger referanse]
Pater Boym ble da satt i husarrest. Men det lyktes ham å flykte, og han fortsatte sin reise til fots. Veien gikk om Hyderabad, Surat, Bandar Abbas, Isfahan, Erzurum, Trapesunt, Smyrna og så til Venezia, dit han ankom i desember 1652. Da han fikk vite at det venetianske hoff lå i strid med jesuittene, la han av seg sin prestedrakt og iførte seg kinesisk mandarin-drakt.
Dogen i Venezia nektet til å begynne med å motta Boym i audiens, fordi den venetianske republikk ønsket å forholde seg nøytral i det kinesiske spørsmål. Da fikk pater Boym den franske ambassadør til å hjelpe seg. Han fikk foretrede, og dogen tok i mot brevet fra Ming-keiseren. Den franske intervensjon ble imidlertid ikke godt mottatt av pave Innocens X, som var negativ til Frankrikes politiske forehavender.[trenger referanse] Samtidig fryktet den nyvalgte generalsuperior for jesuittordenen, pater Goswin Nickel, at Boyms engasjement kunne komme til å skade jesuittenes virksomhet i Kina og i andre verdensdeler.[trenger referanse]
I 1655 ble det valgt ny pave, Alexander VII, og tre år etter, den 18. desember 1658, gav han pater Boym en audiens. Paven var velvillig overfor Ming-dynastiet og dets anliggende, men kunne ikke tilby noen praktisk støtte. Hans svarbrev til keiseren hadde lite annet enn trøstens ord og en forsikring om at han ville be for keiseren.[trenger referanse] Men dette brevet gjorde at mange flere dører nå åpnet seg for pater Boym, og under en audiens lovet kong João IV av Portugal å støtte keiseren med militærmakt.[trenger referanse]
I mars 1659 brøt Boym på nytt opp mot Kina. Av de åtte prestene han tok med seg som misjonærer, overlevde bare fire den lange reisen. I Goa fikk han vite at det stod dårlig til med Yongli, og trass i kongens anvisninger nektet de portugisiske myndigheter ham i å fortsette reisen tilbake til Kina. Macao-handelen måtte ikke settes i fare.
Pater Boym dro derfor på nytt avsted til fots. Han tok en rute som ikke stod avmerket på noen kart, og kom frem til Ayutthaya, hovedstaden i Siam. Han kjøpte et skip av noen sjørøvere og kom seg så til det nordlige Vietnam. I Hanoi prøvde han å finne seg guide som kunne føre ham og de andre prestene i følget inn i Kina. Det lyktes han ikke i, og han drog videre alene, bare ledsaget av Chen, som hadde fulgt ham under hele reisen. De kom seg helt frem til provinsen Guangxi. Der døde pater Boym den 22. juni 1659, uten å ha kommet frem til Ming-hoffet. Han ble begravet på et sted som i dag er ukjent.
Verker[rediger | rediger kilde]
Boym er mest kjent for sine beskrivelser av flora, fauna, historie, tradisjoner og sedvaner i de land han besøkte. Under sin første reise til Kina fikk han skrevet et kort verk om planter og dyr i Mosambik. Dette skriftet ble sendt til Roma, men ble ikke trykket. Under sin første tilbakereise fra Kina anferdiget han en stor samling av kart, Mappa Imperii Sinarum, over det sentrale Kina og over Sørøst-Asia. Hans plan var å utvide det til et nibinds verk, som også skulle ta for seg Kinas tradisjoner, politiske system, kinesisk vitenskap og kinesiske oppfinnelser.[trenger referanse] Hans hovedfortjeneste var kanskje at hans kart var de første europeiske kart som fremstilte Korea som en halvøy, og ikke som en øy.[trenger referanse] Han nedtegnet også den nøyaktige posisjon for mange kinesiske byer som tidligere var helt ukjente i Vesten, eller bare var vagt kjent fra Marco Polos beretninger. Boym fikk også inntegnet Den kinesiske mur og Gobiørkenen på sine kart.
Ettersom en annen jesuitts epokegjørende kartutgivelse var skjedd like før og hadde blitt meget populært (Martino Martinis Novus Atlas Sinensis), ble Boyms antagelig samlet sett vesentlig bedre kartsamling raskt lagt til side og aldri utgitt.[trenger referanse]
Hans mest berømte verk er Flora Sinensis (kinesisk flora), som ble offentliggjort i Wien i 1656. Boken gav europeerne det første innblikk i østasiatiske økosystemer.[trenger referanse] Pate Boym gikk også grundig inn på de kinesiske planters medisinske virkeområder. Verket inneholdt også appeller om støtte til den katolske kinesiske ming-keiseren. På hver side var det gjengitt et kronogram med året 1655, som var det året keiser Leopold I ble kronet til konge av Ungarn. Slik håpet pater Boym å støtte opp om Ming-keiserens bønn om assistanse.[trenger referanse]
Et videre botanisk verk fra Boyms hånd er Specimen medicinae Sinicae (Kinas medisinske planter), der den tradisjonelle kinesiske medisin beskrives, og likeså forskjellige behandlings- og diagnostiseringsmetoder som så langt hadde vært ukjente i Europa. Blant dem var akupunktur og telling av pulsslag.
Selv om hans verker ikke ble offentliggjort før etter hans død, bidro de vesentlig til Vestens kinakunnskap.[trenger referanse]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 21. januar 2013, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bibliography of the History of the Czech Lands, oppført som Michał Boym, BHCL-UUID 10d8dd83-54c7-463b-a018-494ad3a3e110[Hentet fra Wikidata]
- ^ opac.vatlib.it, oppført som Michael Boym, VcBA-ID 495/8650[Hentet fra Wikidata]
- ^ NUKAT, oppført som Michał Boym, NUKAT autoritetspost n01092248[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 13. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sejm-Wielki.pl profil-ID psb.1990.1[Hentet fra Wikidata]
- ^ Huang Qichen: «The First University in Macau: The Colégio de São Paulo», i John W. Witek (red.): Religion and Culture: An International Symposium Commemorating The Fourth Centenary of the University College of St. Paul – Macau, 28 November to 1 December 1994, Macau: Instituto Cultural de Macau, 1999, s. 257–260
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- L. Carrington Goodrich & Chao-Ying Fang (red.): Dictionary of Ming Biography, 2 bd., New York/London: Columbia University Press 1976
- Edward Kajdański: Michał Boym – ostatni wysłannik dynastii Ming, Wydawnictwo Polonia, Warszawa, 1988
- Edward Kajdański: Michał Boym – Ambasador Państwa Środka, Książka i Wiedza, 1999, ISBN 83-05-13096-7
- Edward Kajdański: Michała Boyma opisania swiata, Warszawa: Oficyna Wydawnica Volumen 2009.
- Monika Miazek: Michał Boym: Polish Jesuit in the Service of the Ming Dynasty, i «Chinese Cross Currents», Volume 5, Number 2, April 2008, Instituto Ricci de Macau, Macao ISSN 1810-147X