Alexander VII
| Alexander VII Alexander VII | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Fabio Chigi 13. februar 1599 Siena  | ||
| Død | 22. mai 1667 Roma | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1634–)[1] |
||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Università degli Studi di Siena |
||
| Ektefelle | ingen |
||
| Far | Flavio Chigi, Gonfaloniere[2] | ||
| Mor | Laura Marsili[2] |
||
| Søsken | Mario Chigi |
||
| Nasjonalitet | Kirkestaten |
||
| Gravlagt | Peterskirken |
||
| Dåpsnavn | Fabio Chigi | ||
| Valgt | 7. april 1655 | ||
| Innsatt | 18. april 1655 | ||
| Saligkåret | - | ||
| Helligkåret | - | ||
| Festdag | - | ||
| Forgjenger | Innocent X | ||
| Etterfølger | Klemens IX | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Se også liste over paver | |||
Alexander VII (født Fabio Chigi 13. februar 1599 i Siena i storhertugdømmet Toscana, død 22. mai 1667 i Roma) var Den katolske kirkes pave fra 1655 til sin død.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Fabio Chigis far var Flavio Chigi, fra slekten til greven av Ardengesca. En av hans onkler var pave Paul V, og Laura Marsigli var en av hans tanter. Kardinal Flavio Chigi den eldre var hans nevø, og kardinal Antonio Felice Zoundari hans grandnevø. Også senere har det vært kardinaler fra denne slekten: Sigismondo Chigi, Flavio Chigi den yngre og Flavio III Chigi.
Han gikk ikke på skole på grunn av dårlig helse og ble i stedet undervist av sin mor og av privatlærere. I 1626 tok han doktorgrader i filosofi, jus og teologi ved Universitá di Siena.
Prest, biskop[rediger | rediger kilde]
Han ble presteviet i Roma i 1634. Allerede året etter ble han biskop av Nardò. 1639–1651 var han nuntius i Köln. Han var ekstraordinær utsending til konferansen i Münster 1644, som ledet frem til freden i Westfalen i 1648 og dermed slutten på tredveårskrigen.
Kardinal[rediger | rediger kilde]
Pave Innocent X utnevnte ham til kardinalstatssekretær i 1651.
Pave[rediger | rediger kilde]
Han deltok på konklavet 1655 og ble etter åtti dager enstemmig valgt til pave den 7. april. Kroningen ble utført av Teodoro Trivulzio i Peterskirken den 18. april.
I 1656 gav han ut dikt på latin i Paris under tittelen Philomathi Labores Juveniles.
Et av de mest sentrale arbeidene han satte igang var Gianlorenzo Berninis kolonnader som omkranser Petersplassen.
I hans første år som pave konverterte dronning Christina av Sverige til katolisismen. Hun abdiserte og ble fermet av paven på første juledag 1655.
I 1665 helligkåret han Frans av Sales.
Han døde 22. mai 1667 i Roma og ble gravlagt i Peterskirken. Gravmonumentet er laget av Bernini.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Guillaume d'Estouteville (1403-1483)
- Pave Sixtus IV (1414-1484) * bispeviet 1471
- Pave Julius II (1443-1513) *1481
- Kardinal Raffaele Sansoni Riario (1461-1521) *1504
- Pave Leo X (1475-1521) *1513
- Pave Klemens VII (1478-1534) *1517
- Kardinal Antonio Sanseverino (1477-1543) *1531
- Kardinal Giovanni Michele Saraceni (1498-1568) *1536
- Pave Pius V (1504-1572) * 1556
- Kardinal Iñigo Avalos de Aragón (ca 1535-1600) *1566
- Kardinal Scipione Gonzaga (1542-1593) *1585
- Patriark Fabio Biondi (Blondus de Montealto) (1588-1618) *1588
- Kardinal Maffeo Barberini (1568-1644) *1604
- Kardinal Cosimo de Torres (1584-1642) *1621
- Kardinal Francesco Maria Brancaccio (1592-1675) *1627
- Biskop Miguel Juan Balaguer Camarasa (1597-1673) *1635
- Pave Alexander VII (1599-1667) *1635[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- (de) Friedrich Wilhelm Bautz: «Alexander VII» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 1, Hamm 1975, sp. 105–106.
- Irene Polverini Fosi: Chigi. In: Volker Reinhardt (Hrsg.): Die großen Familien Italiens, Stuttgart 1992, ISBN 3-520-48501-X, S. 164–170
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
| Forgjenger: Giovanni Giacomo Panciroli |
Kardinalstatssekretær |
Etterfølger: Giulio Rospigliosi |
 |
Forgjenger: Innocent X |
Pave (liste over paver) |
Etterfølger: Klemens IX |