Erzurum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Erzurum
Erzurum
Kollasj av Erzurum
LandTyrkia Tyrkia
ProvinsErzurum
StatusBy
BorgermesterAhmet Küçükler
TidssoneEET
Befolkning367 250
Høyde over havet1 900±1 meter
NettsideNettside

Erzurum
39°54′35″N 41°16′32″E

Erzurums plassering i dagens Tyrkia
Erzurum

Erzurum (omtales også som Erzerum, Arzrum; Arzen i antikken; Karin (Կարին) eller Garinarmensk; Theodosiupolis eller Theodosiopolis i Bysants, კარნუ-ქალაქი Karnu-Qalaqigeorgisk) er den største by i Øst-Anatolia i Tyrkia. Byen hadde 367 250 innbyggere i 2010.[trenger referanse] Den er administrasjonsby for provinsen med samme navn. Provinsen har rundt en million innbyggere.[trenger referanse]

Byen ligger 1 757 meter over havet, og navnet kommer fra persisk Arz-e Rum, «Romas grense».[trenger referanse] Byen har vært et handelssenter i århundrer og var en av stasjonene langs Silkeveien.

Blant personer som har regjert over Erzurum kan nevnes Aleksander den store (356-323 f.Kr.) og Timur Lenk (1336 – 1405).

Historie[rediger | rediger kilde]

Byens historie går tilbake til 4000 f.Kr.[trenger referanse] Mange av Anatolias tidlige sivilisasjoner har etterlatt spor i området. Funn kan beskues i byens arkeologiske museum, hvor man oppbevarer smykker, våpen og husgeråd fra blant annet Urartu, skyterne, mederne, perserne, parterne, romerne, bysantinerne, Sassanideriket, araberne, seldsjukkene, mongolene, Ilkhanideriket, Safavidedynastiet og også funn fra senere tyrkiske kulturer.

Byen, som da var kjent som Theodosiopolis (gresk: Θεοδοσιούπολις), var et oldkirkelig bispesete. De gamle bymurer fra den bysantinske periode er blitt restaurert. De forhindret ikke seldsjukk-tyrkerne i å innta byen i 1048, og heller ikke at mongolene erobret den i 1242. Byen fikk sitt nåværende navn etter seldsjukkenes seier i slaget ved Manzikert i 1071.[trenger referanse]

Ettersom byen la strategisk langs den gamle handelsveien mellom Trapezunt og Tabriz (den genovesiske vei) var den under middelalderen et viktig hvile- og og forsyningssted for karavanene og nådde en veldig oppblomstring.

Erzurum kom først helt under tyrkisk herredømme igjen da de osmanske tropper inntok den i 1514. Byen tapte mye av sin handel etter 1829, da store utflyttinger skjedde til russisk område i nord, og etter at jernbanen mellom Poti (ved Svartehavet) og Tbilisi var bygd, ble den farlige karavaneveien over Erzurum mindre nødvendig.[trenger referanse]

Det ble i 1895 begått massakre på armenere i byen. Byen hadde likevel fortsatt en stor armensk befolkning fram til første verdenskrig, da mange armenere ble tvangsdeportert ut av Anatolia.

Kemal Atatürk samlet en kongress i Erzurum den 23. juli 1919, hvor grunnlaget for den nasjonale enhet og republikkens dannelse ble vedtatt forut for frigjøringskrigen.

Sport[rediger | rediger kilde]

Erzurum har arrangert vinter-Universiaden i 2011. I forbindelse med det ble blant annet Tyrkias første store hoppbakker bygd.[1][2]

Noen kjente personer fra Erzurum[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]