Goswin Nickel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Goswin Nickel
Goswin Nickel.jpg
Fødtmai 1584
Jülich
Død31. juli 1664
Roma
Beskjeftigelse Jesuit
Nasjonalitet Tyskland

Goswin Nickel (født 1582 i Koslar[1] i Tyskland; død 31. juli 1664 i Roma) var den 10. generalsuperior for jesuitterordenen.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Goswin Nickel var sønn av borgermesteren av Jülich, Johann Nickel.[2]

Jesuitt[rediger | rediger kilde]

Han trådte inn i jesuittordenen i Trier i 1604, studerte i Paderborn og Mainz (1611–1615), og ble der presteviet den 28. oktober 1614.

Han ble utnevnt til superior for residensen i Aachen i 1621, og ble i det vervet til 1627. Han ble så rektor for kollegiet i Köln (1627-1630). I 1628 foretok han sitt første besøk til Roma. I 1630 ble han utnevnt til ordensprovinsial, og etter at hans periode var omme (1637) ble han igjen rektor i Köln.

Pater Nickel støttet som ordensprovinsial for eksempel i 1631 med stor kraft sin ordensmedbror Friedrich Spee som da var blitt satt under press for å tilbakekalle sitt skrift rettet mot hekseforfølgelsene - Cautio Criminalis.[3][4] I sin samtid var pater Spee den første som kraftig bekjempet bruken av tortur. Han ansees å være den første som med gode argumenter viste at tortur også er en upålitelig metode for å få noen til å tale sant.[5] Forskjellige myndigheter reagerte kraftig mot pater Spees synspunkter, og la press på jesuittordenen om å få han kastet ut av ordenen. Men pater Nickel sørget for at så ikke skjedde. Pater Spees innsats skulle etterhvert bære frukter ved store endringer i rettspleien i større deler av det tyske område.

Nyere forskning gjør det også nærliggende at annet opplag av denne boken ble utgitt med tilslutning fra provinsialen fra den rheniske ordensprovins, det vil si, pater Goswin Nickel.[6]

Fra 1639 til 1643 var Nickel provinsial for annen gang.

I 1649 ble han utnevnt av jesuittenes daværende generalsuperior, pater Francesco Piccolomini, som sin assistent for Tyskland. Før sin død (1651) gjorde pater Piccolomini Nickel til sin generalvikar. Han ble så ansvarlig for å organisere den generalkongregasjon som i 1652 dkulle velge den nye ordensgeneral.

Jesuittenes generalsuperior[rediger | rediger kilde]

Jesuittene valgte så i 1652 pater Aloisius Gottifredi til sin 9, generalsuperior. Men han døde allerede den 12. mars 1652, bare noen uker etter. Dermed valgte ordenens generalforsamling - som ennå ikke hadde avsluttet sitt møte - den 17. mars 1652 pater Nickel til sin 10. general.

Pater Goswin Nickel kjente godt pave Alexander VII, som i sin tid hadde vært nuntius i Tyskland, og fikk hans tillatelse til å bygge kirken Sant'Andrea al Quirinale ved siden av jesuittenes romerske novisiat. Bernini laget plantegningene, paven delfinansierte prosjektet og byggingen tok til i 1658.

Pater Nickel tok også skritt for å demme opp for tendeser til over dreven nasjonalpatriotisme innen ordenen.

Etter henvendelse fra dronning Christina av Sverige hadde Nickel allerede som generalvikar i 1651 utpekt to jesuitter for å undervise henne i den katolske tro. Etter at pater Nickel ble generalsuperior, fortsatte han kontakten med dronningen, som så abdiserte fra den svenske trone 1654 for å konvertere til katolisismen.

Under hans tid som ordensgeneral ble stridighetene med jansenistiske teologer mer og mer innbitt og tilspisset, særlig i Frankrike, der den franske vitenskapsmann, filosof og jansenisttilhenger Blaise Pascal ledet angrepene mot jesuittene, jamfør hans skriv Lettres Provinciales fra 1656. Allerede to år tidligere hadde pater Nickel i skriv til sine provinsialer formanet dem til å forhindre laxisme i de bøker de publikasjonstillatelse til - dette fornyet han i 1658; «La intet forandres av de forordninger som ble fitt av min forgjenger» (20. april 1658).

Samtidig fortsatte den kinesiske ritestriden.

Det var meget vanskelige tider i Polen. Landet var blitt invadert av svenske styrker (i 1626 og 1647), og senere av russiske kosakker, og angriperne var klart anti-katolske. Jesuittenes skoler ble hardt rammet. Flere ble plyndret (Przemysl, Sandomierz) og (Brest), og det jesuittiske skiolesystem kom fulstendig i ulage. Den 4. des 1655 skre v Nickel til de europeiske provinsialer om å ta vel imot polske jesuitter i landflyktighet.

Pater Goswin Nickel ble etter en tid så helsemessig svekket at han etter eget ønske og med uttrykkelig tillatelse fra pave Alexander VII den 7. juni 1661 fikk ordenen til å få en generalvikar, pater Gian Paolo Oliva, med etterfølgelsesrett. På denne tiden var pater Nickel så alderssvekket at han blant annet knapt kunne gå.[7]

Under pater Nickels tid hadde 28 jesuitter dødd av voldsdåder, både i Europa og i misjonene (i Japan, Canada, Filippinene, Etiopia og annetsteds). Et ende større antall døde under arbeidet i pestrammede områder; 186 i hele Europa, hvorav 100 i Italia og på Sardinia.

Pater Goswin Nickel døde den 31. juli 1664 i Roma. Hans etterfølger ble pater Giovanni Paolo Oliva.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Konrad Groß: Leben und Werk von Goswin Nickel, in: Analecta Coloniensia (Jahrbuch der Diözesan- und Dombibliothek Köln), hrsg. von Heinz Finger, 4/2004. Köln 2005
  • Karl Heinrich von Lang: Geschichte der Jesuiten in Baiern, 1819, S. 29 f. (Digitalisat)
  • Günter Schwabe: «Nickel, Goswin.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 19, Duncker & Humblot, Berlin 1999, ISBN 3-428-00200-8, s. 198 f. (digitalisering).
  • Peter Nieveler: Goswin Nickel aus Koslar 1582-1664 10. Generaloberer der Gesellschaft Jesu (1652-1664) Zum 250. Todestag am 31.Juli 2014, hrsg. vom Geschichtsverein Koslar e.V. und dem Jülicher Geschichtsverein 1923 e.V., Jülich 2014, ISBN 978-3-933606-04-4

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.deutsche-biographie.de/sfz71730.html
  2. ^ Udo Kindermann: „Europäische Kunstdenkmäler zwischen Antwerpen und Trient“, Beschreibungen und Bewertungen des Jesuiten Daniel Papebroch aus dem Jahre 1660, Köln 2002, s 31, ISBN 3-412-16701-0
  3. ^ Zur Unterstützung von Friedrich Spee
  4. ^ Biografische Seite zu Friedrich Spee, mit Erwähnung der Unterstützung durch Goswin Nickel
  5. ^ Friedrich Spee von Langenfeld Cautio Criminalis, or a Book on Witch Trials, oversatt til engelsk av Marcus Hellyer. University of Virginia Press, ISBN 0-8139-2182-1. Med biografi.
  6. ^ Zur Vermutung der direkten Unterstützung bei der Ausgabe der "Cautio Criminalis"
  7. ^ Quelle zum Fußleiden Goswin Nickels

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]