Liste over kinamisjonærer tilhørende jesuittordenen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jesuitter i Kina.

Jesuittordenen var fra den ble stiftet en av den katolske kirkes fremste og største misjonsordener. Noe som særpreget ordenen var den uvanlig grundige humanistiske dannelse den fra begynnelsen av gav sine medlemmer, og deres ekstra ordensløfte om å stå til pavens direkte disposisjon fortrinnsvis innen misjonsarbeidet som tok til etter de store oppdagelser rundt år 1500.

De første misjonærer tilhørende jesuittordenen kom til Kina i siste halvdel av 1500-tallet. Listen inneholder både jesuitter fra ordenens første periode, frem til ordenen på oppløst i 1770-årene, og jesuitter som virket i landet etter at ordenen ble gjenopprettet i 1814.

I den første perioden var det 456 jesuitter – prester og lekbrødre – tilknyttet Kinamisjonen. Av dem var 81 kinesere, hvorav 48 var prester. Etter at ordenen ble oppløst, forsvant ikke jesuittene; de forble, men som sekulariserte, til de døde eller måtte reise.

Listen nedenfor omfatter ikke på langt nær alle fra den første perioden, og bare ytterst få fra den andre perioden. De som ikke er tatt med fra den første perioden er jesuitter som bare var innom Macao for opplæring eller forberedelser før de dro videre enten til Japan, Tonkin, Cochinkina eller Siam. Det er også noen som man vet alt for lite om, og de er heller ikke tatt med. Det kan dreie seg om misjonærer som man vet ble utvalgt eller sendt til Kina, men som man er usikker på om faktisk kom dit, eller om noen navn som dukker opp i listene over kinamisjonærer på et sted uten at man vet mere enn deres omtrentlige navn. De er heller ikke medtatt.

De fleste som nevnes er ikke-kinesiske vestlige kinamisjonærer, men det var også en rekke kinesere eller macanesere (personer av blandet opphav født i Macao) som ble jesuitter og virket i Kina. Mange av dem er også medtatt.

Perioden 1551–1773[rediger | rediger kilde]

Ankomst under Jiajing-keiserens tid (1521–1567)[rediger | rediger kilde]

Frans Xavier
  • Frans Xavier (født 1506 i Spania, i Kina fra 1551, død 1552 i Kina)
Han ventet på den kinesiske øya Shàngchuān på skipsleilighet til Kanton, men døde før skipperen som skulle føre ham dit kom for å hente ham.
Provinsial i Goa, avla to besøk i Kanton på vei til Japan, og anbefalte misjon i Kina.
  • Francisco Cabral (født 1528 i Portugal, i Kina/Macao 1558–1560 og 1583–1586, død 1609 i Goa)
Ledet fra Macao jesuittenes kinamisjoner 1583–1586.
  • Balthazar Gago (født 1520 i Portugal, i Macao 1561–1562, døde i Goa 1583)
Ledende japanmisjonær, var noen måneder i Macao.
  • Francisco Pérez (født 1514 i Spania, i Macao fra 1563 til 1568, død 1583 i India)
Grunnla første jesuittresidens i Macao, besøkte Kanton og fikk kinesisk avslag på å bosette seg inne i riket.
  • André Pinto (født 1538 i Portugal, i Macao fra 1563 til ?? og fra ca. 1581, død 1588 i Macao)
Prokurator i Macao 1584–1588 for japanmisjonene.
Mange av de portugisiske kinamisjonærene var utdannet ved universitetet i Coimbra.
  • Manuel Teixeira (født 1536 i Portugal, i Macao 1563–1568, død 1590 i Goa)
Grunnla første jesuittresidens i Macao, besøkte Kanton og øya Lantau.
Med i den første jesuittresidens i Macao.
Med i den første jesuittresidens i Macao.
Med i den første jesuittresidens i Macao.
  • André Fernandes (født 1516 i Portugal, i Macao 1564 til senest 1568, død 1598 i Goa)
Med i den første jesuittresidens i Macao.

Ankomst etter Longqing-keiserens tiltreden (1567)[rediger | rediger kilde]

Første biskop i Macao, fra 1576 til 1581.
  • Francisco Cabral (født 1528 i Portugal, i Macao 1568–1570 og 1582–1586, død 1609 i Goa)
Leder for kinamisjonene 1583–1586, døpte i Zhaoqing 1584.

Ankomst etter Wanli-keiserens tiltreden (1572)[rediger | rediger kilde]

Alessandro Valignano
Organisator av og superior for misjonene i Japan og Kina. Utviklet adaptasjon som metode i de landene i Øst-Asia preget av høykulturer, det vil si med tilpasning av misjonen til disse landenes dominerende kulturer, i Kina i nær samforstand med sin underordnede pater Ricci.
En side fra manuskript til en portugisisk-kinesisk ordbok, skrevet av patrene Ruggieri, Ricci og Fernandez (1583-88)
Første misjonspioner som fikk bosette seg i Kina innenfor Macao: I Zhaoqing fra 1582, senere i Zhejiang, Guangxi og Huguang; forfattet kinesisk katekisme, ledende medvirkende under arbeidet med en portugisisk-kinesisk ordbok.
  • Francisco Pires (født 1563 i Portugal, i Kina 1581 og periodisk i Macao, død 1632 i Macao)
Misjonær for det meste i Japan, men besøkte Kanton i 1581.
Portrett av Oda Nobunaga, malt i Japan av pater Giovanni Niccolo.
Misjonerte mest i Japan, grunnla malerskoler der og i Macao.
  • Francesco Pasio (født 1554 i Italia, i Kina 1582–1583 og 1612, død 1612 i Macao)
I Zhaoqing med p. Ruggieri 1582–1583.
Matteo Ricci
  • Matteo Ricci (født 1552 i Italia, i Kina fra 1582, død 1610 i Kina)
Jesuittmisjonens ledende misjonær, pioner for tilnærmingen til konfucianske mandariner etter at man innledningsvis hadde forholdt seg mest til kinesisk buddhisme, ledsaget pater Michele Ruggieri i Zhaoqing, etablerte flere misjonsstasjoner mellom Macao og Beijing, og vant keiserhoffets gunst i Beijing, ble berømt for sitt kartarbeid og en rekke mekaniske innretninger han presenterte, tok initiativ til utsendelsen av astronomer og andre jesuitter med naturvitenskapelig bakgrunn til Kina, konverterte høye kinesiske mandariner som Xu Guangqi og Li Zhizao, forfattet den ledende katekisme Tiānzhǔ Shiyi og oversatte deler av Euklids Elementer til kinesisk. Han skrev også ordbøker mellom kinesisk og europeiske språk. Wanli-keiseren skjenket jesuittene Zhalangravfeltet for ærerik begravelse av p. Ricci. - Det pågår (2010) en kirkelig undersøkelsesprosess med tanke på en mulig saligkåring av ham.

Etter Zhaoqing-misjonens grunnleggelse (1582)[rediger | rediger kilde]

Misjonerte for det meste i Shiuchow i Guangdong.
Superior for jesuittene i Kina 1585–1597, virket i Zhaoqing, Shaozhou og Macao.
Opprinnelig ment for misjonen i Japan, men misjonerte i Shaozhou i Guangdong.
Ledsager av pater Ricci, første misjonær i Shanghai, pioner i Hangzhou, døpte stormandarinen Yang Tingyun. Han samarbeidet med p. Ricci med ordboken «Vocabulario sinico-europeo», og oppfant og introduserte bruken av tonetegn.
  • João Rodrigues (født 1561 i Portugal, i Kina 1594–1596 og ca. 1610–1633, død 1633 i Kina)
Misjonerte i Japan (førstemann som beskrev på europeisk språk den japanske teseremonien) og deretter i Kina, ledende protosinolog og geograf, oversetter ved keiserhoffet, kritisk til p. Riccis misjonsmetoder - med bakgrunn fra sine erfaringer i Japan gikk han inn for at man skulle benytte ordet Deus, altså det latinske ord, for ikke å slite med villedende konnotasjoner som måtte hefte ved østasiatiske gudsbegrep.
Misjonerte i en rekke provinser fra Beijing i nord til Kanton i sør, var også novisemester.
  • Diogo Pinto (født i Portugal, i Kina fra 1596, død 1618 i Macao)
Virket i Kanton og senere ved St. Pauls universitetskollegium i Macao.
Superior for misjonene i Sør-Kina, rektor i Macao i flere perioder, superior i Nanchang, visitator av kinamisjonene og av andre misjoner i Det fjerne Østen.
Niccolò Longobardo som mandarin (merk mandarinduken)
Virket i Shiuchow, Shaozhou og Beijing og ble pater Matteo Riccis etterfølger som superior for jesuittene i Kina. I motsetning til Ricci avviste han de kinesiske tradisjonelle navn på gud som anvendbare for den kristne Gud, og inntok også et annet standpunkt vedrørende de kinesiske riter. Han var ledende i arbeidet med å rekrutterte jesuitter som var astronomer og matematikere som kunne tjenestegjøre ved det kinesiske hoff. I tillegg til teologiske verker skrev han blant annet om jordskjelv, om Josafat og om Buddhas levnet. Han grunnla han den første misjon i provinsen Shandong.
Ledsaget pater Ricci til Beijing, virket der blant annet som musiker, astronom og geograf (arbeidet med lengdegradene), fikk en stor betydning for jesuittenes misjonsmetoder, for Europas forståelse av Kina, og Kinas innsikt i dele av den vestlige teknologi; senere utvist til Macao.
  • João da Rocha (født 1563 i Portugal, i Kina fra 1598, død 1623 i Kina)
Misjonerte i Nanjing der han døpte stormandarinen Xu Guangqi, og senere i Fujian og flere andre provinser. Blant hans verker er var katekismen Tianzhu Shengjiao Qimeng (Innføring i den kristne lære) og Song Nianzhu Guicheng, en forklaring om Rosenkransen som særlig forklarte kristologien ut fra bønnene.

Etter pater Riccis ankomst i Beijing (1600)[rediger | rediger kilde]

  • Muzio Rocchi (født i 1572 i Italia, i Macao fra 1601, død 1605 i Macao)
Teolog og matematiker, virket i Macao.
Misjonær i Shaozhou i Guangdong.
  • Ni Yicheng (født 1579 i Japan, i Kina fra 1601, død 1638 i Macao)
Av kinesisk-japansk herkomst. Legbror og maler, misjonær i Macao, Beijing og Nanchang.
  • António Leitão (født 1578? i Macao, jesuitt fra 1603, død 1611 i Kina til sjøs)
Legbror, virket i Kaifeng og Shaozhou.
Pater Bento de Gois, S.J.
  • Bento de Góis (født 1562 i Portugal, i Kina fra 1604, død 1607 i Kina)
Dro fra India over fjellene og langs Silkeveien og klarte å bekrefte ar Cathay var identisk med Kina, skulle slutte seg til pater Ricci i Beijing men ble syk og døde i Suzhou i Gansu. Hans reise påviste også identiteten mellom Marco Polos Cambalik og Beijing.
Virket i Nanjing der han ble superior, og senere i provinsen Shanxi, er kjent blant annet for katekismen Jiaoyao jielüe 教要解略 fra 1615. .
  • Francisco Taveira (født 1575 i Macao, jesuitt fra 1604 og presteviet 1621, død 1652 i Macao)
Virket blant annet i Macao.
Underviste ved St. Pauls universitetskollegium i Macao, misjonær i Shaozhou og Beijing der han også måtte arbeide for krigsministeriet, og forskjellige steder i Jiangnan, Zhejiang og Fujian. Viseprovinsial for jesuittene i Kina. Utgav verker om evangelielesninger, Xi'anstelen og om astronomi og laget en jordglobus.
«Vestlige irrigasjonsmetoder», oversatt til kinesisk av Xu Guangqi og Sabbatino de Ursis, i 1612. Beskrivelse av en tradisjonell europeisk stempelpumpe.
Virket ved hoffet i Beijing der han ble satt til å arbeide med reform av den kinesiske kalender. Oversatte sammen med Xu Guangqi et verk om vanningsmetoder. Forslo at Riccis pater anbefalte gjengivelser av gudsbegrepet, Tian, Shangdi og Tianzhu skulle oppgis, og at man skulle gå over til translitterasjon av «Deus» og latinske uttrykk i stedet. Dette standpunktet vant ikke frem.
  • Francisco Pacheco (født 1568 i Portugal, i Kina 1608–1611 og 1614–1615, martyrdrept 1626 i Japan)
Misjonerte mest i Japan, men virket i perioder i Macao.

Ankomst etter pater Riccis død (1610)[rediger | rediger kilde]

P. Guilio Alenis versjon av Matteo Riccis verdenskart
  • Giulio Aleni (født 1582 i Italia, i Kina fra 1610, død 1649 i Kina)
Ledende kartograf, teolog, filosof, forfatter og oversetter, skrev viktige trosfremstillinger, som den viktige katekismen Wanwu Zhenyuan, og verket Xi Xue Fan om vestlig lærdom (litteratur, filosofi, medisin, borgerlig rett, kirkerett og teologi, med en første introduksjon på kinesisk av Aristoteles og Thomas Aquinas); misjonerte særlig i Fujian.
Astronom, virket som misjonær i Beijing, Jiading, Shanghai, Kaifeng, Shanxi, Shandong, Nanjing og etter Ming-dynastiets fall fortsatt for den fordrevne Ming-keiser Yongli, som utnevnte ham til mandarin.
  • Rui Barreto (født 1552 i Portugal, i Kina fra 1610, drept 1611 til sjøs av pirater)
For det meste misjonær i India og Japan, men var en kort stund i Macao. På vei tilbake til Japan ble han drept av sjørøvere.
Nicolas Trigault
Virket i Nanjing, Hangzhou og Beijing, arbeidet for å etablere presteutdannelse i Kina. Var misjondsprokuratort i Roma, der han fikk paven til å tillate at Bibelen skulle oversettes til kinesisk, at både utenlandske og kinesiske prester kunne benytte kinesisk for Messen, Breviaret og forvaltningen av sakramentene. Rekrutterte i Europa mange nye prester for Kina, og tom også med mange bøker og matematiske instrumenter til landet. Utviklet det første systemet for romanisering av det kinesiske språk, utgav han også Æsops fabler på kinesisk.
Legbror; kateket og maler i Shanghai, Hangzhou, Nanjing, Jiangzhou i Shanxi, Kienchang i Jiangxi, og Hainan og Namyung i Guangdong.
Alvaro de Semedo
  • Alvaro Semedo (født 1585 i Portugal, i Kina fra 1613, død 1658 i Kina)
Misjonær i Japan og i Kina, der han virket i Macao, Jiangxi, Jiangnan og Zhejiang. I 1625 var han i Xi'an og beskrev den nyoppdagede nestorianske stele, i 1629 i Nanchang i Jiangxi. Misjonsprokurator i Roma 1637–1644, så i to perioder viseprovinsial i Kina. I 1650 var han en kortere tid mandsjuenes fange i Kanton. Han virket i 1657 i Hangzhou.
Misjonær i Japan i nesten 30 år, måtte dra derfra på grunn av forfølgelser, og virket deretter i mange år i Macao.
  • Johann Ureman (født i Dalmatia, i Kina fra 1616, død 1621 i Kina)
Misjonær i Nanchang i Jiangxi.
Biskop av Funai som ble apostolisk administrator av Macao 1632–1633.
Virket blant annet i Jiading, Hangzhou, Xi'an og Shanxi, og var viseprovinsial for jesuittenes misjonsprovins Kina. Som filosof og vitenskapsmann samarbeidet han med stormandarinen Li Zhizao, og de oversatte til kinesisk det sentrale verk om aristotelisk filosofi (Commentaria Collegii Conimbricensis S.J.), i tillegg til en rekke verker om kosmologi, filosofi og medisinske emner.
Illustrasjon fra Yuanxi Qiqi Tushuo Luzui (om maskiner fra Det fjerne vesten), kompilert og oversatt av Johann Schreck og hans kinesiske kollega Wang Zheng i 1627.
  • Johann Schreck (født 1576 i Tyskland, i Kina fra 1619, død 1630 i Kina)
Virket i Hangzhou og i Beijing, botaniker og astronom; oversatte naturvitenskapelige europeiske bøker. Han gjorde viktig grunnlagsarbeid for den kinesiske kalenderreform, og fikk råd i arbeidet Johannes Kepler som sendte utførlige instruksjoner og to bind av hans «Rudolfinske tabeller». Han ledet til sin død arbeidet med den kalenderreform som endre med Chongzhenkalenderen.
Virket som misjonær og astronom; var sannsynligvis kopernikaner. Hans kometobservasjoner ble publisert i verket «Observationes cometarum anni 1618 factæ in India Orientali a quibusdam S. J. mathematicis in Sinense regnum navigantibus».

Ankomst etter Tianqi-keiserens tiltreden (1620)[rediger | rediger kilde]

Virket som misjonær i Hangzhou, Ningbo, Kaifeng og i provinsen Huguang.
  • João Fróis (født 1591 i Portugal, i Kina fra 1622, død 1628 i Kina)
Virket i Hangzhou.
  • Giacomo Rho (født 1593 i Italia, i Kina fra 1622, død 1638 i Kina)
Han var i Macao da nederlandske tropper forsøkte å innta byen i 1622, instruerte befolkningen om bruken av artilleri, og bidro slik til at angrepet ble slått tilbake. Dette førte til at han og andre jesuitter ble etterspurt av Wanli-keiseren i Beijing, som hadde problemer med inntrengere langs landets nordgrense. Han virket ved keiserhoffet som astronom, og var med på å utarbeide forbedret kinesisk kalender. Hans forfatterskap kretser om astronomiske og teologiske spørsmål, man var med på å forberede Chongzhenkalenderen.
Johann Adam Schall von Bell
Konstruktør av kanoner for keiserens hær, direktør for det keiserlige astronomiske byrå, misjonær i keiserhoffet under Ming- og Qing-dynastiene, utnevnt til mandarin og gitt høye æresbevisninger, rådgiver for Chongzhen-, Shunzhi- og Kangxi-keiserne, dødsdømt (men benådet) under Oboi-perioden. Posthumt rehabilitert. Han var med på å utarbeide Chongzhenkalenderen, som er den versjon av den kinesiske kalender som fremdeles legges til grunn i det kinesiske kulturrom.
Skulle egentlig til Japan. Virket flere ganger i Macao, men misjonerte også i Siam og Vietnam; var jesuittenes misjonsprokurator i Roma.
Pater Alexandre de Rhodes, S.J.
Skulle egentlig til Japan men ble i stedet misjonær blant vietnameserne, utvist derfra to ganger og virket da i Macao, utviklet det romanske vietnamesiske skriftspråk, foreslo for Roma at man for å motvirke det portugisiske padroadosystemets mangler skulle opprette apostoliske vikariater i Det fjerne østen, arbeidet for å bygge opp nasjonale presteskap, og ble en initiativtager og stifter av «Det parisiske ytremisjonsselskap» (Missions Etrangères de Paris).
Virket blant annet i Hangzhou, Fujian og Beiling, var viseprovinsial.
  • André Palmeiro (født 1569 i Portugal, i Kina fra 1624, død 1635 i Macao)
Visitator for jesuittenes kinamisjoner og var leder av Jiadingkonferansen i 1627 der jesuittene avklarte spørsmål som blant annet den beste kinesiske terminologi men skulle benytte seg av for «Gud». Virket også i Beijing og Macao.
Andrzej Rudomina
Virket i Jiādìng og i Fuzhou, deltok på Jiadingkonferansen om annet den beste kinesiske terminologi men skulle benytte seg av for «Gud», skrev verker om kristen moral; om dygder og laster Theu che pa fou sin tou (Hjertets atten bilder) og Che fou kin tai tou (Ti bilder av den flittige og den late mann). Sammen med pater Giulio Aleni skrev han Ke to je tchao (Svar på forskjellige spørsmål, 1630) om tro, natur og matematikk, et verk som var resultat av samtaler med mandariner.

Ankomst etter Chongzhen-keiserens tiltreden (1627)[rediger | rediger kilde]

Misjonerte blant annet i Hangzhou, Kaifeng, Quanzhou (Fujian) og Nanchang (Jiangxi).
  • Etienne Faber (født 1597 i Frankrike, i Kina fra 1630, død 1657 i Kina)
Misjonær i Shanxi og Shaanxi.
Misjonær i Nanchang i Jiangxi,ble drept der under mandsjuenes erobring av byen.
  • Bento de Matos (født 1600 i Portugal, i Kina fra 1630, drept av pirater 1651 til sjøs)
Misjonær i Sørkina på Hainan og i vietnamesiske Cochinkina.
Han virket fra 1633 i Hunan og fra 1634 i Fuzhou.
  • Michel Trigault (født 1602 i Frankrike, i Kina fra 1630, død 1667 i Kina)
Virket først i Xian og så i Jiangzhou.
Virket i Shanghai, Shaanxi og Fujian.
Virket i Fuzhou, Puzhou i Shanxi, Shaanxi, Xi'an og Yenping i Fujian.
Virket i Shaanxi, Shandong i Macao, Xi'an og Gansu.
Virket i Macao og Kanton.
Østkirken (Dongtang) i Beijing, bygd i 1904 etter at den opprinnelige var blitt ødelagt.
Virket først i Macao og så i provinsene Fujian, Jiangxi og i Sichuan. Der ble han arrestert og sendt til Beijing, der han ble holdt i fangenskap. Fangenskapet ble mildt og etterhvert ble han fri; han omvendte mange til katolisismen der. Han fikk også en tomt i byen der han bygde Dongtang-kirken. P. Buglio oversatte Thomas av Aquinos «Summa Theologica» og hele den katolske messe – det romerske missale – til kinesisk, likeså flere andre sentrale kirkelige tekster. Han assisterte pater Schall i arbeidet med den kinesiske kalenderreform. I Den forbudte by utfoldte han også sine talenter som musiker; blant annet med «Shengmu xiao rike» (Det lille officium for Den hellige Jomfru.
Rektor for seminaret i Macao, hadde særlig ansvar for nydøpte kinesere.
Virket i Hangzhou, Shanghai og Changshu.
  • Nikolaus Fiva (født 1609 i Sveits, i Kina fra 1637, død 1640 i Kina)
Hans misjonærvirke var i Nanjing og i Hangzhou.
  • João Monteiro (født 1602 i Portugal, i Kina fra 1637, død 1648 i India?)
Virket i Jiangxi og Zhejiang.
  • Michael Walta (født 1606 i Tyskland, i Kina fra 1638, død 1644 i Kina)
Virket i Hangzhou, Nanjing, Beijing, Jiangzhou og fra 1642 i Puzhou.
Samarbeidet med pater Buglio i Sichuan og Beijing. Dødsdømt, men ikke henrettet.
Misjonerte for det meste på Hainan og var så rektor i Macao.
  • Matias da Maia (født 1616 i Portugal, i Kina fra ca. 1641, død 1667 til sjøs)
Virket i Macao, på Hainan og i Ganzhou i provinsen Jiangxi.
Grunnla mange menigheter i Shanghai-området med hjelp fra enkefru Candida Xu, som også finansierte flertallet av de mange titalls kirker og kapeller. Han opprettet også konfraterniteter for kateketer. Han underviste i de kinesiske klassikere. Han var også dyktig kartograf. Dessuten forfattet han flere viktige verker, blant annet «Tianzhu shengjiao shijie quanlun shengji» om de ti bud.
Kart over Kina, tegnet av p. Boym
Misjonerte på Hainan og forfattet et stort geografisk verk, ledsaget Ming-pretendenten og var med på å omvende mange av hans familie og hoff. Keiseren sendte ham til Europa for å søke pavens og de europeiske fyrsters støtte i kampen mot Qing-styrkene som trengte sørover. Oppdraget mislyktes.
En av tittelsidene til p. Martinis verk Novus Atlas Sinensis
  • Martin Martini (født 1614 i Italia, i Kina fra 1643, død 1661 i Kina)
Misjonerte blant annet i Hangzhou, arbeidet for Ming-pretendenten og ble ming-mandarin, laget et kart over Kina av høy kvalitet, dro til Roma og fikk utvirket pavelig godkjennelse av jesuittenes akkomodasjonslinje i ritespørsmålene.
  • Miguel Monteiro (født 1625 i Macao, ble jesuitt i 1643, død 1704 i Macao)
Professor og prefekt for presteseminaret i Macao.

Qing-Kina: Ankomst etter Shunzhi-keiserens tiltreden (1644)[rediger | rediger kilde]

Shunzhi-keiseren (1644–1661)
Legbror, sønn av koreaner og kineser. Virket i Shanghai og Shanxi, og som prokurator i Macao)
virket i India, og senere i Macao, Tonkin, Hainan, Guangzhou, Beijing, Japan, Shansi-Shensi og Hukwang. Han skrev en rekke skrifter om avlat, bønn, meditasjon og åndelig veiledning, blant annet Zhenfu zhilu og Shansheng fuzhong zhenglu .
virket i Macao, Jiangnan, Hangzhou, Nanjing, Beijing, Madsjuria, Yunnan, Hainan og Guangdong. Som matematiker introduserte kan kineserne for logaritmer, forfattet verker on solflekker og solformørkelser.
  • Manuel Jorge (født 1621 i Portugal, i Kina fra 1651, død 1677 i Kina)
Virket i Hangzhou og særlig i Nanjing (der han bygde en kirke) og Huai'an.
Krysset frontlinjene mellom Koxinga og mandsjuene på vei til Amoy i Kina. Senere dro han videre til misjonene i provinsen Jiangxi.
Virket blant annet i Shanghai, Huai'an og i Nanjing. Han var jesuittermisjonens viseprovinsial 1666–1669 og 1672–1673. I Nanjing konverterte han visekongen til katolisismen.
St. Pauls universitetskollegium lå i tilknytning til dagens kirkeruin São Paulo i Macao
  • Inácio Sanga (født i 1631 i Macao, jesuitt fra 1652, forlot Macao ca. 1680, død 1688 i Kambodsja)
Minister for jesuittenes kollegium St. Paul i Macao, senere misjonær i Kambodsja.
Virket for det meste i Siam, men var jesuittenes visitator for Kina og Japan 1670–1674, med base i Macao.
  • Humbert Augery (født 1618 i Frankrike, i Kina fra 1656, død 1652 i Kina)
Virket i Shanghai men for det meste i Hangzhou, og var jesuittenes vise-provinsial i en periode.
  • Jean Forget (født 1609 i Frankrike, i Kina fra 1656, død 1660 i Kina)
Virket på øya Hainan og døde i Qiongshan der.
Virket blant annet i Jiangnan der kinesiske katolske kvinner hjalp ham grunnlegge menigheter, senere i Xian, var viseprovinsial, grunnla presteseminar i Nanjing.
  • Adrien Greslon (født 1618 i Frankrike, i Kina 1656–1670, død 1696 i Frankrike)
Virket i Jiangxi, og etterlot seg to verker.
Fra hans hånd er bevart Lettre Dv R. P. Iacqves Le Favre De La Compagnie De Iesvs, Av P. Procvrevr de la Prouince de France, & des Missions d’Orient de la mesme Compagnie Svr Son Arrivée à la Chine, & l’estat present de ce Royaume.
  • Jacques Motel (født 1619 i Frankrike, i Kina fra 1656, død 1692 i Kina)
Virket særlig i Huguang, der han grunnla flere misjonsmenigheter. Forfattet den kateketiske rettledningen «Shengxi guiyi» (1689) om dåpsundervisning og dåpshandlingen, som blant annet forklarer at enhver (også legfolk) er tillatt og forpliktet til å administrere dåpens sakrament «in articulo mortis» (dødsfaresituasjoner).
  • Edmond Poncet (født ca. 1613 i Frankrike, i Kina og Cochinkina fra 1656, død 1667 i Macao)
  • Joseph François Tissanier (født 1618 i Frankrike, i Kina 1656–1657 og fra 1683, død 1688 i Macao)
Virket mest i Vietnam og Siam, men var deretter visitator for jesuittenes Kinamisjoner.
  • Louis Gobet (født 1609 i Italia, i Kina fra 1657, død 1661 i Kina)
  • Claude Motel (født 1618 i Frankrike, i Kina fra 1657, død 1671 i Kina)
Virket i Hangzhou, Shaanxi og Ganzhou.
Pater Ferdinand Verbiest, S.J.
Forsøkte forgjeves å forsvare pater Adam Schall, som ble dødsdømt i Oboi-perioden. Underviste Kangxi-keiseren i matematikk og ble en av hans nære rådgivere. Direktør for det keiserlige astronomiske byrå. Utgav et stort antall verker om astronomi og andre naturvitenskaper, og dessuten viktige teologiske verker.
Virket i Jiangzhou i Shansi og i Xi'an i Shaanxi, og derfra dro han sammen med pater Grueber til Agra. På veien møtte de to den femte Dalai Lama, de var sannsynligvis de første europeere som gjorde det.
Philippe Couplet tok med på et besøk en av de første kinesere man vet har besøkt Europa: Michael Shen Fu-Tsung.
  • Philippe Couplet (født 1623 i Belgia, i Kina 1659–1680, død 1693 til sjøs nær Goa)
Virket som misjonær i Jiangxi, Fujian, Huguang, Zhejiang, i byene Nanjing og Suzhou, og på øya Chongming. Forfattet en katekisme og andre trosbeskrivelser på kinesisk. Var misjonsprokurator en periode i Roma, der han forgjeves forsøkte å få fornyet tillatelsen til å tillate messefeiring på det kinesiske språk. Utgav i Europa Confucius Sinarum Philosophus (1687), som inneholdt de første latinske oversettelser av tre av de fire konfucianske klassikere og en gjennomgang av kinesisk historie, og Historia nobilis feminæ Candidæ Hiu christianæ Sinensis om den store kvinnelige misjonsvelgjører Candida Xu. Arbeidet for å rekruttere lærde franske jesuitter til kinamisjonene, og kunne bringe med seg tilbake til Kina mange nye misjonærer.
Virket i Beijing der han ble gjort til mandarin, og deretter i Shandong.
  • André Ferrão (født ca. 1625 i Portugal, i Kina fra 1659, død 1661 i Kina)
Virket i Huai'an i Jiangsu, og i Fuzhou.
Den femte Dalai Lama etter en skisse av p Johann Grueber, 1666
  • Johann Grueber (født 1623 i Østerrike, i Kina 1659–1661, død 1680 i Ungarn)
Virket ved det astronomiske byrå ved keiserhoffet. Da han grunnet en nederlandsk blokade måtte reise landeveien til India kom han via Lhasa og Tibet over Himalaya, og hans nedtegnelser gav Vesten de første brukbare informasjoner om Lhasa, opplysninger som skulle stå seg i to hundre år som omtrent de eneste man hadde derfra.
Prospero Intorcetta, maleri fra 1671
Virket først i Jiangxi, og etter prokuratoroppdrag i Roma havnet han etter hvert i Hangzhou der han var av stor betydning. Der arbeidet han med opprettelsen av et presteseminar. Han var en svært produktiv oversetter og forfatter: Han utferdiget latinske oversettelser av de kinesiske klassikere og oversatte til kinesisk jesuittenes ordensregel og den hellige Ignatius av Loyolas Åndelige Øvelser. Han forfattet også et langt skriv til forsvar av jesuittenes innstilling til de kinesiske riter, og utviklet forbedrede trykkemetoder i Kina.
Virket i Guangdong, Jiangxi og Hainan, blant annet som superior.
Etter to år på øya Celebes kom han til de kinesiske provinser Shanxi og Henan. Senere ved keiserhoffet i Beijing som matematiker, og ble del av den gruppen lærde jesuitter som Kangxi-keiseren omgav seg med. De siste ni år av sitt liv var han i Shanxi.Han var medforfatter av "Confucius, Sinarium Philosophus, og forfattet den store kinesisk-latinske ordbok «Wentse-Ko».
  • António Lopes (født 1618 i Portugal, i Kina fra senest 1660, død 1677 i Macao)
Virket på Hainan og i Macao.
  • António de Torres (født 1592 i Spania, i Kina 1660–1669 og fra 1675, død 1680 i Kina)

Ankomst under regentstyret under Kangxi-keiserens barndom (1661–1669)[rediger | rediger kilde]

Virket som misjonær i Kanton og så i misjonsledelsen i Macao.
  • Manuel de Pereira (født ca. 1637 i Portugal, i Kina senest fra 1663, død 1681 i Kina)
  • Germain Macret (født 1620 i Frankrike, i Kina fra senest 1664, død 1676 i Kina)
Virket i Jiangxi, Huguang, Macao (blant annet som rektor ved presteseminaret), Fuzhou og en kort stund i Vietnam.
Etter flere år i Siam, Tonkin og som misjonsprokurator i Roma virket han i mange år i Macao.
  • Jean de Haynin (født 1633 i Belgia, i Kina fra 1667, død 1682 i Macao, 45 år gammel)
Virket i Macao til sin død.
  • Lodovico Azzi (født 1635 i Italia, i Kina fra 1668, død 1690 i Kina)
Misjonær og arkitekt som virket i og nær Macao og Kanton.

Ankomst etter Kangxi-keiserens maktovertakelse (1669)[rediger | rediger kilde]

Det keiserlige stjerneobservatorium i Beijing
Direktør for det keiserlige astronomisk-matematiske byrå, ble utnevnt til mandarin. Ingeniør; bygde blant annet en liten dampdrevet vogn til Kangxi-keiseren. Avslo bispeutnevnelse til Beijing.
Thomas Pereyra
  • Thomas Pereyra (født 1645 i Portugal, i Kina fra 1672, død 1708 i Kina)
Virket ved det keiserlige hoff blant annet som musiker og astronom. Orgelbygger og kirkebygger i Beijing. Keiserlig tolk ved forhandlingene om Nertsjinsk-traktaten. Fungerende direktør for det keiserlige astronomisk-matematiske byrå.
  • Aleixo Coelho (født 1626 i Portugal, i Kina 1675 til ca. 1691, martyrdrept ca. 1695 i Kambodsja)
  • Juan Miguel de Irigoyen (født 1646 i Spania, i Kina 1678 til 1685, død 1699 på Filippinene, 42 år gammel)
  • Emanuele Laurifice (født 1646 i Italia, i Kina fra 1679, død 1685 i Kina)
Virket i Shanghai, Jiangzhou i Shanxi, Xi'an, Songjiang, Nanjing og Hangzhou.
  • José Monteiro (født 1646 i Portugal, i Kina fra 1680, død 1720 i Macao)
Misjonerte blant annet i Huguang, Nanchang i Jiangxi og i Fuzhou. Ble drevet i eksil til Kanton av keiseren i 1707. I to perioder var han viseprovinsial i Kina. Kongen av Portugal nominerte ham til biskop i Nanjing, men dette ble ikke bekreftet av Roma.
Misjonerte i Kanton og Fatshan, ble apostolisk vikar for Guizhou.
«Båtreise på floden nedenfor buddhisttempelet», av Wu Li, malt mellom 1690 og 1710.
  • Wu Li (født ca. 1632 i Kina, jesuitt fra 1682 og presteviet 1689, død ca. 1718 i Kina)
Av gammel familie av lærde, kjent som maler og dikter. Han fikk malerutdannelse i syv år i Macao, og som maler regnes han som en av «Det tidlige Qing-dynastis seks klassiske mestere». En av hans forfedre var den neo-konfucianske embedsmann og filosof We Ne (1372–1427). Virket i katolske landsbyer rundt sine hjemlige trakter mellom Shanghai og Nanjing.
  • Francisco Pinto (født 1662 i Portugal, i Kina fra ca. 1682, død 1731 i Macao)
Virket i Xi'an i Shaanxi, Yenping i Fujian, Hangzhou, Hebei, Jinan i Shandong, Songjiang, Zhengding, på øya Chongming, og i Macao.
  • Jerónimo Sá (født i 1659 i Macao, jesuitt fra 1682, død 1691 i Macao)
Engelskættet legbror i Macao.
Virket i Kanton, Shaanxi og Guilin. Han var visitator av jesuittenes kinamisjoner.
Misjonerte i provinsen Guangdong og på øya Hainan.
  • Manuel Mendes (født 1656 i Portugal, i Kina fra 1684, død 1741 i Macao)
Virket i Nanchang, Jiangnan, og Shanghai og Macao.
  • Antonio Posateri (født 1640 i Italia, i Kina fra senest 1684, død 1705 i Kina)
Misjonær i Guangdong, Shanghai, Nanjing, Shaanxi og Gansu. I 1696 ble han den første apostoliske vikar i Shanxi, men døde før han ble bispeviet.
Kangxi-keiseren (1661/1669-1722)
  • Miguel do Amaral (født 1657 i Portugal, i Kina 1685 til 1694, død 1730 i Portugal)
Virket i Jinan, Zhengding og i Fujian. Kong João V av Portugal ha ham til biskop av Fuzhou, men ettersom paven nektet å opprette noe nytt bispedømme i Kina ble dette ikke noe av.
  • Alessandro Cicero (født 1639 i Italia, i Kina ca. 1685 og fra 1691, død 1703 i Kina)
Ble biskop av Nanjing.
På dette kartet fra 1734 er nordgrensen mellom Kina og Russland markert omtrent slik Nertsjinsktraktaten hadde fastlagt den.
Tilknyttet det keiserlige hoff av Kangxi-keiseren, ledsaget keiseren på reiser og felttog, foretok geografiske beregninger og språkstudier, og ble brukt i det keiserlige diplomati, forhandler/tolk for kineserne for Nertsjinsk-traktaten. Sentral for at keiseren gav sitt toleranseedikt for kristendommen i 1692.
  • François Noël (født 1651 i Frankrike, i Kina 1685–1703 [med korte avbrudd], 1707–1708 og 1716-17??, døde 1729 i Frankrike)
Misjonær blant annet i Kanton, Shanghai og Nanchang, ble sendt som misjonsprokurator til Roma der han engasjerte seg for jesuittenes syn i ritestriden, uten fremgang. Etter en tid i Kina sendte Kangxi-keiseren han som sin sendemann til Roma, igjen til fordel for jesuittenes misjonsmetoder. Utgav en rekke av de kinesiske klassikere på latin i egen oversettelse: Sinensis Imperii Libri Classici Sex.
  • Antoine Thomas (født 1644 i Belgia, i Kina fra 1685, død 1709 i Kina)
Direktør for det keiserlige astronomisk-matematiske byrå, utviklet på keiserlig oppdrag et kartverk for områdene rundt Beijing, leder for de franske jesuitter i hovedstaden, utgav en lang rekke vitenskapelige verker og engasjerte seg sterkt i ritestriden for jesuittenes metoder.
  • He Tianzhang (født 1667 i Macao, jesuitt fra 1686, død 1736 i Kina)
Misjonære i Nanjing, Jiangzhou i Shanxi, Beijing, Tartaria, Kanton (kort eksil), Yuwei i Shanxi, Liaodong og Henan.
  • Thomas da Cruz (Gong Shangshi, født 1666 i Kina, jesuitt fra 1686, død 1745 i Kina)
Virket i Shanghai Songjiang, Fuzhou og Tartaria.
Illustrasjonsplate fra p. Joachim Bouvets Etat présent de la Chine (1697).
  • Joachim Bouvet (født 1656 i Frankrike, i Kina fra 1687, død 1730 i Kina)
Engasjert av Kangxi-keiseren sammen med pater Gerbillon som keiserens lærere i europeisk naturvitenskap og filosofi. Ble sendt av keiseren til Frankrike for å rekruttere flere jesuitter, og med en storslagen bokgave til kong Ludvig XIV. Tilbake i Kina gikk han i gang med figuristiske studier for å kunne tilbakevise det forbud mot de kinesiske riter som de apostoliske vikar av Fujian, msgr. Charles Maigrot, hadde utstedt. Med dette for øye grunnla han og en rekke andre franske jesuitter et slags apostolisk akademi. Ledende utvikler av figurismen. Bouvets prosjekt fikk en avgjørende knekk da den pavelige legat Charles-Thomas Maillard de Tournon fordømte et av Bouvets verker («Tianxue benyi», om himmellærens sanne opprinnelse). Fortsatte med keiserens velsignelse å forske på det klassiske verk Yijing.
Virket som misjonær i Kanton, Jiangxi, Hainan, Huguang, Shanxi, og så i Shaanxi.
  • Jean de Fontaney (født 1643 i Frankrike, i Kina 1687–1699 og 1701 til 1702, død 1710 i Frankrike)
Ledsaget to grupper franske jesuitter, «Mathématiciens du Roy», til Kina, virket blant annet i Beijing og Kanton.
  • Louis Le Comte (født 1655 i Frankrike, i Kina 1687–1691, død 1748 i Frankrike)
Misjonerte i Ningbo og Beijing, utmerket seg som astronom, naturalist og geograf. Etter hjemkomst til Frankrike ved han ordenens prokurator for kinamisjonene. Hans verk Nouveau mémoire sur l'état présent de la Chine fra 1696 skapte debatt om de kinesiske riter.
En av de franske «Mathématiciens du Roy», ble titulærbiskop og apostolisk vikar av Guizhou, en betydelig sinolog og matematiker. Han var motstander av sine jesuittiske medbrødres metoder under ritestriden i Kina.
  • Diogo Vidal (født 1660 i Portugal, i Kina 1688–1701, død 1704 til sjøs)
Virket i Fujian, Guangdong, Guangxi og Tonkin (Vietnam) der han ble fengslet og senere utvist.
  • João Pacheco (født 1668 i Macao, jesuitt fra 1688, død 1725 i Macao)
Misjonær av japansk bakgrunn, virket på Hainan og i Fatshan og Kanton.
Virket i Kanton, Wuchang, Zhengzhou, og Beijing (der han var rektor for jesuittkommuniteten), og i Qinjiang. Han var visitator av misjonene i Kina.
Misjonerte i Huai’an, Nanjing, Songjiang, Shanghai, og virket etter 1712 mest i Macao.
Virket i Ganzhou i Jiangxi.

Etter Kangxi-keiserens toleranseedikt (1692)[rediger | rediger kilde]

Virket på Hainan, Liuzhou, Fatshan og i Macao.
  • Pedro da Costa (født 1654 i Portugal, i Kina fra ca. 1693, død 1696 i Kina)
Virket antagelig stort sett i Macao.
  • Carlo Amiani (født 1661 i Italia, i Kina fra 1694, død 1723 i Kina)
Misjonerte i Tingzhou i Fujian, Ganzhou i Jiangxi og var deretter i Macao.
Fuxi – figuristene mente han kunne ha vært identisk med den bibelske patriark Enok.
Teolog som arbeidet med figurismen, misjonær blant annet i Wuchang, Changsha, Guilin og Guangxi.
  • Antonio Faglia (født 1663 i Italia, i Kina fra 1694, død 1706 i Kina 43 år gammel)
  • Giampaolo Gozani (født 1659 i Italia, i Kina fra 1694, død 1732 i Macao)
  • João de Sá (født i 1672 i Portugal, i Kina fra 1694, død 1731 i Kina)
  • Kilian Stumpf (født 1655 i Tyskland, i Kina fra 1694, død 1720 i Kina)
Direktør for det keiserlige astronomisk-matematiske byrå, rektor for jesuittkollegiet i Beijing, visitator for misjonene i Det fjerne østen. Kraftig engasjert i ritestriden som jesuittordenens notar og prokurator for ritespørsmålene.
Virket først på øya Shangchuan og i byen Fatshan, og engasjerte seg i ritestriden for å få gjennomslag for jesuittenes synsmåter, men forgjeves. Ved keiserhoffet i Beijing gjorde han viktig arbeid innen vitenskapene navigasjon, astronomi og kartografi. Han fikk portugiserne til å seile direkte fra Kapp det gode håp til Sundaøyene uten å legge kursen om Mosambik og Goa. Han gjorde et stort arbeid med å kartlegge Det kinesiske rike, og som matematiker førte hans innsats til at han ble utnevnt til president for Det keiserlige matematisk-astronomiske byrå og til instruktør for tronarvingen.
  • António Lopes (født 1669 i Portugal, i Kina fra senest 1696, død 1699 i Macao)
  • Carlos de Rezende (født 1664 i Portugal, i Kina fra 1696, død 1746 i Kina)
Han virket først i 28 år i Zhengding i Hebei, og deretter i 22 år i Beijing. Kong João VI av Portugal foreslo i 1711 at han skulle bli utnevnt til biskop av Xi'an, men paven nektet å opprette enda et bispedømme i Kina.
Han virket i Fujian og deretter i Shanxi. Under 1724-forfølgelsen måtte han søke eksil i Kanton, der han viet seg til barnearbeidet.
Virket i Jiangxi, Ningbo i Zhejiang, og til slutt ved det keiserlige hoff i Beijing.
  • António da Costa (født ca. 1662 i Portugal, i Kina fra 1698 til ca. 1730, død 1734 i Goa)
Porten til Zhalangravfeltet i Beijing, der pater Dolzé om en rekke andre jesuitter ble begravet.
  • Charles Dolzé (født 1663 i Frankrike, i Kina fra 1698, død 1701 i Tartaria eller i Beijing)
Virket i Kinas indre.
Illustrasjon fra synagogen i Kaifeng, bygd på pater Jean Domenges skisser.
  • Jean Domenge (født 1666 i Frankrike, i Kina fra 1698, død 1735 i Kina)
Han huskes særlig for sine forsøk på å få verifisert det antatte nærvær av jøder i storbyen Kaifeng i provinsen Henan. Gjorde detaljerte skisser over det man antok var en jødisk synagoge der, beskrev synagogegudstjenesten, som han hadde overvært, med lesninger fra Mosebøkene.
  • Philibert Geneix (født 1667 i Frankrike, i Kina fra 1698, død 1699 i Kina)
  • Giovanni Laureati (født 1666 i Italia, i Kina 1698–1702, 1709–1720, og fra 1722, død 1727 i Macao)
Virket blant annet i Fatshan, Kanton og på øya Sancian nær Macao. I 1702 ble han sendt til Filippinene, men kom tilbake til Kina i 1709. Grunnla presteseminaret São José i Macao for den kinesiske viseprovins. Senere virket han i Huguang (i Hankou) og i Fuzhou, Amoy og Putian (da Hinghua) i Fujian, og senere i Kaifeng og Yenping. Då ble han tilknyttet keiserhoffet i Beijing. Keiseren sendte ham som sin legat til Kanton i 1721. Fra 1722 til 1725 var han i Nanchang i Jiangxi, og måtte i eksil til Kanton i 1725.
Dominique Parrenin
Virket i Beijing, der han grunnla en latinskole i Beijing for unge mandsjuiske diplomater. Under Yongzheng-keiseren, som tillot forfølgelser av de kristne, virket han fra sin posisjon ved hoffet for kirkens videre eksistens i Kina, og omvendte den fyrstelige mandsjufamilien Sunu (Sourmiana) til katolisismen. Han var med på å utvikle et stort kartverk over Kina på keiserens bestilling. hadde ved sin omfattende korrespondanse med europeiske lærde med på å styrke den fremdeles unge vitenskap sinologien. I Kina forsøkte han å utbre kjennskap om de nyeste kunnskaper innen anatomien.
Lenge tilhenger av figurismen, misjonerte blant annet i Raozhou i Jiangxi og i Jianzhang, virket ved hoffet i Beijing sammen p. Joachim Bouvet. Senere i Jiujiang, Kanton og Macao.
Han spilte en nøkkelrolle i den første fullstendige kartografering av Kina fra begynnelse til slutt (1708-1717), støttet av Kangxi-keiseren.
Trykket brev fra d'Entrecolles om porselensproduksjonen i Jingdezhen, 1712
Virket i Nanchang, Jaozhou, Jingdezhen og så Jiujiang. Han beskrev utførlig den kinesiske produksjon av porselen i brev til Europa. Han var generalsuperior for den franske jesuittmisjon i Kina fra 1707 til 1719, og var så atter i Jaozhou, Jiujiang og fra 1719 i Beijing.
Han virket som astronom i og støttet den teologiske skoleretningen figurismen, var misjonær i Jiangxi og i byene Nanzhang og Fuzhou. Da det antifiguristiske press ble for stort, bestemte Foucquet seg for å tre ut av ordenen og forlate Kina. Han tok med seg sitt store kinesiske bibliotek (4000 bøker).
Virket som farmasøyt og lege ved hoffet i Beijing, under sin tid der døpte han et barnebarn til Kangxi-keiseren.
Han virket i Shanghai og i Songjiang, der han drev en katolsk skole.
Virket i Kanton.
  • Bernard Rodes (født i 1646 i Frankrike, i Kina fra 1699, død 1715 i Kina)
Lekbror, dyktig farmasøyt og lege ved det keiserlige hoff, helbredet Kangxi-keiseren og ble en av hans livleger.

Ankomst 1700–1706[rediger | rediger kilde]

Diktet Over den frosne elv, kalligrafert av Kangxi-keiseren selv
Virket i Fuzhou.
  • Antoine Chomel (født 1668 i Frankrike, i Kina fra 1701, død 1702 i Kina)
Han var medlem av det franske akademi, men rakk ikke å virke vitenskapelig i Kina ettersom han døde etter ett år der.
Virket i Ningbo og Hangzhou og ble en eksponent for den såkalte figurismen. Senere virket han i Jiujiang, Guangzhou og Macao.
Han var anti-figurist (kalte deres prosjekt som «enokistenes kabbala»), engasjerte seg i Ritestriden, drev kartografisk arbeid for keiseren, og bidro til pp. Régis' og de Maillas «Y-King: Antiquissimus Sinarum Liber»
  • Barnabé Loupias (født i Frankrike, i Kina fra 1702 til 1708 og fra ??, død 1736 i Macao)
  • Claude Jacquemin (født 1669 i Frankrike, i Kina fra 1703 til ?, død 1734 i ?)
Kildene gir ikke en fullstendig oversikt over hvor han virket, men han var i alle fall på øya Chongming og andre steder i Jiangnan.
Han virket i Kanton, Jiujiang (i Jiangxi) og i Beijing. Han utgav kart over Henan, Jiangnan, Zhejiang, Fujian og Taiwan. Han skrev Histoire générale de la Chine og bøker om kinesisk fromhet. Han introduserte andakten til Jesu hellige hjerte i Beijing.
Virket ved keiserhoffet i Beijing som skulptør, arkitekt og maler. Han konstruerte de franske jesuitters residenser i Kanton og Beijing.
  • António Ferreira (født 1671 i Portugal, i Kina fra 1704 til etter 1722, død 1743 i Goa)
  • Manuel Telles (født 1676 i Portugal, i Kina fra 1704, død 1715 i Kina)
Han var en viktig bidragsyter til den kartografiske utforskning av det kinesiske rike, og var rektor for Nantang-kirken i Beijing.
Virket for det neste i Beijing. Fra 1721 til 1725 var han Kinas ambassadør i Portugal.
  • Romain Hinderer (født 1668 i Frankrike, i Kina fra 1706, død 1744 i Kina)
Virket i Guangdong, men ble så kalt av Kangxi-keiseren til Beijing. Han ble engasjert i keiserens store kartleggingsprosjekt, og reiste i hele landet. Under forfølgelsen i Tonkin var han i området og hjalp jesuitter som ble arrestert der. Under forfølgelsene i Kina i 1724 satt han fanget i Zhejiang. Han grunnla også en kongregasjon. Som misjonær var han også i Hangzhou, Kanton, Yunnan og i Changshu.

Etter kunngjøringen av Klemens XIs dekret Cur Deus optimus (1707)[rediger | rediger kilde]

Virket for det meste i Kanton og Jiangxi.
Viet sitt liv til innsatsen for foreldreløse barn i Kanton.

Etter kunngjøringen av Klemens XIs dekret Ex illa die (1715)[rediger | rediger kilde]

  • Luís de Caldas (født 1689 i Portugal, i Kina ca. 1715 til ca. 1721, død før 1725 i India)
Vårens fredfylte budskap, silkemaleri av p. Giuseppe Castiglione.
Virket ved det kinesiske hoff i Den forbudte by i Beijing som maler og kunstner. Bragte perspektivmaling til gjennombrudd i Kina, og gjorde oljemaling til en viktig teknikk. Utformet flere palasser i de keiserlige haver i Det gamle sommerpalasset.
Direktør for det keiserlige astronomisk-matematiske byrå. Forfattet mange matematisk-astronomiske verk på latinsk og kinesisk. Da det under Yongzheng-keiseren utbrøt kristenforfølgelse, var han takket være sin stilling i stand til å dempe forfølgelsene.
  • Caetano Lopes (født 1690 i Portugal, i Kina 1716 til 1730, død 1735 i India)
  • Manuel Pinto (født 1690 i Portugal, i Kina fra 1716, død 1743 i Macao)
  • Josef Ridler (født i 1678 i Tyskland, i Kina fra ca. 1716, død 1715 til sjøs mellom Macao og Goa)
  • Jean-Baptiste Simon Gravereau (født 1690 i Frankrike, i Kina 1717 til 1722, død i Frankrike)
  • Francisco Alberto (født 1695 i Portugal, i Kina 1718 til ca. 1750, død 1761 i Portugal)
  • Balthasar Miller (født 1683 i Friaul/Østerrike, i Kina fra 1718 til ca. 1725, død 1741 i Slavonia/Østerrike)
Mekaniker ved det keiserlige hoff i Beijing, fra 1737 tilbake til Macao, og ble der til han ble arrestert i 1762 og ført til fengsel i Lisboa.
Han virket som kunstner ved det keiserlige hoff i Beijing, og konstruerte sammen med p. Fridelli Dongtang-kirken i Beijing. Han var en av malerne som sammen med p. Castiglione fikk stor betydning for kinesisk malekunst.
  • Antoine Gaubil (født 1689 i Frankrike, i Kina fra 1722, død 1759 i Kina)
Virket som historiker og astronom i Beijing til sin død, ledet en skole som underviste kinesere i latin med tanke på deres diplomatiske kontakt med Russland, offentliggjorde i Paris bøker om kinesisk astronomihistorie og oversettelser av kinesiske historiske kilder. Blant de siste var Djengis Khans historie (1739), Shujing (Shoo-king, 1770) og deler av Tang-dynastiets annaler.
Virket i Beijing, Hankou og i Kanton.
  • Joseph Labbe (født 1677 i Frankrike, i Kina fra 1722, død 1745 i Macao)
Virket i Kanton, grunnla presteseminar i Macao, og var senere misjonær i Huguang og i Jiangxi.

Ankomst etter Yongzheng-keiserens tiltreden (1723)[rediger | rediger kilde]

Yongzheng-keiseren (1723–1735) i hoffdrakt
Virket i Macao og Nanjing; døde martyrdøden ved å bli strupt ihjel (kvalt).
Virket i Beijing der han lenge var superior for byens og så hele landets franske jesuitter.
Misjonær i Huguang og Jiangnan.
  • Philipp Sibin (født 1679 i Tyskland, i Kina fra 1732, død 1759 i Kina)
  • Gabriel Boussel (født 1699 i Frankrike, i Kina 1733 til 1762, død 1764 til sjøs)
Virket ved hoffet i Beijing.
  • Pierre Foureau (født 1700 i Frankrike, i Kina fra 1733, død 1749 i Kina)
Virket i Beijing.

Ankomst etter Qianlong-keiserens tiltreden (1735)[rediger | rediger kilde]

Ankomst 1735–1739[rediger | rediger kilde]

Qianlong-keiseren (1735–1796), av hoffmaleren Giuseppe Castiglione S.J..
  • Anton Gogeisl (født 1701 i Tyskland, i Kina fra 1736, død 1771 i Kina)
Visedirektør for det keiserlige astronomiske byrå; medforfatter av et kinesisk astronomisk verk på 35 bind. Utnevnt til mandarin av Qianglong-keiseren.
Han virket i Huguang, Changzhou, Wuhu og på øya Chongming, og ble biskop av Nanjing, men måtte residere i Beijing; sør i landet kunne han bare bevege seg i det fordekte på grunn av kristendomsforbudet. Hans innsats blant fiskere og folk i de fattige lag var stor.
Virket i Beijing.
Mongollederen Erdeni portrettert av hoffmaleren Jean Denis Attiret omkring 1755
En av de fremste hoffmalerne i Beijing. Etter Qianlong-keiserens ønske oppgav han sin europeiske stil og begynte å male akvareller på kinesisk manér. Dette lyktes han i så godt at han sammen med kinesiske malere dannet en egen skoleretning innen kinesisk malerkunst. Han ble utnevnt til mandarin av 3. klasse, men Attiret avslo og bad keiseren om heller å beskytte kirkens religionsfrihet, noe som ville glede ham langt mer..
Visedirektør for det keiserlige astronomisk-matematiske byrå.
Direktør for det keiserlige astronomisk-matematiske byrå. Hans innflytelse ved hoffet kom den forfulgte kirke til gode. Han var visitator 1751-58 og provinsial 1757-62 og 1766-74 for jesuittene i Det fjerne østen. Han stod i dialog med lærde i Europa og etterlot seg mange astronomiske, geografiske og topografiske verker, blant annet «Observationes astronomicae ab anno 1717 ad annum 1752 a PP. Societatis Jesu Pekini Sinarum factae».
  • João de Loureiro (født 1717 i Portugal, i Kina fra 1738 til 1742, og fra 1777 til 1781, død 1791 i Portugal)
Mesteparten av hans virke i Øst-Asia var i Indokina; men hans kunnskaper innen naturmedisinske planter, som botaniker og naturforsker (paleontologi) ble også utfoldet under hans første periode i Kina med base i Macao og annen periode med base i Kanton. Noen av hans verker skrev han på kinesisk.
Musikklærer for de keiserlige prinser ved Qianlong-hoffet, var med på Qianlong-keiserens ambisiøse prosjekt å lage en femspråklig ordbok, som skulle gjengi de kinesiske ord på tysk, fransk, italiensk og portugisisk. Han forfattet også et forsvarsskrift som imøtegikk kritikk mot jesuittenes Kinamisjon.
Virket i dobbelprovinsen Huguang, både i Hubei og Hunan.

Ankomst 1740–1749[rediger | rediger kilde]

Illustrasjon av kinesisk fyrverkeri, basert på pater Pierre Nicolas d'Incarvilles beskrivelser.
Virket ved keiserhoffet i Beijing, der han prøvde å konvertere keiseren. Han er kjent for viktig botanisk forskning.
Tilknyttet det kinesiske keiserhoff som musiker.
Misjonær i Nanjing. Da det i 1747 brøt ut kristenforfølgelse ble han kastet i fengsel, mishandlet, og dømt til døden; ble strupt ihjel (kvalt).
  • Michel Benoist (født 1715 i Frankrike, i Kina fra 1744, død 1774 i Kina)
Virket som vitenskapsmann og ingeniør ved hoffet i Beijing. Han er mest kjent for de fontener og andre vannkonstruksjoner han utførte for keiseren. Han foretok også astronomiske studier og viste keiseren hvordan man benytter et teleskop. Han laget også et verdenskart og et kart over Kina og omliggende områder. Han satte i stand et trykkeri som keiseren hadde mottatt som gave fra kong Ludvig XV av Frankrike. En rekke litterære arbeider tilskrives også ham.
Virket i Hunan der han ble tatt til fange under et opprør; ble hardt torturert og deportert til Macao der han kort etter døde av torturskadene.
Kom til Shashi i Huguang og studerte teologi der, men døde der etter knapt to år, uten å ha blitt presteviet.
Fra p. Ignaz Sichelbarths serie ti fine hunder
Hoffmaler i Beijing, ble i 1768 direktør for Det keiserlige malerakademi og Qianlong-keiserens personlige hoffmaler, og ble utnevnt til mandarin. Var med sine jesuittkolleger i hoffet med på å utvikle en stil som kombinerte europeiske særmerker som sentralperspektiv og chiaroscuroteknikk med den tradisjonelle kinesiske malerkunst og utviklet slik en helt egenartet stil – kinesisk jesuittstil.
Misjonær i Jiangxi.
Misjonær i Shashi i Hubei.
  • António Pires (født 1721 i Portugal, i Kina fra 1746, død 1759 i Macao)
  • Simão de Almeida (født 1718 i Portugal, i Kina ca. 1748 til 1762, død 1765 i Portugal)

Ankomst 1750–1759[rediger | rediger kilde]

En side fra p. Amiots Mémoires concernant l'histoire, les sciences et les arts des Chinois, 1780.
Fikk Qianlong-keiserens tillit og virket ved hoffet i Beijing, som forsker, astronom og keiserlig oversetter til og fra europeiske språk. Han skrev mange verk som gjorde Orientens verden kjent i Europa. Blant viktige verker er «Mémoires concernant l'histoire, les sciences les arts, les moeurs, les usages, etc., des Chinois: par les missionaires de Pékin» (Paris, 1776–89, 16 bind). Det tolvte bindet i serien, Vie de Confucius, var mer omfattende og nøyaktig enn noe tidligere verk. Hans oversettelse til fransk av Sunzis Kunsten å krige var den første til et europeisk språk. Kan bevirket at vincentinerne fikk overta jesuittenes plass etter at hanms egen orden ble oppløst.
  • José de Araújo (født 1721 i Portugal, i Kina fra 1751, død etter 1774 i Kina)
  • João d'Espinha (født 1722 i Portugal, i Kina fra 1751, død 1788 i Kina)
Direktør for det keiserlige astronomisk-matematiske byrå. Utnevnt til mandarin. Viseprovinsial for jesuittordenen i Kina 1762–1765 og på nytt fra 1775. Generalvikar for Beijing.
  • Franz Moser (født 1711 i Tyskland, i Kina fra 1751, død 1776 i Kina)
Virket i Macao og i Huguang.
  • Inácio Francisco (født 1725 i Portugal, i Kina fra 1752, død 1792 i Kina)
  • Inácio Pires (født 1724 i Portugal, i Kina fra 1753, død etter 1776 i Kina)
Direktør for det keiserlige astronomisk-matematiske byrå.
Pater Cibot introduserte og anbefalte den kinesiske kålarten «Pe-tsaï» (Kinakål) for europeisk landbruk.
Virket ved keiserhoffet i Beijing, forsket på mange fagfelt og gjorde seg særlig bemerket som botaniker. Han hadde svært mange vitenskapelige bidrag til verket «Mémoires concernant l'histoire, les sciences les arts, les moeurs, les usages, etc., des Chinois: par les missionaires de Pékin» (Paris, 1776–89, 16 bind).

Ankomst 1760–1769[rediger | rediger kilde]

Virket i Huguang.
Etter mange år som lege for persernes leder Nadir Shah og deretter som misjonær i India, kom han til Kanton i Kina ca. 1765. Fra 1766 var han lege ved det keiserlige hoff i Beijing.
Virket ved keiserhoffet som maskinist og horolog, senere administrator for den franske misjons gods. Han konstruerte et klokkedrevet automaton til Qianlonmg-keiserens store fornøyelse; i form av en vase båret mellom to menn, og en skriveandroide som kunne skrive tekst på mandsju, mongolsk og tibetansk.
Virket som matematiker ved hoffet i Beijing, og skrev til Frankrike om en mengde naturvitenskapelige emner (blant annet astronomiske observasjoner) og beskrivelse av kinesiske materialier (blant annet papir, kjemikalier, jordsmonn, bambus).

Ankomst 1770–1773[rediger | rediger kilde]

  • Luigi Cipolla (født 1736 i Italia, i Kina fra 1770, død senest 1805 i Kina)
Virket ved hoffet i Beijing; hadde særlig bakgrunn som glassmaker og som medisiner.
Louis de Poirot: Falk.
  • Louis de Poirot (født 1735 i Frankrike, i Kina fra 1770, død 1813 i Kina)
Han virket i Kanton, og fremfort alt i Beijing, der han var hoffmaler. Han var også oversetter og tolk ved det keiserlige hoff, virket som prest i Beijing, og oversatte store deler av Bibelen særlig til mandsjuisk men også delvis til kinesisk. Etter at jesuittordenen ble opphevet, forsøkte han å få Vatikanet til å tillate jesuittordenens gjenopprettelse i Kina, og appellerte i 1802 forgjeves til jesuittene i Russland om å sende prester til Kinamisjonene. Han var den siste overlevende av den gamle ordens jesuittprester i Kina.
Portrett av Qianlong-keiseren, etter forbilde fra p. Panzis berømte portrett av ham
  • Giuseppe Panzi (født 1734 i Italia, i Kina fra 1771, død før 1812 i Kina)
Var maler ved det keiserlige hoff, malte et berømt portrett av Qianlong-keiseren. Etter jesuittordenens oppløsning forble han som vanlig prest i Kina til sin død.
Han virket ved hoffet i Beijing som urmaker og med andre tekniske innretninger.
  • Aloys Moriz (født 1738 i Østerrike, i Kina 1773 eventuelt til 1774, død 1805 i Russland)
Han kom til Kanton på vei til keiserhoffet i Beijing, men ettersom jesuittordenen ble oppløst samtidig gjorde han vendereis, og havnet som jesuitt i Russland (der myndighetene forbød ordenen å etterleve pavens oppløsningspåbud).

Etter 1814[rediger | rediger kilde]

  • Eugène Estève (født 1807 i Frankrike, i Kina fra 1842, død 1848 i Kina)
En av de to første jesuitter i Kina etter at ordenen var gjenopprettet, virket som pioner i Shanghai)
En av de to første jesuitter i Kina etter at ordenen var gjenopprettet, virket som pioner i Shanghai)
Den tredje jesuitt i Kina etter at ordenen var gjenopprettet, virket som pioner i Shanghai)
  • Angelo Zottoli (født 1826 i Italia, i Kina fra 1848, død 1902 i Kina)
Virket som pioner i Shanghai, sinolog, skrev det fembinds verket Cursus litteræ sinicæ (1879–1882), etterlot seg etter 30 års arbeid en nesten fullstendig bearbeidelse av Kangxiordboken.
Concholog og zoolog, dro på forskningsreiser i hele Kina og også til andre land i Øst- og Sørøst-Asia, grunnla jesuittenes museum i Zikawei i Shanghai. Som concholog kjent for blant annet tibindsverket «Conchyliologie fluviatile de la province de Nanking (et de la Chine centrale)».
Ma Xiangbo
Grunnlegger av Aurorauniversitetet og av Fudanuniversitetet i Shanghai, medgrunnlagger av Fu Jen-universitetet i Beijing)
Sinolog, forfatter av ordbøker og oversetter av klassiske verker, virket i Xianxian.
  • Henri Havret (født 1848 i Frankrike, i Kina fra 1874, død 1902)
Sinolog, virket i Shanghai, startet den sinologiske publikasjonsserien Variétés sinologiques, kjent for sin studie av den nestorianske stele.
Paul Denn
  • Paul Denn (født 1847 i Frankrike, i Kina fra 1880, drept 1900)
Han virket nær Hengshui i Zhili, og ble drept under bokseropprøret. Helligkåret i 2000.
Virket i Zhili, og ble drept under bokseropprøret. Helligkåret i 2000.
  • Rémy Isoré (født 1852 i Frankrike, i Kina fra 1882, drept 1900)
Virket i Shandong og Xianxian, og ble drept under bokseropprøret. Helligkåret i 2000.
Han var dekan for Hengshui i Zhili, og ble drept under bokseropprøret. Helligkåret i 2000.
Biskop og apostolisk vikar med sete i Shanghai fra 1900 til sin død; grunnlegger av Gunagqi-sykehuset, byggherre av den nye Sheshanbasilikaen.
  • Leon Wieger (født 1856 i Frankrike, i Kina 1887 til 1933, død 1933)
Historiker, lingvist og sinolog, virket i Zhili/Hebei, skrev et stort antall homiletiske og kateketiske bøker for misjonærer, et tibinds historieverk om det moderne Kina, og et verk om kinesisk folketro - «Histoire des croyances religieuses en Chine».
Kom til Kina sent under Qing-tiden, virket for det meste i Xianxian. Hans posthumt utgitte brev (1995) gir innblikk i situasjonen under sent Qing, Republikken og tidlig under Folkerepublikken.

Fra Republikken Kinas opprettelse (1911)[rediger | rediger kilde]

Robert Jacquinot de Besange
Virket i Shanghai, opprettet i 1937 den internasjonale beskyttelsessonen kalt Jacquinotsonen i Shanghai og året etter en tilsvarende i Hankou, der hundretusener av kinesiske flyktninger ble skånet fra krigens redsler under den japanske fremmarsj og tidlige okkupasjon.
Misjonær i Zhaoqing, deretter biskop av Macao 1942–1954.
  • Carmelo Elorduy (født 1901 i Spania, i Kina fra 1926 til 1932 og igjen fra 1934 til 1959, død 1989 i Spania)
Virket i Wuhu og i Taichung; ble en ledende sinolog og oversetter av de kinesiske klassikere til spansk.
Virket i Shanghai; forsker med blant annet Ritestriden som spesialfelt.
  • Árpád Herhold (født 1902 i Ungarn, i Kina fra 1932, død 1976 på Filippinene)
  • János Takács (født 1906 i Ungarn, i Kina 1932 til 1954, død 1983 i Australia)
  • Imre Kékessy (født 1905 i Ungarn, i Kina 1933 til 1952, død 1986 i Colombia)
  • Lajor Pál (født 1899 i Ungarn, i Kina fra 1933 til 1947, død 1976 i USA)
  • Ferenc Resch (født 1886 i Ungarn, i Kina fra 1933, død 1943 i Kina)
  • Jenő Zsámár (født 1942 i Ungarn, i Kina fra 1934, død 1974 på Taiwan)
  • János Acsbolt (født 1902 i Ungarn, i Kina fra 1936, død 1982 på Taiwan)
  • József Németh (født 1902 i Ungarn, i Kina fra 1936, død 1968 på Taiwan)
  • Lajos Papilla (født 1913 i Ungarn, i Kina fra 1936 til 1953, død 2000 på Filippinene)
  • Joseph Dehergne (født 1903 i Frankrike, i Kina 1936 til 1951, død 1990 i Frankrike)
Historiker og sinolog, underviste ved Aurorauniversitetet i Shanghai.
  • Prosper Bernard (født 1902 i Canada, i Kina fra 1938, henrettet 1943 i Kina)
Virket i området rundt Xuzhou i Jiangsu, der han ble henrettet av japanerne.
  • István Jaschkó (født 1911 i Ungarn, i Kina fra 1938 til 1954)
  • József Kaufmann (født 1915 i Ungarn, i Kina 1938 til 1954, død 1985 på Filippinene)
  • Kálmán Nagy (født 1911 i Ungarn, i Kina fra 1938 til 1949, død 1962 i Frankrike)
  • Pál Rab (født 1914 i Ungarn, i Kina fra 1939, død 1995 på Taiwan)
  • Beda Chang (født 1905 i Kina, i Kina som prest fra 1940, død 1951 i Shanghai)
Litteraturviter som virket ved Aurorauniversitetet i Shanghai, ble arrestert og mishandlet til fødei fengselet.
  • Laszlo Ladany (født 1914 i Ungarn, i Kina fra 1940, død 1990 i Hongkong)
Virket i Beijing, Shanghai, Tianjin og Hongkong, mest kjent som sinolog som stiftet og redigerte China News Analysis som i flere tiår analyserte den politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling i Folkerepublikken Kina.
  • József Sebes (født 1915 i Ungarn, i Kina 1940 til 1947, død 1990 i Roma)
  • Jean Lefeure (født 1922 i Frankrike, i Kina fra 1947 til 1952)
studerte ved Pekinguniversitetet, opparbeidet gode relasjoner med de nye makthavere men ble utvist 1952. Spesialiserte seg på orakelbeniinnskrifter og på formidling av kinesisk åndelig intuisjon innen kinesisk språk, kunst, politikk og religion.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Spesifikke kilder finnes under mange av de enkelte oppførte. Ellers kan generelt vises til:

  • Joseph Dehergne: «Répertoire des jésuites de Chine de 1552 à 1800». Bibliotheca Instituti Historici SJ [Roma], 1973
  • Louis Pfister: Notices biographiques et bibliographiques sur les jésuites de l'ancienne mission de Chine, 1552-1773 (Nendeln: Kraus Reprint, 1971).
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Liste_over_kinamisjonærer_tilhørende_jesuittordenen&oldid=24252397»