Melatonin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Melatonins strukturformel

Melatonin er kroppens søvnhormon. Melatonin dannes av serotonin og skilles ut av epifysen, også kalt konglekjertelen eller pinealkjertelen. Denne utskillelsen skjer under mørke; melatonin kalles også for mørkehormonet. Når lys treffer øynene, brytes melatoninet i blodet ned og utskillelsen stanser. Melatonin er sagt å ha en effekt på såkalte vinterdepresjoner da utskillelsen av melatonin varer i flere timer om vinteren enn om sommeren, og dette kan medføre trøtthet og slapphet. Enkel behandling med lys, til rette tidspunkt, kan motvirke dette, ved at melatonin da brytes ned.

Melatonin har i tillegg en virkning som antioksidant, og forsterker immunsystemet ved å øke produksjonen av hvite blodlegemer, såkalte T-celler. Melatonin har også innflytelse på sexlyst hos noen dyrearter. Hos dyr som reproduserer om sommeren, har melatonin en hindrende (inhiberende) effekt på utskillelsen av LH og FSH fra adenohypofysen, slik at sexlysten reduseres. For dyr som reproduserer om vinteren, er effekten motsatt.

Hormonet var først isolert av professor Aaron B. Lerner ved Yale i 1958.

Melatoninreseptorer synes å være viktig i mekanismer for læring og hukommelse hos mus,[1] og melatonin kan endre elektrofysiologiske prosesser knyttet til hukommelse, slik som langsiktig potensering (LTP).

Melatonin som medikament[rediger | rediger kilde]

Melatonin brukes for behandling av kroniske søvnproblemer og for blinde, i behandling av døgnrytmeforstyrrelser, ofte i kombinasjon med lysterapi.

Melatonin er i mange land et håndkjøpspreparat (eks. USA Finland, Canada, og Norge). I Norge er det tillatt som kosttilskudd med doser som inneholder maks 1mg. Det fåes også på resept i doser (oftest 2 -5mg. depottabletter).

Virkning av Melatonin på menneskekroppen[rediger | rediger kilde]

Melatonin virker ved å aktivere melatoninreseptorer, såkalte M1 , M2 og M3 reseptorer. [2] Spesielt er M1 og M2-reseptorer er viktige.

Melatonin som medisin kan enten forsinke eller forsinke døgnrytmen avhengig av når på døgnet man tar hormonet. Melatonin hemmer noradrenalin, om man legger seg etter å ha tatt medikamentet.

Størst effekt oppnås når dosen gis omtrent 6 timer før vanlig leggetid, mens inntak om natten eller om morgenen kan flytte døgnrytmen. [3]

Flere studier antyder at melatonin kan lindre symptomene på jetlag [4] og søvnvansker. [5]

Forskning kan tyde på at melatonin hjelper for flere former av hodepine, som for eksempel den alvorlige hjernelidelsen klasehodepine og migrene.[6]

Det anbefales ikke å bruke melatonin i kombinasjon med alkohol.

Melatonin i planter[rediger | rediger kilde]

Melatonin har blitt identifisert i mange planter, inkludert matrem (Tanacetum parthenium), og prikkperikum (Hypericum perforatum).[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ John Larson, Ruth E. Jessen, Tolga Uz, Ahmet D. Arslan, Murat Kurtuncu, Marta Imbesi & Hari Manev (2006). «Impaired hippocampal long-term potentiation in melatonin MT2 receptor-deficient mice». Neuroscience letters. 393 (1): 23–26. PMID 16203090. doi:10.1016/j.neulet.2005.09.040. 
  2. ^ https://books.google.no/books?id=qoyYobgX0uwC&pg=PA433&lpg=PA433
  3. ^ Mal:Tidskriftsref
  4. ^ Arendt, R. (2009) Managing jet lag: Some of the problems and possible new solutions. Sleep medicin Reviews. 13 (4): 249-256
  5. ^ Brzezinskia, Vangelb, M.A., Wurtmanc, R.J., Norried, G., Irina Zhdanovae, I., Ben-Shushana, A., Fordd, I. (2005) Effects of exogenous melatonin on sleep: a meta-analysis. Sleep Medicine Reviews. 9, 41–50
  6. ^ Gelfand, A. A., & Goadsby, P. J. (2016). The role of melatonin in the treatment of primary headache disorders. Headache: The Journal of Head and Face Pain, 56(8), 1257-1266. doi: 10.1111/head.12862
  7. ^ Sergio D. Paredes, Ahmet Korkmaz, Lucien C. Manchester, Dun-Xian Tan & Russel J. Reiter (2009). «Phytomelatonin: a review». Journal of experimental botany. 60 (1): 57–69. PMID 19033551. doi:10.1093/jxb/ern284. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]