Melatonin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Melatonins strukturformel

Melatonin er kroppens søvnhormon. Melatonin dannes av serotonin og skilles ut av epifysen, også kalt konglekjertelen eller pinealkjertelen. Denne utskillelsen skjer under mørke; melatonin kalles også for mørkehormonet. Når lys treffer øynene, brytes melatoninet i blodet ned og utskillelsen stanser. Melatonin er sagt å ha en effekt på såkalte vinterdepresjoner da utskillelsen av melatonin varer i flere timer om vinteren enn om sommeren, og dette kan medføre trøtthet og slapphet. Enkel behandling med lys, til rette tidspunkt, kan motvirke dette, ved at melatonin da brytes ned.

Melatonin har i tillegg en virkning som antioksidant, og forsterker immunsystemet ved å øke produksjonen av hvite blodlegemer, såkalte T-celler. Melatonin har også innflytelse på sexlyst hos noen dyrearter. Hos dyr som reproduserer om sommeren, har melatonin en hindrende (inhiberende) effekt på utskillelsen av LH og FSH fra adenohypofysen slik at sexlysten reduseres. For dyr som reproduserer om vinteren, er effekten motsatt.

Hormonet var først isolert av professor Aaron B. Lerner ved Yale i 1958.

Melatoninreseptorer synes å være viktig i mekanismer for læring og hukommelse hos mus,[1] og melatonin kan endre elektrofysiologiske prosesser knyttet til hukommelse, slik som langsiktig potensering (LTP).

Mens melatonin i mange land er et håndkjøpspreparat (eks. USA og Canada), er det i Norge reseptbelagt. Melatonin brukes i små doser (oftest 2 mg. depottabletter) i behandling av døgnrytmeforstyrrelser, ofte i kombinasjon med lysterapi.

Fra januar 2008 har Nycomed markedsført Circadin, en depottablett som inneholder 2 mg melatonin.[2] Circadin er anbefalt for insomni i pasienter over 55 år.

Melatonin i planter[rediger | rediger kilde]

Melatonin har blitt identifisert i mange planter, inkludert matrem (Tanacetum parthenium), og prikkperikum (Hypericum perforatum).[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ John Larson, Ruth E. Jessen, Tolga Uz, Ahmet D. Arslan, Murat Kurtuncu, Marta Imbesi & Hari Manev (2006). «Impaired hippocampal long-term potentiation in melatonin MT2 receptor-deficient mice». Neuroscience letters. 393 (1): 23–26. PMID 16203090. doi:10.1016/j.neulet.2005.09.040. 
  2. ^ Nycomed Pressemelding 13.02.2008. Besøkt 11. juni 2008.
  3. ^ Sergio D. Paredes, Ahmet Korkmaz, Lucien C. Manchester, Dun-Xian Tan & Russel J. Reiter (2009). «Phytomelatonin: a review». Journal of experimental botany. 60 (1): 57–69. PMID 19033551. doi:10.1093/jxb/ern284. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]