Lysterapi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dagslyslampe

Lysterapi er en terapiform som nyttiggjør lysets påvirkning av menneskets fysiologi. Behandlingen brukes fremfor alt ved døgnrytmeforstyrrelser, og kan i korte trekk sies å hjelpe kroppen i å «stille klokken».

Lidelser som kan behandles med lysterapi er jetlag, forsinket søvnfasesyndrom, midtvintersøvnforstyrrelse, sesongavhengig depresjon, søvnproblemer på grunn av skiftarbeid og lignende. Lysterapi har også vist seg å kunne lindre premenstruelle spenninger.

Behandlingen skjer med spesielle lysterapilamper. Disse produserer lys som tilsvarer sollysets frekvensspektrum. Andre lyskilder vil ikke være like effektive (verken vanlige lyspærer, solarium eller høyfjellssol). Mest vanlig er bruken av store lysstoffrør med plastdeksel i størrelsen ca. 70 × 40 cm. Pasienten bør sitte nokså nær lampen (ca. 0,5–0,8 m) for å oppnå en effektiv belysningstetthet på minst 2,5 kilolux. Det er ikke nødvendig å stirre inn i lampen, men lyset må treffe øynene. Det fins også mindre terapilamper i størrelsen av en vanlig sparepære som kan skrus i vanlige pærefatninger. Disse gir mindre effekt. Alt etter hvilken avstand øynene befinner seg på, vil behandling pr. dag vare fra en halv time og opp.

Til privat bruk kan man kjøpe eller leie lamper fra størrelse som en bok (lysdioder) via skrivebordslampe til lyspanel. Lysterapi er så godt som bivirkningsfri. Lettere bivirkninger, som smerte i øynene eller i hodet, kan opptre, men bare sjelden. Disse forsvinner igjen når behandlingen utsettes. Dog er lysterapi ikke anbefalt ved visse øyensykdommer (macular degeneration), ved inntak av visse fotosensitive medikamenter og ved manisk-depressiv sykdom.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]