Hopp til innhold

Aldosteron

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aldosteron
Systematisk (IUPAC)-navn
Identifikatorer
CAS-nummer52-39-1
ATC-nummerH02AA01
PubChem5839
DrugBankDB04630
ChemSpider5633
Kjemiske data
FormelC₂₁H₂₈O₅
Molmasse360,194 g/mol
SMILESCC12CCC(=O)C=C1CCC3C2C(CC4(C3CCC4C(=O)CO)C=O)O
Farmakokinetiske data
Halveringstid10-35 timer
Utskillingi urin og avføring
Terapeutiske data
KlassifiseringSteroid med progesteronlignende kjemisk struktur. Aldosteronantagonist med diuretisk og antihypertensiv virkning.

Aldosteron er et steroidhormon som produseres i binyrebarken. Det er det sterkeste naturlige mineralkortikoidet. Det spiller en vesentlig rolle i reguleringen av natrium, kalium og syre-basebalansen i organismen.

Virkningsmekanisme og regulering

[rediger | rediger kilde]

Se artikkel om steroidhormoner for generell virkningsmekanisme.

Aldosteron virker på mineralkortikoidreseptorer i nyrenes samlerør, og bidrar til at natrium (Na+) holdes tilbake, samtidig som kalium (K+) og H+-ioner i større grad skilles ut. Aldosteronets oppgave kan populært sies å være å opprettholde nivået av salt (NaCl), som en del av Renin-angiotensin-aldosteron-systemet for å opprettholde blodtrykket. Utskillelse av aldosteron stimuleres av tørst, hypovolemi, blodtrykksfall, manglende gjennomblødning til nyrene, lavt natrium (hyponatremi) og høyt kalium (hyperkalemi).

Sykdommer

[rediger | rediger kilde]

Årsakene til sykdom deles inn i primære og sekundære. Primær årsak vil si at feilen ligger i selve binyrene. Det er enten en hormonproduserende svulst i binyrene (Conns syndrom), eller en for stor vekst av selve binyren. Sekundær årsak vil si at grunnen til overproduksjonen ikke sitter i binyrene, men skyldes en annen feil i kroppen. Eksempler på dette kan være leversvikt, svekket nyrefunksjon, hjertesvikt eller som et resultat av feilslått diuretikabehandling ("vanndrivende medisiner"). Primær hyperaldosteronisme er den dominerende årsaken til hyperaldosteronisme.[1][2]

Av de primære årsakene vil Conns syndrom utgjøre 75%. Denne svulsten er i 98% av tilfellene godartet. Vanlig behandling er å fjerne svulsten ved operasjon.

Medikamenter

[rediger | rediger kilde]

Aldosteronantagonistene spironolakton (Aldactone, Spirix) og eplerenon (Inspra) brukes i behandling av høyt blodtrykk. De virker diuretisk (vanndrivende), men i motsetning til andre diuretika (tiazider og slyngediuretika) gir de ikke kaliumtap, og de kalles derfor også kaliumsparende diuretika. Aldosterontantagonistene brukes som regel i kombinasjon med andre antihypertensiva, og har dokumentert gunstig effekt på dødelighet ved hjertesvikt.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Hyperaldosteronisme». Pasienthåndboka.no. Arkivert fra originalen 14. januar 2010. Besøkt 9. august 2007. 
  2. ^ Stowasser M, Gordon RD (17. desember 2003). «Primary aldosteronism». Best Pract Res Clin Endocrinol Metab. Besøkt 9. august 2007.