Mehrgarh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En kvinnefigur funnet i Mehrgarh, ca. 3000 f.Kr. (Musée Guimet, Paris). Kanskje en fruktbarhetsgudinne.

Mehrgarh (urdu م‍ﮩ‍رگڑھ ) er en av de mest betydningsfulle arkeologiske funnstedene fra neolittiske tid (ca. 7000 f.Kr. til 3200 f.Kr.). Det ligger på Kachisletten i dagens Balutsjistan, Pakistan. Det er et av de tidligste stedene hvor det er funnet spor av jordbruk (hvete og bygg) og husdyrhold (kyr, sauer og geiter) i sørlige Asia.[1]

Det ligger i nærheten av Bolanpasset, en fjellovergang gjennom Toba Kakar-fjellene i vestlige Pakistan, rundt 120 km fra dagens grense mot Afghanistan, vest for Indusdalen og mellom dagens pakistanske byer Quetta, Kalat, og Sibi.

Mehrgarh ble oppdaget i 1974 av en arkeologisk gruppe ledet av den franske arkeologen Jean-François Jarrige, og ble omfattende utgravd i årene 1974 og 1986. Den tidligste bosetningen ved Mehrgarh – i det nordøstlige hjørnet på et område av 496 acre – var en liten jordbrukslandsby datert til mellom 7000 og 5500 f.Kr.

Livsstil og teknologi[rediger | rediger kilde]

Relieffkart over Pakistan som viser Mehrgarh, som i dag blir betraktet som en tidlig forløper til Induskulturen.

Tidlige beboere i Mehrgarh levde i hus bygd av murstein av soltørket leire, de lagret deres korn i kornmagasin, gjorde redskaper av kobbermalm, og foret deres store kurver med asfalt. De kultiverte bygg med seks rader, enkornshvete, og emmerhvete, og jujubær. De hadde temmet sauer, geiter og kyr. Beboerne i senere tider (5500 f.Kr. til 2600 f.Kr.) la store anstrengelser i håndverk, blant annet bearbeidelse av flint, garving, perleproduksjon, og metallarbeid. Stedet forble bebodd fram til rundt 2600 f.Kr.[2]

I april 2006 ble det publisert i vitenskapstidsskriftet Nature at det eldste (og første tidlige neolittiske) bevis i menneskehetens historie på boring i tennene in vivo (det vil si på en levende person) var blitt funnet i Mehrgarh.[3]

Arkeologisk betydning[rediger | rediger kilde]

Mehrgarh blir nå sett på som en forløper til sivilisasjonen i Indusdalen. «Oppdagelsene i Mehrgarh endret fullstendig konseptet for sivilisasjonen i Indus», i henhold til Ahmad Hasan Dani, professor emeritus i arkeologi ved Quaid-e-Azam-universitet i Islamabad. «Der har vi en hel sekvens, helt fra begynnelsen av bofast landsbyliv».[4] I henhold til Catherine Jarrige fra Senter for arkeologisk forskning Indus Balutsjistan, Musée Guimet, Paris:

Kachisletten og i Bolanområdet ligger ved Bolanpassets topp, et av hovedrutene som forbinder sørlige Afghanistan, østlige Iran, Balutsjistanfjellene og Indusdalen. Dette området med bølgende fjell er således lokalisert på ven vestlige utkanten av Indusdalen hvor det rundt 2500 f.Kr. oppsto en stor sivilisasjon på omtrent samme tid som de i Mesopotamia og oldtidens Egypt. For første gang på det indiske subkontinent, en jevn og uavbrutt sekvens av bosteder ble etablert fra 7000 f.Kr. til 500 f.Kr. (som et resultat) av utforskningen i Pirak fra 1968 til 1974; i Mehrgarh fra 1975 to 1985; og i Nausharo fra 1985 til 1996.[5]

Kobberalderens folk i Mehrgarh hadde også kontakter med samtidige kulturer i nordlige Afghanistan, nordøstlige Iran og sørlige Sentral-Asia.[6]

Mehrgarhs Periode I[rediger | rediger kilde]

Arkeologer deler bosetningen av stedet i flere perioder. Mehrgarhs Periode I (ca. 7000 f.Kr. – 5500 f.Kr.) var den neolittiske og akeramiske tid (det vil si uten bruk av keramikk og steintøy). Det tidligste jordbruket i området synes å ha blitt utviklet av et delvis normadisk folk som benyttet planter som hvete og bygg, og hadde husdyrhold med sauer, geiter og kyr. Bosetningen var etablert med enkle leirbygninger med fire indre rom. Tallrike gravplasser har blitt funnet, mange med omfattende gravgaver som kurver, redskaper av stein og bein, perler, armringer, hengende smykker, og tidvis og dyroffer, og mer omfattende gravgaver i mannlige graver.

Ornamenter og smykker av sjøskjell, kalkstein, turkis, lapis lazuli, sandstein og polert kobber har også blitt funnet, blant annet enkle figurer av kvinner og dyr. Sjøskjellene som kom fra kysten langt unna og lapis lazuli funnet helt i Badakhshan i Afghanistan vitner om god kontakt med disse områdene. En enkelt steinøks ble oppdaget i grav og flere andre ble avdekket i overflaten. Disse øksene er de tidligste arkeologiske funn som er kommet fra en lagdelt kontekst i sørlige Asia.

I 2001 studerte arkeologene levningene av to menn fra Mehrgarh og gjorde den oppdagelse at folket fra sivilisasjonen i Indusdalen, fra den tidlige Induskulturen (tidlig harappanske tid) hadde kunnskap om tidlig tannlegekunnskap. Senere, i april 2006, ble det annonsert i vitenskapstidsskriftet Nature at den tidligste (og første tidlige neolittiske) bevis for boring i menneskelige tenner in vivo var funnet i Mehrgarh. I henhold til forfatterne pekte deres oppdagelse på en tradisjon av tidlig tannlegekunnskap i de tidlige jordbrukskulturene i regionen. «Her beskriver vi boring i elleve jekselkroner hos ni voksne som ble oppdaget i en neolittisk gravfelt i Pakistan som dateres fra 7500 til 9000 år siden. Disse funnene gir bevis på en lang tradisjon av en form for tidlig tannlegekunnskap i en tidlig jordbrukskultur»[3].

Mehrgarhs Periode VII[rediger | rediger kilde]

En gang mellom år 2600 f.Kr. og 2000 f.Kr. synes det som om byen ble i stor grad forlatt. Det var på en tid da sivilisasjonen i Indusdalen var på sin midterste utviklingsstadium. Det har blitt foreslått at beboerne i Mehrgarh utvandret til den fruktbare Indusdalen etterhvert som Balutsjistan ble mer gold og uttørket på grunn av klimatiske endringer.

En del navnvarianter[rediger | rediger kilde]

  • Mehrgarh er også stavet som Mehrgahr, Merhgarh eller Merhgahr.
  • Kachisletten er også stavet som Kacchi og Katchi.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hirst, K. Kris. 2005: «Mehrgarh» Arkivert 18. januar 2017 hos Wayback Machine.. Guide to Archaeology
  2. ^ Possehl, Gregory L. 1996: «Mehrgarh». Oxford Companion to Archaeology, redigert av Brian Fagan. Oxford University Press, Oxford.
  3. ^ a b Coppa, A. et al. 2006: «Early Neolithic tradition of dentistry: Flint tips were surprisingly effective for drilling tooth enamel in a prehistoric population». Nature. Volume 440. 6. april 2006.
  4. ^ Chandler, Graham. 1999: «Traders of the Plain» Arkivert 2007-02-18, hos Wayback Machine.. Saudi Aramco World.
  5. ^ «Indus and Mehrgarh archaeological mission» Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine., The Centre for Archaeological Research Indus Balochistan, Musée Guimet. On line.
  6. ^ Kenoyer, J. Mark, & Kimberly Heuston. 2005: The Ancient South Asian World Arkivert 20. november 2012 hos Wayback Machine.. Oxford University Press. 176 sider. ISBN 0195174224.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mehrgarh&oldid=23965731»