Ordenen for nasjonaløkonomiske fortjenester

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ordenstegn for offiser av Ordenen for nasjonaløkonomiske fortjenester (avers og revers)

Ordenen for nasjonaløkonomiske fortjenester (fransk: Ordre de l'économie nationale) er en fransk orden innstiftet 6. januar 1954 og avviklet ved etableringen av Den nasjonale fortjenstorden i 1963. Den ble tildelt for fortjenstfull innsats for fransk økonomi. Ordenen var en av flere ministerielle ordener innenfor saksfeltene dekket av departementene i Frankrikes sentralforvaltning. Den ble administrert av finansdepartementet.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Ordenen for nasjonaløkonomiske fortjenester var inndelt i tre grader:

Insignier[rediger | rediger kilde]

Ordenstegnet for Ordenen for nasjonaløkonomiske fortjenester består av en hvitemaljert femtagget stjerne. Stjernen dannes av doble stråler, som i vinklene har gullspisser. Midtmedaljongen bærer en allegorisk figur som skal forestille nasjonaløkonomien. Motivet er omgitt av en krans av ti kuler. Ordenstegnet er opphengt i båndet i et ledd utformet som et tannhjul. Reversen har en globus satt på en åttetagget stjerne, det hele med omskriften «ORDRE DE L'ECONOMIE NATIONALE».

Ordenstegnet er i gull for de to øverste ordensgrader og i sølv for den nederste. Ut over forskjellig materiale er ordenstegnene for de forskjellige grader identisk i utforming, men av ulik størrelse og opphengt i bånd av forskjellig type. For riddere bæres ordenstegnet i brystbånd, for offiserer i brystbånd med rosett. Kommandører har ordenstegnet i bånd om halsen.

Ordensbåndet er safranfarget.


Tildeling[rediger | rediger kilde]

Ordenen for nasjonaløkonomiske fortjenester ble tildelt for fortjenstfull innsats fransk økonomi. Innsats for økonomiske studier av produksjon, produktivitet og internasjonal handel ble også belønnet med denne ordenen. Det samme gjaldt innsats i næringslivets organisasjoner.

En minstealder på 35 år og tolv års tjeneste var vilkår for utnevnelse. Utnevnelse skjedde i hovedregelen til ordenens laveste grad, med påfølgende fem års tjeneste før det kom på tale med forfremmelse til høyere grad. Ved eksepsjonell innsats kunne reglene fravikes. Det var satt begrensninger på det årlige antall tildelinger av ordenen.

Utledninger kunne også tildeles ordenen.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Décorations officielles françaises, Paris: Administration des monnaies et médailles, 1956, s. 124–125 og 209
  • Hieronymussen, Poul Ohm og Jørgen Lundø: Europæiske ordner i farver, København: Politikens forlag, 1966, s. 139–140