Landlov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search

Landlov er tillatelse for sjøfolk til å gå i land under skipets opphold i havn innenfor eventuelle stedlige eller tidsmessige begrensninger som er fastsatt av offentlige myndigheter.[1] Det forlanges normalt ikke visum av sjøfolk for landlov, men i henhold til ILO-konvensjon nr. 185 fra 2003 kan det kreves at en sjømann innehar et gyldig sjøfolks identitetsbevis.[2][3] Per 2017 har imidlertid bare 32 nasjoner ratifisert konvensjonen.[4] En rekke store land som USA og Australia har ikke ratifisert konvensjonen, blant annet på grunn av strengere regler og havneregime etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001.[5]

Begrepet brukes også om permisjoner i marinen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «oppslagsord: landlov». Bokmålsordboka | Nynorskordboka. ordbok.uib.no. Besøkt 10. september 2017. 
  2. ^ handelsdepartementet, Nærings- og (26. november 2004). «St.meld. nr. 10 (2004-2005)». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 10. september 2017. 
  3. ^ Mauren, Arnfinn (12. februar 2018). «Får ikke landlov». Aftenposten. Besøkt 10. september 2017. 
  4. ^ «Seafarers’ identity documents: New requirements enter into force triggering renewed momentum for the ratification of Convention No. 185» (engelsk). 8. juni 2017. Besøkt 10. september 2017. 
  5. ^ «Vedlegg 8. Liste over stater som har tiltrådt ILO-konvensjon nr. 108 og ILO-konvensjon nr. 185 - UDIREGELVERK». www.udiregelverk.no (norsk). Besøkt 10. september 2017.