Busserull

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Norsk busserull i stripete stoff med frontåpning med knapper. Sammen med myk skyggelue og fargerikt halstørkle var dette typisk arbeidsplagg for rallare og andre kroppsarbeidere på 1800- og 1900-tallet.

Busserull er en lett kofte eller trøye som fra 1800-tallet ble båret av menn utenpå skjorta. Busserullen er et tradisjonelt arbeids- og hverdagsplagg, særlig til utendørs bruk, i form av en kittel med firkantede bak- og forstykker og forholdsvis vide ermer. Plagget har vanligvis knapper eller snøring fra halslinningen og et stykke ned på brystet og trekkes på over hodet.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Anleggsarbeidere i pelsluer og busserulliknende kitler i Kirkenes 1907.
Arbeidere i Askvoll 1908
Gruvearbeidere ved Dragset Verk i Meldal i Sør-Trøndelag 1905. Arbeidsklærne består av kitler, grove skjorter med vester eller jakker utenpå. Hodeplaggene er filthatter, skyggeluer og sikspenser.
Shanty-kor fra Åland iført busseruller demonstrerer bruken av arbeidssanger ombord i barken «Sigyn» 2011.

Ordbakgrunn[rediger | rediger kilde]

Plagget har lånt navn av det italienske og lavtyske busserun («sjømannskjorte») og franske bourgeron («arbeidsbluse»). Dansk og nedertysk har formen busseronne , svensk bussarong. Forstavelsen kommer trolig av latin burra, et grovt (brunt) ullstoff.

Utforming og bruk[rediger | rediger kilde]

En busserull ser ut som en skjorte, men brukes som et grovere overplagg utenpå denne. Snittet, primærsnitt med splitt i halsen og stående halskrage, går tilbake til middelalderen. Den noe tykkere, kyper-vevde varianten vi kjenner som busserull, ble vanlig blant bønder, skogsarbeidere og bygningsarbeidere på begynnelsen av 1800-tallet. Materialet var ull eller bomull, og plagget kunne være ensfarget, stripet eller rutet.

Busserullen var et arbeids- og hverdagsplagg. En ny busserull kunne brukes som helgeantrekk, men aldri til kirkebruk. Tradisjonelt har plagget vært forbeholdt menn.

Busserullen har vært i bruk i flere europeiske land, og under de franske revolusjonene i 1830 og 1848 ble busserullene brukt som et politisk symbol på solidariteten mellom bønder og arbeidere.

Tradisjonell matrosdress består av bussrull (sjømannsskjorte eller arbeidskittel) og vide langbukser.

I Norge[rediger | rediger kilde]

Illustratøren Gunnar Bratlie ved tegnepulten 1982 iført busserull utenpå tynn, høyhalset genser.

På andre halvdel av 1800-tallet ble de norske busserullene konfeksjonssydd og nye farger, stoff og detaljer oppsto. Den blåstripete varianten ble spesielt populær på flatbygdeneØstlandet. Dette hadde sammenheng med etableringen av Hoffsbros tekstilfabrikkHadeland i 1923. I starten produserte de ullstoff til bukser og bomullsstoff til skjorter. Men i 1928 lagde de et nytt stoffmønster: Blå bunnfarge med to svarte, fire hvite, to svarte og fire blå tråder. Stoffet ble en suksess, og overtok for det meste av de hjemmevevde tekstilene i området. I 1955 startet fabrikken med ferdigsydde busseruller. Kvinner som bodde i nærheten sydde plaggene av stoff fra fabrikken, og fabrikken solgte dem videre til ulike forretninger. Disse busserullene ble sydd i et kjent konfeksjonsindustri-snitt, med nedover-brettet krage, glidelås fra halsen til brystet og med et elastisk bånd i ryggen. Denne typen ble kalt «hadelandsbusserull». Hoffsbro produserte busserullstoff frem til 1988, da Grinakervev overtok hadelands-mønsteret. Grinakervev er de eneste som produserer busseruller på Hadeland i dag.

1960-tallet fikk busserullen sin renessanse, spesielt blant akademikere som kan ha ansett plagget som et tradisjonelt plagg for arbeidsfolk.

Liknende plagg[rediger | rediger kilde]

Tradisjonell fiskerskjorte fra Hamburg i Finkenwerder-stil.

Ulike typer korte eller lange kitler, skjorter og trøyer i grovere tekstiler har vært brukt som arbeidstøy og overtøy både for barn og voksne. Bildegalleriet viser noen historiske varianter som kan likne på busseruller. Andre beskyttende arbeidsklær er for eksempel forkleer og kjeledresser.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]