Martin Pedersen (født 1952)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Martin Pedersen
Fødtfebruar 1952Rediger på Wikidata
Tønsberg
BeskjeftigelseJurist, kunsthandler, skribent, juridisk rådgiver, bankraner (–1980) Rediger på Wikidata
Utdannet vedEik lærerhøgskole
NasjonalitetNorge
Dømt forVæpnet ran[1]
Straffeutmåling12 år (sonet 8 år)
Sonings­stedIla fengsel og forvaringsanstalt (1982; 1990)[1]

Martin Pedersen (født februar 1952 i Tønsberg) er en norsk tidligere bankraner som i 1970-årene begikk en serie væpnede ran mot banker og postkontorer på Østlandet.[2]

Pedersen gjennomførte i alt 19 væpnede ran mot banker og postkontorer på Østlandet i perioden fra 1974 til 1980 og skal ha fått med seg ca. 13 millioner kroner før han ble arrestert i 1981.[3]

Først etter at Martin Pedersen ble konfrontert med identifiserte avtrykk av hans fingre, tær og fotsåler på flere av de innvekslede sedlene, tilsto han.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Martin Pedersen ble født på Vestfold sentralsykehus og vokste opp på Nøtterøy i Vestfold.[4] Han var sønn av Emilie Johanne og Odd Pedersen (1908–1972), grosserer i et konservativt handelsstandsmiljø i Tønsberg.[5] Pedersen gikk på dramalinja på Tønsberg gymnas og deretter på Eik lærerskole. Han opptrådte også som amatørskuespiller.

Ran[rediger | rediger kilde]

Martin Pedersen begynte sin kriminelle virksomhet med et innbrudd påsken 1974 da han stjal fem litografier av Edvard Munch fra en privatbolig i Tønsberg. Det første ranet skjedde 20. september samme år i Sem Sparebank i Semsbyen i samme distrikt.[6]

I det største og siste ranet, som skjedde fra en politibevoktet pengetransport for Norges Bank ved hovedpostkontoret i Drammen 19. mai 1980, ranet Martin Pedersen over 10 millioner kroner fordelt på 4,5 millioner i kontanter og 6 millioner i sjekker.[2][7][8]

14 av ranene begikk Pedersen alene.[9] Ved ranet mot Rygge Sparebank i Rygge i Østfold i 1979 hadde han for første gang en medhjelper, en jevngammel kamerat fra Nøtterøy som var frisør i Moss, som ble med på ytterligere fire ran.[6][9]

I flere av ranene brukte Pedersen forkledninger. I ransperioden levde han et dobbeltliv blant annet som kunsthandler med eget galleri i Tønsberg som dekkhistorie for tilgangen på penger.

Selv om samtlige ran har vært nøye planlagt, er det likevel klart at Pedersen i flere tilfeller har hatt betydelig flaks som ikke ble tatt av politiet. En av årsakene til det kan være at han tidligere er ustraffet og politiet ikke hadde opplysninger om ham i sine arkiver.

Aftenposten 11. november 1981[9]

Lista viser tilståtte ran og utbytter. Oversikten er hentet fra Aftenposten 11. november 1981.[9]

  1. 1974: Sem Sparebank, Semsbyen: 230 000 kroner
  2. 1975: Tjømø Sparebank, Tjøme: 390 000 kroner
  3. 1976: Dikemark postkontor, Dikemark: 230 000 kroner
  4. 1977: Sandsvær Sparebank, Hvittingfoss: 40 000 kroner
  5. 1977: Dikemark Sparebank: ukjent utbytte
  6. 1978: Eiker Sparebank: 90 000 kroner
  7. 1978: Drammen Sparebank, Åssiden: 140 000 kroner
  8. 1977: Sparbanken i Langesund: 80 000 kroner
  9. 1978: Bærum Sparebank, Jar: 150 000 kroner
  10. 1978: Vestby Sparebank, Vestby: 130 000 kroner
  11. 1978: DnC-filial, Porsgrunn: 30 000 kroner
  12. 1979: Rygge Sparebank: 250 000 kroner
  13. 1979: DnC-filial, Oslo: 10 000 kroner
  14. 1979: Rygge/Våler Sparebank: 80 000 kroner
  15. 1979: Eidsvoll Sparebank-filial, Råholt: 383 000 kroner
  16. 1979: Sarpsborg: ukjent utbytte
  17. 1980: Sem Sparebank, Slagen: 80 000 kroner
  18. 1980: Norges Bank, pengetransport i Drammen: 10 millioner kroner

Pedersen tilsto i tillegg forsøk på væpnet ran i Tjølling Sparebank i 1976.

Pågripelse, soning og virksomhet etterpå[rediger | rediger kilde]

Politiet hadde kanskje ventet at Drammensraneren måtte konfronteres med andre uoppklarte ran, men politiet hadde aldri drømt om at gjerningsmannen uoppfordret skulle innrømme nesten alle store uoppklarte bankran i Sør-Norge i 70-årene.

Aftenposten 11. november 1981[9]

– Begavet, men med mangelfullt utviklede sjelsevner, sa rettspsykiaterne.

Alf Ole Ask og Lars Martin Wathne: Masken faller (1982)[10][11]

Martin Pedersen ble avslørt da han under falsk identitet forsøkte å veksle inn nye, nummererte sedler fra drammensranet i banker i Sveits; etter at det ble offentliggjort fantombilder av den ukjente mannen, kom det tips som førte politiet til Pedersen.[12] Da han ble pågrepet for valutasmugling 5. november 1981 var han 29 år og kunsthandler i Tønsberg. Etter arrestasjonen tilstod han i forhør uoppfordret bank- og postranene.[9]

Under rettssaken fastlo de rettspsykiatrisk sakkyndige at bankrøveren hadde «en god intellektuell utrustning», men «mangelfullt utviklede sjelsevner».[11] Pedersen ble 17. juni 1982 i Eidsivating lagmannsrett dømt til tolv års fengsel for 17 ran og to ransforsøk.[13] Han sonet åtte år som innsatt på Ila landsfengsel og sikringsanstalt,[14] der han tok juridisk embetseksamen.[15]

Etter løslatelsen ønsket Pedersen å arbeide som advokat, men rullebladet gjorde at han ikke fikk bevilling.[16] Han arbeidet imidlertid hos advokat Olav Hestenes, som førstekonsulent i Rikstrygdeverket og som juridisk rådgiver.[14][17] Siden 1992 har han drevet kafé og restaurant i Åsgårdstrand i Vestfold.[18][19]

I 1993 utga Martin Pedersen selvbiografien Fengslet av loven – fra ranskonge til jurist.[6] Han har siden åpent fortalt om forbrytelsene og livet i en rekke intervjuer og samtaler.[15]

I 2022 kom dokumentarserien Martin Pedersen – Norges største bankraner på strømmetjenesten Discovery Plus Norge som også ble sendt på TV Norge.[trenger referanse]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b https://www.stoffmagasin.no/2016/02/25/slapp-av-frue-dette-er-bare-et-bankran/; besøksdato: 19. juli 2019.
  2. ^ a b Henrik Bøe (30. august 2013). «Historien om Norges største bankraner blir film». NRK Vestfold. Besøkt 19. juli 2019. 
  3. ^ «Historien om Norges største bankraner Martin Pedersen blir film». Montages. 30. august 2013. Besøkt 19. juli 2019. 
  4. ^ Martin Pedersen, Fengslet av loven, s. 15
  5. ^ Pedersen, Martin (1952–) (1993). Fengslet av loven: fra ranskonge til jurist. Oslo: Aschehoug. s. 15. ISBN 8203171672. 
  6. ^ a b c «Fengslet av loven – fra ranskonge til jurist». kvernan.com. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 19. juli 2019. 
  7. ^ Børre Ivar Lie (7. juni 2010). «Det dramatiske drammensranet». Drammens Tidende. Besøkt 19. juli 2019. 
  8. ^ Tom Bakkeli; Katrine Lia; Andreas Arnseth (2. juni 2004). «Skjulte 16-åring for barnevernet». VG. Besøkt 20. juli 2019. 
  9. ^ a b c d e f Aftenposten 11.11.1981
  10. ^ Ask, Alf Ole (1958–) (1982). Masken faller. [Oslo]: Tiden. s. 9. ISBN 8210023373. 
  11. ^ a b Tønsbergs Blad 12. juni 1982: Martin Pedersen var holdningsløs i sin trang for å skaffe seg penger, og han klarte ikke å beherske sin trang til ekstravaganse. I premissene som de rettspsykiatrisk sakkyndige la til grunn for sin konklusjon etter undersøkelsene, fastslås det at Martin Pedersen ikke er sinnsyk[ [sic] og ikke var sinnsyk[ [sic] på den tid de påklagede handlinger ble begått. Han hadde heller ikke noen nedsatt bevissthet i gjerningsøyeblikkene, og endelig het det i konklusjonen at han hadde mangelfullt utviklede sjelsevner. Tønsbergs Blad 1982.06.12. Norge;Vestfold og Telemark;;Tønsberg;;;;. 1982-06-12. s. 11. 
  12. ^ Aftenposten 25. mai 1982
  13. ^ Aftenposten 18. juni 1982
  14. ^ a b Torgeir P. Krokfjord; Torbjørn Berg (28. september 2012). «Kjendisraner arver hus til 20 mill.:- De fryktet jeg ville drepe henne». Dagbladet. Besøkt 20. juli 2019. 
  15. ^ a b «Mannegruppa Ottar Podcast 25. august 2019: #76. Norgeshistoriens største Bankraner - Martin Pedersen!». Arkivert fra originalen 5. juli 2022. Besøkt 4. juli 2022. 
  16. ^ Torunn Havnaas, tb.no 8. mars 2022: Liv ble ranet av Norges største bankraner: – Jeg var utrolig redd
  17. ^ Andreas Arnseth (3. juli 2004). «Eks-bankraner Martin Pedersen nektes konto». VG. Besøkt 20. juli 2019. 
  18. ^ Radiointervju i NRK 18. mai 1992: Her og nå - Martin Pedersen: Før bankraner, nå kafé-eier
  19. ^ «proff.no om Martin Pedersens drift av Frantzens Konditori og Munchs Kafe AS i Åsgårdstrand». Arkivert fra originalen 3. juli 2022. Besøkt 3. juli 2022. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Martin_Pedersen_(født_1952)&oldid=24380111»