Pontiere
Pontiere, eller pontosgrekere, kan enten i alminnelighet sikte til alle grekere langs Svartehavet, eller mer spesifikt til de grekere som siden antikken bebodde regionen Pontos, senere keiserdømmet Trebizond, på Anatolias nordkyst mot Svartehavet (Evxinos pontos) i det nåværende østre Tyrkia. De sistnevnte taler pontisk gresk og teller rundt tre millioner, opprinnelig fra rundt Sinop i dagens Tyrkia og opp langs den kaukasiske kyst til Sukhumi i Abkhasia i det nåværende Georgia og helt til Ukraina.
Pontierne nedstammer hovedsakelig fra den joniske stamme av grekere som koloniserte kystene rundt Svartehavet mellom 800 og 600 f.Kr. De ble senere kristnet, og deres språk, opprinnelig et gresk talespråk, har større likheter med klassisk gresk enn dagens gresk har, og har dertil innslag av andre språkblandinger.
Folkemordet 1920-1923
[rediger | rediger kilde]Etter de tyrkiske utrenskningene, kalt det pontisk-greske folkemord,[1] 1920-1923, etter den første verdenskrig, da de, i bytte mot etniske tyrkere i Hellas, ble tvangsforflyttet til Hellas, finnes de i dag fremst i det nåværende Hellas og i områder i dagens Russland, Ukraina og Georgia. Store grupper har også utvandret til blant annet USA og Australia. Dette skjedde i samband med folkemordet på armenerne. Folkemordet på greskpontiere som Tyrkia gjennomførte krevde om lag en halv million menneskeliv.[trenger referanse]
Trolig finnes mange pontiere fremdeles i dagens Tyrkia. Omkring 120 000 greskættede antas å leve i det nå georgiske Pontos, og oppimot 4 000 i det tyrkiske[2]. Disse er i pakt med Lausannetraktaten blitt anerkjent som minoritet i Tyrkia.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Forfølgelser av grekere» Arkivert 16. februar 2016 hos Wayback Machine., Folkemord.no
- ^ «Endangered language opens window on to past»