Marit Wiklund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Marit Wiklund
Født8. okt. 1945[1][2]Rediger på Wikidata (78 år)
Trondheim
BeskjeftigelseBilledhugger, tegner Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Marit Wiklund (født 8. oktober 1945 i Trondheim) er en norsk billedhogger og tegner, bosatt på Berger i Vestfold.

Utdannelse[rediger | rediger kilde]

Hun har utdannelse fra Statens kunstakademi under professor Per Palle Storm i årene 1966 til 1969 og fra Mesteratelier i Billedhoggerhuset[klargjør] 1969–1970.

Kunstnerisk virke[rediger | rediger kilde]

Utsmykninger i det offentlige rom[rediger | rediger kilde]

Wiklund har stått for en rekke offentlige arbeider, blant annet verket «Utferdstrang» på Aker Brygge (1989), et relieff til minne om sprengningen av trafostasjonen på Bårdshaug i Orkanger (1995), en byste av Edvard GriegGrev Wedels plass i Oslo (1993), Kong Olav 5 i Tromsø (1994), verket «Dobbelttak» ved Granåsen skisenter i Trondheim (1997), en byste av Gunnar JahnBankplassen i Oslo (1998), og et relieff av tidligere fylkesmann Anders Aune i Vadsø (2008).

Hun har også laget to utgaver av «Mormor og de 8 ungene» av Anne Cath Vestly for bedriften Eiker Vekst i Mjøndalen. Det skjedde i forbindelse med at det i 2007 var 50 år siden den første boka kom ut.

Bokillustrasjoner[rediger | rediger kilde]

Som tegner har Wiklund blant annet illustrert Johanna Schwarz' bok Labyrinten – utgitt for blinde og seende barn i 1970.

I Nasjonalmuseets faste samling[rediger | rediger kilde]

To av Marit Wiklunds skulpturer befinner seg i den faste samlingen til Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.

  • Bysten «Studie II» (1974, betong), som er et portrett av Willibald Storn, ble innkjøpt av Nasjonalgalleriet (nå Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design) i 1974.[3]
  • Bysten «Ung kvinne» (1975, betong) ble innkjøpt av Riksgalleriet, og overført til den faste samlingen til Nasjonalgalleriet i 1988.[4]

Verv[rediger | rediger kilde]

Wiklund har vært engasjert i flere kunstnerorganisasjoner. Tidlig på 1970-tallet deltok hun i kunstnerkollektivet Gras.[5] Hun var styremedlem i Unge Kunstneres Samfund fra 1976 til 1979, deretter formann fra 1978 til 1979. Fra 1995 til 1997 var hun formann i Norsk Billedhoggerforening. Wiklund var medlem av Statens stipendkomité i 1999 og 2000, og formann i tilsynsrådet for Kunstnernes Hus fra 1999 til 2001.

Utstillinger[rediger | rediger kilde]

Wiklund har blant annet hatt følgende separatutstillinger:

  • Ett år i Billedhoggerhuset, Oslo 1971.
  • Galleri U-2, Oslo 1972.
  • Trøndelag Teater (tegn.) 1972.
  • Galleri Musk, Bærum 1974.
  • Galleri Tanum, Oslo 1975.
  • Trondheims Kunstforening 1975.
  • Galleri Charlie, Jessheim 1981. Gall. Trekanten, Asker .
  • Galleri Siverts, Bergen 1987.
  • Teatergalleriet i Fossekleiva 1989.
  • Kihlegalleriet, Horten 1990.
  • Fossekleiva galleri, portrettutstilling 1995.
  • Galleri Kampen, Oslo 1998.
  • Galleri Hartvig, Oslo 2000.
  • Fossekleiva galleri 2000, 2002, 2004, 2021[6]

Hun har også deltatt i en rekke kollektivutstillinger, og vært representert på Høstutstillingen i mange år.

Priser og hedersbevisninger (utvalg)[rediger | rediger kilde]

I 2013 mottok Wiklund Svelvik kommunes kulturpris.[7]

I 2014 ble Wiklund tildelt Vestfold fylkes kunstnerpris.[8] Juryens begrunnelse for tildelingen var:

«Marit Wiklund er en høyt anerkjent kunstner og regnes som en av Norges beste billedhuggere. Hun er særlig kjent og verdsatt for sin portrettkunst, og kan vise til en merittliste av oppdrag og utstillinger gjennom flere tiår. Hun har i en årrekke vært en viktig ressurs i utviklingen av Fossekleiva kultursenter, og har gjennom sentrale verv bidratt til utviklingen av eget fagfelt og kunstform.»[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Marit_Wiklund, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ KulturNav, KulturNav-ID 1b220dfa-9c70-4dad-9909-91c3f322c450, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Marit Wiklund, Studie II (portrett av Willibald Storn) – Nasjonalmuseet – Samlingen». Nasjonalmuseet. Besøkt 19. oktober 2021. 
  4. ^ Nasjonalmuseet – Samlingen. «Marit Wiklund, Ung kvinne». Nasjonalmuseet. Besøkt 19. oktober 2021. 
  5. ^ Gras' nettsider
  6. ^ «Marit Wiklund – skulpturprosjekter | Fossekleiva kultursenter». Fossekleiva kultursenter. 12. juni 2021. Besøkt 19. oktober 2021. 
  7. ^ Wathne, Dag E. (15. august 2013). «Marit Wiklund ble hedret!». Svelviksposten (norsk). Besøkt 19. oktober 2021. «„Marit Wiklund er en veldig positiv person som utstråler livsglede og ønsker kun det beste for menneskene hun kommer i kontakt med“. | Slik siterte leder av Omsorg og oppvekstutvalget, Jostein Birkeland, fra forslagsstilleren om å gi Svelvik kommunes kulturpris 2013 til kunstneren Marit Wiklund. Og han var ikke snauere enn at la til atskillig mer, før han røpet navnet, og deretter kunne overrekke prisen til en svært, svært rørt Marit Wiklund. | - Årets kulturpris tildeles en person som på en utmerket måte kombinerer sitt virke som anerkjent kunstner med et lokalt engasjement på sitt område. Hun har siden 1989 hatt tilhold på Berger og Fossekleiva. Her er hun en ildsjel og viktig brikke for utviklingen av Fossekleiva som kultursted, sa Birkeland, og fortsatte; - Fra sitt verksted har hun spredt sine arbeider som billedhugger og tegner ut til nær sagt hele Norge. Nevnes kan statuen av Kong Olav i Tromsø, og „Utfartstrang“ på Aker brygge. Lokalt kan nevnes skulptur i Adax-parken og byste av Jens J. Jebsen i Fossekleiva.» 
  8. ^ a b Håkonsen, Kent Stian (27. november 2014). «Marit Wiklund fikk fylkesheder». Svelviksposten (norsk). Besøkt 19. oktober 2021. «Vestfold fylkeskommunes kunstnerpris på 75 000 kroner tildeles en billedkunstner, kunsthåndverker, forfatter, komponist, tonekunstner, scenekunstner, dirigent, instruktør, regissør eller andre som tilfredsstiller kunstneriske krav. Formålet med prisen er å yte honnør til mottakeren og å støtte vedkommendes kunstneriske virksomhet.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]