Willibald Storn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Willibald Storn
Født26. feb. 1936[1]Rediger på Wikidata (88 år)
BeskjeftigelseGrafiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Willibald Christopher Storn (født 26. februar 1936 i Michelbach i Østerrike) er en østerriksk-født kunstner som har bodd og arbeidet i Norge siden 1956.[2] Han har arbeidet med grafikk, maleri og installasjoner.[3][4][5]

Storn tok sin kunstutdannelse etter at han kom til Norge i 1956; fra Østerrike var han utdannet baker og konditor. I årene 1957-1960 hospiterte han ved Statens kunst- og håndverksskole (SKHS). På 1960-tallet laget han eksperimentelle installasjoner.[6][7] I 1969/1970 startet han kunstnergruppa Gras sammen med Per Kleiva, Morten Krogh og Anders Kjær.[8] Gras arbeidet med popkunst, preget av politisk engasjement.[9]

Storn debuterte på Høstutstillingen i 1963, og hadde si første separatutstilling i Oslo Kunstforening i 1965. Han har hatt et utall separat- og kollektivutstillinger over hele landet og er representert i landets fremste offentlig samlinger. Han har også hatt flere utsmykningsoppdrag, blant annet på Rikshospitalets barneavdeling og Høyenhall stasjon.

Han utformet diplomet til Nobels fredspris i 2015, 2016 og 2017. Hans plakat til Festspillene i Nord-Norge 1985 ble i 2003 gjengitt på et norsk frimerke i serien Plakatkunst.[10]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ KulturNav, oppført som Willi Storn, KulturNav-ID 0456c892-b220-45e7-9e90-d37f9f777271, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ 85 års omtale i Aftenposten 26. februar 2021
  3. ^ Renberg, Ulf (1989). Willibald Storn. Labyrinth Press. ISBN 8273930068. 
  4. ^ «(no) Willibald Storn». Norsk biografisk leksikon.
  5. ^ Storn, Willibald (1995). [Willibald Storn]. [Hå]: Hå gamle prestegard. 
  6. ^ Skulptur i Norge. Graffiti Editions. 1997. s. 72. ISBN 8291861005. 
  7. ^ Kunst og kultur. Universitetsforlaget. 1970. s. 122. 
  8. ^ Grafiker-gruppen GRAS 25 år etter. Søgne kunstlag. 1996. 
  9. ^ Kunst på arbeidsplassen 50 år. [Kunst på arbeidsplassen]. 2000. s. 48. 
  10. ^ NK 1516

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]