Marihandslekta
| Marihandslekta | |||
|---|---|---|---|
 Blomsterstand av lappmarihand med uvanlig mange blomster.
| |||
| Nomenklatur | |||
| Dactylorhiza Neck. ex Nevski | |||
| Populærnavn | |||
| marihandslekta,[1] marihåndslekta | |||
| Hører til | |||
| orkidefamilien, enfrøbladete planter, blomsterplanter | |||
| Økologi | |||
| Antall arter: | mellom 12 og 75[2] | ||
| Habitat: | terrestrisk | ||
| Utbredelse: | tempererte og subarktiske områder i Eurasia, Nord-Afrika og Alaska | ||
 | |||
| Inndelt i | |||
| |||
Marihandslekta[1] (Dactylorhiza) er en slekt av blomsterplanter i orkidéfamilien (Orchidaceae). Dette er den mest artsrike slekta av orkideer i Norge, med cirka ti taksa, litt avhengig av hvordan man avgrenser formene. Noen av artene er også blant de vanligste av orkideartene våre. Marihandplantene er ganske like av utseende: et antall blader (ofte med mørke flekker) fra basis, én stengel med en tett blomsterstand i toppen bestående av mange blomster og blomstene er ganske små, rosa til purpurfargete blomster med mørkere flekker og tegninger.
Navn
[rediger | rediger kilde]Det norske populærnavnet, marihand, kommer av formen på plantenes rotknoller, som er forgreina og kan minne om hender.
Mange orkideer på våre breddegrader samler opplagsnæring i rotknollene, noe som fører til at en marihandplanten (f.eks.) har to rotknoller: Rotknollen som bygges opp gjennom inneværende sommer og rotknollen fra forrige sesong, som ble brukt til å gi sesongens plante næring til årets vekst. Den nye knollen er lys og frisk og ble i folketroen forbundet med jomfru Marias hånd, mens fjorårets knoll er svart og innskrumpa og ble forbundet med Fandens hånd.
Pollinering
[rediger | rediger kilde]Marihandplantene produserer ikke nektar, selv om de har nektarspore. De baserer seg på å lure til seg insekter, som tolker fargesignalet blomstene gir som et signal om belønning (nektar). Denne strategien, som kalles narrepollinering (av eng. deceptive pollination), er svært utbredt i orkidefamilien, hvor anslagsvis en tredel av artene benytter denne strategien.[3]
Taksonomi
[rediger | rediger kilde]Artsavgrensing i marihandslekta er problematisk og enkelte taksa som oppfattes som arter av noen forskere oppfattes av andre som underarter, f.eks. purpurmarihand. I tillegg kan de aller fleste artene hybridisere med andre marihandarter og i noen tilfelle også med arter fra andre orkideslekter, for eksempel brudespore.[4]
Nyere molekylære analyser av slektskap har ført til at grønnkurle, som før var regnet som egen slekt (Coeloglossum), nå er inkludert i marihandslekta (Dactylorhiza) ut fra et ønske om monofyletiske slekter.[5][1] En del forskere opprettholder imidlertid de to slektene.
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Artsdatabanken opererer (per 2024) med disse artene og underartene i Norge
- Orkidéfamilien (Orchidaceae)
- engmarihand (D. incarnata)
- dynemarihand (ssp. coccinea)
- grasmarihand (ssp. incarnata)
- blodmarihand (var. cruenta) (tidligere regnet som underart av engmarihand, nå regnet som en varietet)[1][6]
- blekmarihand (D. maculata)
- skogmarihand (ssp. fuchsii)
- flekkmarihand (ssp. maculata)
- kongsmarihand (D. majalis)
- lappmarihand (ssp. lapponica)
- purpurmarihand (ssp. purpurella)
- smalmarihand (ssp. sphagnicola)
- søstermarihand (D. sambucina)
- grønnkurle (D. viridis)
- islandsgrønnkurle (ssp. islandica)
- smågrønnkurle (ssp. viridis)
- engmarihand (D. incarnata)
Nordvest-Europa har tilsynelatende den høyeste artsrikdommen innenfor slekten. En oversikt fra 2001 angir for eksempel hele ni endemiske arter på De britiske øyer. Dette kan skyldes at det meste av forskning på denne slekten har vært utført i Nordvest-Europa. Genetiske metoder antyder at diversiteten egentlig er høyere i middelhavsområdet og Kaukasia.[2]
Medlemmene i slekten Orchis kalles også marihand. I eldre litteratur ble alle marihandartene regnet til Orchis, men artene med forgrenet rotknoll er nå flyttet til Dactylorhiza, slik at Orchis kun omfatter arter med rund rotknoll. Av og til blir navnet Dactylorchis brukt i stedet for Dactylorhiza.[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Marihandslekta Dactylorhiza Neck. ex Nevski. Artsdatabanken. Besøkt 2025-04-08
- ^ a b Pillon, Y. m.fl. (2006). «Species diversity versus phylogenetic diversity: a practical study in the taxonomically difficult genus Dactylorhiza (Orchidaceae)» (PDF). Biological Conservation. 129 (1): 4–13. ISSN 0006-3207. doi:10.1016/j.biocon.2005.06.036.
- ^ Jersakova, J., S.D. Johnson og P. Kindlmann (2006). «Mechanisms and evolution of deceptive pollination in orchids». Biological Reviews. 81 (2): 219–235. ISSN 1469-185X. doi:10.1017/S1464793105006986.
- ^ Lid, J. & D. T. Lid 2005. Norsk flora, 7. utg., Red.: R. Elven, Samlaget, Oslo.
- ^ Elven, R. 2007. Bakgrunn for endringer i Lids flora 2005. 4. Vassgrofamilien til grasfamilien. Blyttia 65:238-254, 270-275
- ^ Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av blodmarihand Dactylorhiza incarnata subsp. cruenta for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/23254. Nedlastet 08.04.2025
- ^ Hunt, P.F. og Summerhayes, V.S. (1965). «Dactylorhiza Nevski, the correct generic name of the dactylorchids» (PDF). Watsonia. 2 (6): 128–133. ISSN 0043-1532.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Marihandslekta – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) Marihandslekta i Encyclopedia of Life
- (en) Marihandslekta i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Marihandslekta hos Artsdatabanken
- (sv) Marihandslekta hos Dyntaxa
- (en) Marihandslekta hos ITIS
- (en) Marihandslekta hos NCBI
- (en) Marihandslekta hos The International Plant Names Index
- (en) Marihandslekta hos Tropicos
- (en) Kategori:Dactylorhiza – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Dactylorhiza – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
