Narrepollinering

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Narrepollinering ("deceptive pollination") er en pollineringsstrategi der ei plante sender ut signaler om en belønning den ikke har og på denne måten narrer dyr til å besøke blomstene i den hensikt å oppnå belønningen. Selv om blomstene ikke har belønningen dyret leter etter, bidrar dyret til pollinering av blomstene ved å frakte pollen fra en blomst til en annen. Narrepollinering kan ses på som en form for mimikry (batesisk), der en art etterlikner en annen for å dra fordeler av noen av den andres egenskaper.

Rød skogfrue - en orkidé uten belønning som etterligner den nektarholdige fagerklokka

Evolusjonært[rediger | rediger kilde]

Narrepollinering er en risikabel strategi (fra plantenes "synspunkt") fordi besøkerne vil slutte å besøke planter de aldri får belønning fra. Planter med denne pollineringstrategien er derfor avhengig av at "den ekte varen" er vanligere enn lureriet eller at den ekte varen ikke er tilgjengelig i det hele tatt. Eksempler på det første er marihand og rød skogfrue, mens flueblom er et eksempel på det siste. Marihand og rød skogfrue er trolig avhengig av å forekomme i lavere frekvens enn planta/plantene de etterligner slik at pollinatoren som regel får belønning og dermed fortsetter å søke belønning fra samme kilde. Flueblom, som ikke etterligner en annen plante, men derimot en hunnveps, er trolig avhengig av å blomstre før de ekte hunnvepsene kommer fram om våren og dermed kan utnytte de "uerfarne" hannvepsene.[1]

Typer[rediger | rediger kilde]

Marihandslekta er et eksempel på en form for generell mimikry fordi marihandplantene ser ut som nektargivende planter uten å ligne spesielt på noen bestemt art. Rød skogfrue er imidlertid et eksempel på en spesialisert mimikry der blomstene hos denne ganske nøyaktig etteraper en bestemt art, nemlig fagerklokke (når dette ikke synes opplagt for det menneskelige øye skyldes dette at våre øyne er følsomme for andre deler av lysspekteret enn disse plantenes pollinatorer – f.eks.: vi ser rødt godt, men overhodet ikke ultrafiolett).[2]

Mat[rediger | rediger kilde]

Den trolig vanligste form for narrepollinering er den der plantene sender ut signaler om at de har mat til belønning for besøkere. Signalene kan være visuelle eller i form av duft.

Substrat for avkom[rediger | rediger kilde]

En annen ganske utbredt form er planter som skiller ut duftstoffer som etterligner substratet larvene til insektene lever i. I myrkonglefamilien og Rafflesiaceae finnes flere arter som lukter av ekskrementer eller råtnende kjøtt, og som således tiltrekker seg insekter som legger egg på slike steder.

Sex[rediger | rediger kilde]

En annen ganske utbredt form er planter som etterligner et insekt (som regel et hunninsekt) og som oppsøkes av et annet insekt i den hensikt å oppnå parring.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fægri, K. 1988. Bestøvningen – plantenes seksualliv. I Norges ville blomster. Fra bier og blomster til frø og frukt, L. Ryvarden (red.), Aschehoug, Oslo
  2. ^ Nilsson, L.A. 1983. Mimesis of bellflower (Campanula) by the red helleborine orchid Cephalanthera rubra. Nature 305: 799-800.