Hopp til innhold

Maclura pomifera

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Maclura pomifera
Nomenklatur
Maclura pomifera
Raf. C.K. Schneid.
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klasseblomsterplanter
Ordenroseordenen
Familiemorbærfamilien
SlektMaclura
Økologi
Habitat: krattskog
Utbredelse:
Utbredelse i prekolumbiansk tid

Maclura pomifera er et løvfellende tre i morbærfamilien.

Det blir opptil 20 m høyt med en uregelmessig kuppelformet krone og har en pælerot som kan gå mer enn 8,2 m dypt. Barken er oransjebrun, dypt furet og flekkes ofte av. Skuddene er sikksakkformede med en 1,3–2,5 cm lang torn ved basis av hvert skudd eller blad. Lave greiner som har dødd på grunn av skygge, sitter igjen i mange år og bidrar til at trærne danner ugjenomtrengelige kratt.

Akselbladene er lansettformede, 1,5–2 mm lange og hårete. Bladstilken er 1–2,5 cm lang og håret. Bladene er 4–12 cm lange, 2–6 cm brede, bølgekantede, tilspissede, glinsende mørkegrønne på oversiden og lysere under.

Trærne er særbu med hann- og hunnblomster på ulike planter. Blomstene sitter i kulerunde hoder. De er vindpollinerte og blomstrer i april–juni. Frukten er en gulgrønn, kulerund fruktstandsfrukt med en diameter på 7,5–15 cm og ofte en vekt på mer enn ett kilo. Den er moden i september–oktober. Hvis frukten blir skadet, skiller den ut en melkesaft som kan irritere huden og som blir svart når den tørker på frukten.

Frukten er tilpasset spredning med store, utdødde planteetere, som mammuter og kjempedovendyr, og den er uspiselig for mennesker og nålevende dyr. Når frukten er moden, faller den av trærne og kan trille nedover bakke eller bli transportert med elver. Noen dyr som ekorn, rev, grankorsnebb og nordkrattvaktel, kan ete frøene.

Maclura pomifera hadde i pleistocen en vid utbredelse i Nord-Amerika. De store planteeterne forsvant tidlig i holocen, og utbredelsen til Maclura skrumpet inn. Ved europeernes ankomst vokste treslaget kun i Red River-området i sørvestlige Arkansas, sørøstlige Oklahoma og sentrale Texas. Her vokser den på fuktig, veldrenert grunn sammen med kviteik, hickory, kvitask og rød morbær.

Arten er forvillet i store deler av østlige USA og på Great Plains. I Nebraska og Kansas invaderer arten overbeitet grasmark sammen med korstorn. Seinere i suksesjonen overtar svartvalnøtt, eik, nesletre, hickory og alm. På kalkrik jord i midtre deler av Tennessee og tilstøtende deler av Kentucky og Alabama vokser den sammen med virginiaeiner, svartvalnøtt, hickory og alm.

Osageindianerne brukte trevirket til buer. Arten er plantet og delvis naturalisert overalt i det kontinentale USA og sørøstlige Canada. Den brukes til hekker for å gjerde inn husdyr, leplantninger og for erosjonskontroll. Stammene brukes til gjerdestolper.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]