Maclura pomifera
| Maclura pomifera | |
|---|---|
| |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Maclura pomifera (Raf.) C.K.Schneid. |
| Norsk(e) navn: | — |
| Biologisk klassifikasjon: | |
| Rike: | planter |
| Divisjon: | karplanter |
| Klasse: | blomsterplanter |
| Orden: | roseordenen |
| Familie: | morbærfamilien |
| Slekt: | Maclura |
| IUCNs rødliste: | |
| livskraftig | |
| Habitat: | krattskog |
| Utbredelse: | se kartet |
 Utbredelse i prekolumbiansk tid | |
Maclura pomifera er et løvfellende tre i morbærfamilien.
Det blir opptil 20 m høyt med en uregelmessig kuppelformet krone og har en pælerot som kan gå mer enn 8,2 m dypt. Barken er oransjebrun, dypt furet og flekkes ofte av. Skuddene er sikksakkformede med en 1,3–2,5 cm lang torn ved basis av hvert skudd eller blad. Lave greiner som har dødd på grunn av skygge, sitter igjen i mange år og bidrar til at trærne danner ugjenomtrengelige kratt.
Akselbladene er lansettformede, 1,5–2 mm lange og hårete. Bladstilken er 1–2,5 cm lang og håret. Bladene er 4–12 cm lange, 2–6 cm brede, bølgekantede, tilspissede, glinsende mørkegrønne på oversiden og lysere under.
Trærne er særbu med hann- og hunnblomster på ulike planter. Blomstene sitter i kulerunde hoder. De er vindpollinerte og blomstrer i april–juni. Frukten er en gulgrønn, kulerund fruktstandsfrukt med en diameter på 7,5–15 cm og ofte en vekt på mer enn ett kilo. Den er moden i september–oktober. Hvis frukten blir skadet, skiller den ut en melkesaft som kan irritere huden og som blir svart når den tørker på frukten.
Frukten er tilpasset spredning med store, utdødde planteetere, som mammuter og kjempedovendyr, og den er uspiselig for mennesker og nålevende dyr. Når frukten er moden, faller den av trærne og kan trille nedover bakke eller bli transportert med elver. Noen dyr som ekorn, rev, grankorsnebb og nordkrattvaktel, kan ete frøene.
Maclura pomifera hadde i pleistocen en vid utbredelse i Nord-Amerika. De store planteeterne forsvant tidlig i holocen, og utbredelsen til Maclura skrumpet inn. Ved europeernes ankomst vokste treslaget kun i Red River-området i sørvestlige Arkansas, sørøstlige Oklahoma og sentrale Texas. Her vokser den på fuktig, veldrenert grunn sammen med kviteik, hickory, kvitask og rød morbær.
Osageindianerne brukte trevirket til buer. Arten er plantet og delvis naturalisert overalt i det kontinentale USA og sørøstlige Canada. Den brukes til hekker for å gjerde inn husdyr, leplantninger og for erosjonskontroll. Stammene brukes til gjerdestolper.
Galleri[rediger | rediger kilde]
-
Vekstform
-
Bark
-
Bladverk
-
Hunnblomster
-
Moden frukt
Kilder[rediger | rediger kilde]
- «Maclura pomifera». Flora of North America. Besøkt 16. desember 2018.
- A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 260. ISBN 82-10-01282-7.
- J.H. Carey (1994). «Maclura pomifera». Fire Effects Information System, U.S. Department of Agriculture. Besøkt 16. desember 2018.
- J.D. Burton (1990). «Osage-Orange». Silvics of North America. Besøkt 16. desember 2018.
- W. Bronaugh (2010). «The Trees That Miss The Mammoths». American Forests: 38–43. ISSN 0002-8541.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Maclura pomifera i Encyclopedia of Life
- (en) Maclura pomifera i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Maclura pomifera hos ITIS
- (en) Maclura pomifera hos NCBI
- (en) Maclura pomifera hos The International Plant Names Index
- (en) Maclura pomifera hos Tropicos
- (en) Kategori:Maclura pomifera – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Maclura pomifera – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Maclura pomifera – detaljert informasjon på Wikispecies
