Hopp til innhold

MS «Sjota Rustaveli»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
MS «Sjota Rustaveli»
MS «Шота Руставели»
MS «Sjota Rustaveli» i Sydney, 20. januar 1973
Generell info
Andre navn2000–2003: «Assedo»
SkipstypeMotorskipPassasjerskipAtlanterhavsskipCruiseskip • Troppeskip
Skipsklasse
Ivan Franko-klassen
Bygget1968 ved Mathias-Thesen-Werft (byggenr. 128)
Flaggstat Sovjetunionen
RegisterKlasseselskap
PCCCP
RegisterhavnOdessa
RederiOperatør
Svartehavets shippingkompani
StatusOpphugget i Alang i 2003
Kjølstrekking11. oktober 1965
Sjøsatt29. desember 1966
Overtatt30. juni 1968
Hugget2003
KallesignalUUGF
IMO‑nr.6707753
Tekniske data[a
SkrogDesign
Seefa 750
LengdeLOA: 175,77 m (577 ft)
Bredde23,55 m (77 ft)
Dypgående8,10 m (27 ft)
Toppfart21,0 kn (39 km/t)
Hovedmaskin2 × Sulzer-Cegielski dieselmotorer
Ytelse21 000 SHK / 15 666 kW
Tonnasje19 567 BRT
Lasteevne5 696 TDW
Passasjerer750 pax
Mannskap220 crew

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

MS «Sjota Rustaveli», originalt skrevet «Шота Руставели», (IMO: 6707753) var et sovjetisk-registrert kombinert havgående cruise- og atlanterhavsskip som tilhørte det statseide sovjetiske rederiselskapet Svartehavets shippingkompani (ЧМП eller BLASCO). Skipet opererte cruiseseilinger fra Southampton i England til Auckland i Ny-Zealand og Sydney i Australia i perioden 1968–1972 og 1974–1975.[1]

Skipet ble bygget i 1968 av Mathias-Thesen Werft Wismar i DDR, som det fjerde skipet av totalt fem skip i Ivan Franko-klassen.[2] De andre var søsterskipene «Ivan Franko», «Aleksandr Pusjkin», «Taras Sjevtsjenko» og «Mikhail Lermontov», henholdsvis bygget i 1964, 1965, 1966 og 1972.[3][4][5][6]

I 1973 ble skipet ombygget med nye salonger, forlenging av fremre overbygg foran broen og nye stabilisatorer.[1] Etter ombyggingen seilte skipet i cruisetrafikk fra Southampton til populære europeiske regioner som Middelhavet og Kanariøyene.[1] I sommersesongen seilte hun årlig til Skandinavia og Østersjøen.[1]

Etter sammenbruddet av SSSR i 1991 ble hun overført til Ukraina. I 1997 ble skipet solgt til det ukrainske eierselskapet Ocean Agencies, året etter ble hun lagt i opplag ved Illitsjivsk verft i Illitsjivsk, som holdt skipet i stand med vedlikehold.[1] I 2000 ble hun solgt til det vinsentiske rederiselskapet Kaalbye shipping International som omdøpte skipet til «Assedo» (som er Odessa baklengs) og som gikk i cruisetrafikk med seilinger til Svartehavet, Middelhavet og Karibia, så vel som til Vest-Europa.[1]

I august 2003 ble skipet solgt til et indisk skipsopphuggingsselskap.[1] 3. november samme år forlot hun Illitsjivsk i Ukraina med kurs for Alang i India, hvor hun ankom 28. november og straks etter ble grunnsatt på stranden for opphugging.[1][2]

Konstruksjon

[rediger | rediger kilde]

Skipet ble bygget ved Mathias-Thesen-Werft i Wismar i Øst-Tyskland (DDR) som verftets byggenummer 128[2], og var det fjerde nybygget i rekken av totalt fem skip av skrogdesigntypen Seefa 750. Hun ble kjølstrukket den 11. oktober 1965 og sjøsatt 29. desember 1966 ved Wismar-verftet.[2][7] Skipet ble navngitt «Sjota Rustaveli» (russisk: «Шота Руставели») etter den georgiske poeten Sjota Rustaveli.[1]

Den 30. juni 1968 ble skipet overlevert fra Wismar-verftet til det statseide sovjetiske rederiselskapet Svartehavets shippingkompani (ukrainsk: Чорноморське морське пароплавство, ЧМП)[2], som satte skipet inn i cruisefart til Auckland i Ny-Zealand og Sydney i Australia med utseiling fra Southampton i England.[1]

Dekk og fasiliteter

[rediger | rediger kilde]
Nr. Dekk Fasiliteter
9 Observasjondekk Observasjonsplattform
8 Brodekk Bar
7 Soldekk Soldekk
6 Båtdekk Salong, utendørs svømmebasseng og passasjerlugarer
5 A-dekk / Salongdekk Salong, barer, butikker, postkontor, kiosk, kino, røkesalong, bibliotek, spillrom, frisør- og skjønnhetssalong, og innendørs svømmebasseng
4 B-dekk / Promenadedekk Massasjebad, badstue, gymnasium, suiter og passasjerlugarer
3 C-dekk / Hoveddekk Restaurant og passasjerlugarer
2 D-dekk / Andre dekk Informasjonsskranken og passasjerlugarer
1 E-dekk / Tredje dekk Passasjerlugarer

Tekniske spesifikasjoner

[rediger | rediger kilde]

Størrelse og dimensjoner

[rediger | rediger kilde]

MS «Sjota Rustaveli» hadde ved overlevering en tonnasje på 19 567 BRT og en lasteevne på 5 696 TDW.[2] I 1973 ble skipet ombygd med forlenget overbygg som ga en ytterligere tonnasje på 20 146 BRT.[1] Skipet måler en LOA på 175,77 meter (577 fot), en bredde på 23,55 meter (77 fot) og en dypgående på 8,10 meter (27 fot).[2]

Maskin og fremdrift

[rediger | rediger kilde]

Hovedmaskineriet om bord på «Sjota Rustaveli» var bestående av to 7-sylindede Sulzer-Cegielski 7RND76 dieselmotorer som produserte maks. elektrisk kraft på 21 000 SHP / 15 666 kW, som ga skipet en toppfart på 21,0 knop (39 km/t).[2]

Klassifikasjon

[rediger | rediger kilde]

MS «Sjota Rustaveli» var ved overlevering i 1968 klassifisert i det sovjetiske klassifikasjonsselskapet PCCCP.[7]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f g h i j k «Soviet MS Ivan Franco "Poet" Class Liners - Page Two». ssmaritime.com. Besøkt 28. april 2024. 
  2. ^ a b c d e f g h «M/S SHOTA RUSTAVELI (1968)». www.faktaomfartyg.se. Besøkt 28. april 2024. 
  3. ^ «M/S IVAN FRANKO (1964)». www.faktaomfartyg.se. Besøkt 28. april 2024. 
  4. ^ «M/S ALEKSANDR PUSHKIN (1965)». www.faktaomfartyg.se. Besøkt 28. april 2024. 
  5. ^ «M/S TARAS SHEVCHENKO (1966)». www.faktaomfartyg.se. Besøkt 28. april 2024. 
  6. ^ «M/S MIKHAIL LERMONTOV (1972)». www.faktaomfartyg.se. Besøkt 28. april 2024. 
  7. ^ a b «Assedo – Проект Seefa 750 (ГДР), тип Иван Франко». fleetphoto.ru (på russisk). Besøkt 28. april 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
  • (en) IMO 6707753 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons Rediger på Wikidata
  • (en) MS «Shota Rustaveli» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen Rediger på Wikidata
    Autoritetsdata