Sjota Rustaveli
| Sjota Rustaveli | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1172[1][2][3][4] Rustavi (Kongedømmet Georgia) | ||
| Død | 1216[1][2][3][4] Jerusalem | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, skribent, Mechurchletukhutsesi | ||
| Utdannet ved | Gelati Monastery | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Georgia | ||
| Gravlagt | Monastery of the Holy Cross | ||
Sjota Rustaveli (georgisk: შოთა რუსთაველი), født ca. 1160, død etter 1220),[5] var en georgisk dikter i Georgias «gylne tidsalder» (11. til 13. århundre). Han betraktes som en av de betydeligste bidragsyterne til georgisk litteratur. Han forfattet blant annet «Ridderen i panterskinnet» som regnes som Georgias nasjonalepos.[6]
Biografi[rediger | rediger kilde]
Lite, om noe, er kjent om Rustaveli fra samtidige kilder. Han ble født i 1166, under styret til dronning (eller kong[7]) Tamar. Navnet Rustaveli henviser sannsynligvis til et territorielt området, men han ble av senere forfattere (i det 15. til det 18. århundre) omtalt som Sjota Rustaveli. Navnet ble i 1757/58 oppdaget på et freskomaleri og i et dokument i Kors-klosteret i Jerusalem som på 1300-tallet var i georgisk besittelse. Det ble da omtalt av den georgiske skribenten, diplomaten og pilegrimen Timote Gabasjvili. Navneinnskriften ble gjenoppdaget av georgiske vitenskapsmenn i 1960. Ifølge dokumentet skal Rustaveli ha vært bidragsyter til klosteret, og han skal også ha vært finansiell rådgiver eller minister hos dronning Tamar. Dokumentet refererer også til at han skal ha trukket seg tilbake til klosteret på sine eldre dager. Både folketradisjonen og 1600-tallsdikteren Archil av Imereti identifiserer hjembyen hans Rustavi med Aspindza i det sørlige Georgia. Denne må ikke forveksles med byen Rustavi nær Tblisi. Rustaveli antas å ha dødd mellom 1245 og 1250.
Ridderen i panterskinnet[rediger | rediger kilde]
Boka regnes som Rustavelis hovedverk og antas å ha blitt skrevet mellom 1205 og 1207. Den første trykte utgaven ble gitt ut i Tblisi i 1712, og den er senere oversatt til en rekke språk. To manuskripter fra det 16. årehundret oppbevares i Manuskriptmuseet i Tblisi. Der finnes også noen fragmenter av et manuskript fra det 14. århundre. Alle andre kopier stammer fra det 17. århundre.
Portrettet i Kors-klosteret[rediger | rediger kilde]
Det eneste kjente samtidige portrettet av Rustaveli er et freskomaleri i Kors-klosteret i Jerusalem. Det ledsages av en georgisk inskripsjon. Portrettet ble vandalisert av en ukjent gjerningsmann i juni 2004. Ansiktet og deler av teksten ble skrapt bort. Georgia klaget formelt til Israel etter hendelsen.[8] Maleriet er senere restaurert.
Ettermæle[rediger | rediger kilde]
Rustavelis navn knyttes til en rekke institusjoner og steder i dagens Georgia, som Rustavelis Gamziri (hovedgata gjennom Tblisi sentrum), flyplassen ved Tblisi, en metrostasjon, Rustaveli-teateret og Rustaveli-instituttet for georgisk litteratur.
Den ungarske maleren Mihály Zichy laget på 1800-tallet en rekke illustrasjoner til Rustavelis diktning som er blitt mye brukt i ulike utgaver. Zichy har blitt beæret med både statue og gatenavn i Tblisi.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119468638, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b MAK, oppført som Shota Rustaveli, PLWABN-ID 9810532435005606[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Union Catalog of Armenian Libraries, oppført som Շոթա Ռուսթավելի, Union Catalog of Armenian Libraries authority ID 18221[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Korean Authority File, oppført som Shota Rustaveli, Koreas nasjonalbibliotek-ID KAC201608469[Hentet fra Wikidata]
- ^ Shota Rustaveli, Encyclopædia Britannica
- ^ Bærug, Jan Richard. «Georgias historie». Store norske leksikon.
- ^ Georgisk språk har bare ett kjønn og har følgelig ikke noe eget ord for «dronning».
- ^ Precious Jerusalem fresco defaced