Black Sea Shipping Company
| Black Sea Shipping Company Чорноморське морське пароплавство | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 De sovjetiske passasjerskipene «Maksim Gorkij» og «Odessa» i Funchal i Madeira, 1978. | |||
| Org.form | Statseid rederiselskap | ||
| Bransje | Fraktfart, Cruisefart | ||
| Etablert | 1833 Stiftet i 1922 | ||
| Opphørt | 2009 | ||
| Hovedkontor | Odesa | ||
| Land | SSSR (1922–1991) Ukraina (1991–2009) | ||
| Produkt(er) | Shipping | ||
| Nettsted | www.blasco.com.ua | ||
Black Sea Shipping Company (BLASCO) (ukrainsk: Чорноморське морське пароплавство (ЧМП)) var et stort statseid rederiselskap i det tidligere Sovjetunionen (SSSR) med hovedkontor i havnebyen Odesa i Ukraina ved Svartehavet. Under sovjetisk styre hadde selskapet tittelen «verdens største skipsselskap» i flere år, og var delaktig i utenrikshandel og internasjonale hjelpetiltak for den sovjetiske regjeringen.
I februar 2009 ble selskapet erklært konkurs.[1]
Historie[rediger | rediger kilde]
.jpg)
Selskapet ble stiftet av Rådet av Arbeid og Forsvar 13. juni 1922, som Svartehavet – Azovhavets Shipping som en del av Folkekommissariatet for kommunikasjonsveier og ble administrert av sentralforvaltningen av den statlige handelsflåten (Gostorgflot). Selskapet sporer imidlertid sin historie til 16. mai 1833 da Svartehavets dampskipkonglomerat (ROPiT) ble etablert for permanent samferdsel mellom Odessa og Istanbul, men selskapet forsvant etter Krimkrigen på 1850-tallet. Svartehavet–Azovhavets Shipping ble splittet i opp etter andre verdenskrig. En annen splitt fant sted i 1964 da et nytt selskap, Novorossiysk Shipping Company, ble opprettet fra tankavdelingen av Svartehavets shippingkompani.
I 2013 ble selskapet nedlagt.[2]
Flåte[rediger | rediger kilde]
Svartehavets shippingkompani var det største rederiet i verden i 1980-årene målt i havgående fartøy. Selskapet hadde over 250 havgående skip i den beste tiden.
Havner i drift[rediger | rediger kilde]
I Sovjetperioden lå alle de store havnene i det nåværende Ukrainas territorium, unntatt Sevastopol, Azovhavet, Kertsj og Donauhavnen. Etter sammenbruddet av Sovjetunionen ble disse havnene utskilt fra rederiet.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «Министерство транспорта Украины не доверяет Хозяйственному суду Одесской области. Дело о банкротстве Государственной судоходной компании «Черноморское морское пароходство». — ГСК «Черноморское морское пароходство» — Одесская обл. — КОНФЛИКТЫ — Zahvat.net - Рейдерство в Украине, рейдеры, коррупция». zahvat.net. Arkivert fra originalen 5. juni 2013. Besøkt 10. november 2016.
- ^ Korrespondent.net. «Кравчук взяв на себе провину за розвал торгового флоту України». Besøkt 10. november 2016.