Lykosura

Lykosura
Tempelet til Despoina med teaterlignende sitteplasser på venstre side.
Land		Hellas
Høyde o.h.		540 meter
Nettside		odysseus.culture.gr/h/3/eh351.jsp?obj_id=2545
Lykosura 37°23′23″N 22°01′52″Ø
Lykosura på Commons

Lykosura (gresk: Λυκόσουρα, Lykosoura; latin: Lycosoura) var en antikk by i Arkadia som den gresk geografen Pausanias hevdet var den eldste byen i verden, skjønt det er ingen bevis for dens eksistens før 300-tallet f.Kr. Dens nåværende betydning er hovedsakelig knyttet til helligdommen for gudinnen Despoina som inneholdt en meget stor og særegen kultisk skulpturgruppe. Den var kanskje utført av skulptøren Damofon fra Messene. Denne skulpturgruppen var gjort i akrolitt-teknikk (mangeartet valg av materialer) og forestilte gudinnene Despoina og Demeter sittende på en trone og med statuer av Artemis og titanen Anytos sittende på hver side av dem, alle i pentelisk marmor. Datering av både statuegruppen og tempelet har vært preget av diskusjon. Levninger av en stoa, altere og andre bygningsstrukturer har også blitt funnet.

Helligdommen til Despoina ved Lykosura er lokalisert 9 km vestsørvest for Megalopolis, 6,9 km sørsørøst for fjellet Lykaion, og 160 km sørvest for hovedstaden Athen. Det er et lite museum ved det arkeologiske stedet som huser en del mindre funn, men også deler av skulpturgruppen. Resten av kultgruppen av Despoina og Demeter er grunnet deres betydning framvist ved Det nasjonale arkeologiske museum i Athen.

Mytologi og historie

Den ktoniske gudinne som ble dyrket av folket i Arkadia under betegnelsen Despoina (gresk: Δέσποινα, "herskerinnen"), ble senere sammensmeltet med gudinnen Persefone (også kalt for Kore, «piken» eller «jomfruen»). Despoina ble opprinnelig ansett som en datter av Poseidon Hippios (Poseidon i form av en hest) og Demeter (i form av en hoppe) framfor av Zevs og Demeter som fødte Persefone. Despoina var en tittel eller tiltaleform, hvilket var en del av de religiøse mysteriene i hennes kult. Hennes virkelige navn kunne ikke bli sagt høyt eller bli avslørt for de uinnvidde. Navnet er fortsatt ikke kjent.

På 100-tallet e.Kr. skrev den greske geografen Pausanias den eneste gjenværende redegjørelse om byen og dens helligdom. Han støttet seg på personlige observasjoner, tilgjengelige tekster og ved å utspørre lokale personer. Han forteller at Lykosura ble grunnlagt av Lykaon, sønn av Pelasgos, og at det var den eldste byen i verden. Han merket seg at Kleitor, sønnesønn av Arkas (derav toponymet Arkadia) bodde i Lykosura. Alle disse navnene er for øvrig legendariske, uhistoriske figurer.

I 368/367 f.Kr. da mange av byene i region ble forent i forbund med Megalopolis, gjennom overtalelse eller tvang, nektet borgerne av Lykosura, Trapezounta, Lykaia, og Trikoloni å flytte på seg. Borgerne i Trapezounta ble massakrert eller fordrev i landflyktighet av arkadierne, men borgerne i Lykosura ble spart grunnet ærefrykt for helligdommen til Despoina, hvor de hadde søkt tilflukt. Mange av byene i regionen ble således oppgitt til fordel for Megalopolis og deres helligdommer falt ut av bruk. Pausanias hevdet at tempelet til Despoina lå 40 stader (= 7,4 km) unna Megalopolis som tok politisk kontroll over helligdommen. På 100-tallet e.Kr. ble en statue av keiser Hadrian dedikert i tempelet. Mynter fra Megalopolis under det severanske dynasti tidlig på 200-tallet synes å avbilde statuegruppen. Til tross for dens betydning for arkadierne og tidvis oppmerksomhet fra den større greske verden rundt Middelhavet, synes det som om kulten til Despoina forble knyttet til denne ene helligdommen i Lykosura.

Arkeologi

Oversikt av stedet

Området i purpurfarge betegner omtrentlig det hellige området.

Stedet Lykosura utgjør en høyde på 632 meter i skogkledd, fjellregion sør for elven Plataniston. Helligdommen til Despoina er plassert i en skråning på den nordøstlige siden av høyden som danner byen. Tempelet og betydelige deler av kultstatuegruppen ble oppdaget i 1889 av det greske arkeologiske samfunn, rett før framgangen til stratigrafiske utgravningsteknikker. Datering av funnene og bygningsstrukturene er således forblitt problematisk, skjønt senere undersøkelser har forsøkt å klargjøre spørsmålet. Mens stedet for byen har i stor grad forblitt etterlatt uten undersøkelser, har helligdommen til Despoina blitt gjennomgående avdekket og besto av et tempel, en stoa, en arena med teaterlignende sitteplasser, tre altre, og en gåtefull struktur som konvensjonelt har blitt kalt for Megaron. Pausanias beskrev også et tempel for Artemis Hegemone (Artemis lederen) hvor inngangen til denne helligdommen lå på den østlige siden. Denne strukturen og en rekke andre som er omtalt av geografen har ennå ikke blitt identifisert av arkeologien. Spor av temenosmuren (grensen for det hellige området) har blitt påvist på nord og østsiden av helligdommen. De sørlige og vestlige avgrensningene av det hellige området er ennå ukjente.

Tempelet til Despoina, stoa og altrene

Tempelet til Despoina var preget av seks doriske søyler og standard fasade med frittstående søyler foran utformet som en portiko. Dets plan målte stylobaten (plattformen) 11,15 ganger 21,35 meter og er delt mellom en pronaos (front portico) og en cella. Den nedre delen av veggene til tempelets cella er bygd av kalkstein, bestående av et felt med ortostater (kantstilte steinblokker) kronet av to lag med murstein. Veggene er deretter fullført til nivå med taket i brent keramisk murstein som deretter kan ha vært dekket av mørtel. De seks søylene i fasaden er av marmor, og det samme er tilfellet for entablementet (understellet). Et merkelig trekk med dette tempelet er at døråpningen i sørveggen er vendt mot et teaterlignende område med sitteplasser. Selv opplegget ukjent, er selve døråpningen kjent fra andre templer i Arkadia, som Athene Alea ved Tegea, og Apollon Epikourios ved Bassai.

Framfor å forlenge med trapper langs tempelets fire sider, strekker krepidoma (fundament med tre trappetrinn) seg ut kun på tempelets forside. Arkitekturen skiller seg også ut fra den standardiserte doriske skjemaet ved at dens doriske friser er 1,5 ganger høyden av arkitrav (hovedbjelke). Ved bakerste del av cella er det en massiv steinforhøyning på rundt en meter som er formet for å være fundamentet for kultstatuegruppen. Foran denne er gulvet dekorert av mosaikk. Den er en generell enighet om at den første konstruksjonen av tempelet kan dateres til 300-tallet f.Kr. Det var flere reparasjoner og utbedringer i den romerske perioden.

Rekonstruert utsyn over helligdommen sett nordvest fra området til Megaron: (venstre mot høyre) teaterlignende område, tempelet til Despoina, stoa, og altrene.

Sør for tempelet er det et teaterlignende område inn i skråningen med ti rader av steinseter som strekker seg fra 21 til 29 meter i lengden. Disse radene med sitteplasser er ikke kurvet som i et antikt teater og går parallelt med tempelets sørvegg.

Nordøst for tempelet er det en stoa som også har dorisk søyleorden i en enkelt rekke, men også en indre søylerad som måler 14 ganger 64 meter. Fundamenter for et rom av usikker funksjon måler 5,5 ganger 6 meter er knyttet til den vestlige enden av stoaen. Pausanias rapporerte at stoaen inneholdt en malt tavle som hadde et innhold som var knyttet til mysteriene og fire relieffskulpturer i hvit marmor som forestilte:

1. Zevs og moirene (skjebnegudinnene)
2. Herakles som bryter med Apollon for offertripoden i Delfi
3. Nymfer og satyrer
4. Historikeren Polybios med en inskripsjon som lovpriste hans visdom.

Beklageligvis har ingen av disse relieffene blitt funnet i utgravningene. Tilsvarende bruk av stoa for å vise fra kunstverk er kjent med Stoa Poikile («Malte stoa») i antikkens Athen hvor scener var malt direkte på bakveggen. Stoaer, foruten også skattekamre, ble hyppig benyttet som helligdommer for å lagre votivgaver dedikert til guddommene, eksempelvis ved athenerne skattekammer i Delfi og en rekke skattekamre i Olympia.

Tre små steinaltre ble funnet i et område rundt 15 meter øst for tempelet som var dedikert til henholdsvis Despoina, Demeter og Store Mor (Gaia). Det har blitt funnet mange votivgaver og gjenstander knyttet til ofringer ved utgravninger av helligdommen.

Megaron og bortenfor

Detalj fra Despoinas slør.

Bygningsstrukturen som har fått navnet Megaron («stor hall») etter Pausanias, er dårlig bevart, men dens vesentlige plan er forsvarlig avdekket. Det målte 9,5 meter i vidden og 12 meter i dybden. I henhold til William Dinsmoor kan denne bygningen bli rekonstruert som et monumentalt alter med trapper som flankerte begge sidene, og som hadde en liten stoa på toppen, sammenlignbar med Det store alter for Zevs i Pergamon. Av stor interesse er de over hundreogførti statuetter gjort i terrakotta som hadde hoder av sauer og kyr. Disse ble funnet i området ved Megaron. Flertallet av disse var av hunkjønn og minnet mye om de dekorative figurene som var hugget inn i veilet til store hodet til Despoina.

Bortenfor Megaron merket Pausanias seg tilstedeværelsen av en lund som var hellig for Despoina. Den var omgitt av steinaltre for Poseidon Hippios andre guder bortenfor denne, og med ett alter som slo fast at det var viet alle guder. Fra der var det mulig å ankomme en helligdom for Pan (geiteguden) via en trappegang. Tilknyttet denne helligdommen var et alter for Ares, to statuer av Afrodite (en i marmor og en i tømmer (xoanon), foruten bilder utskåret i tre av Apollon og Athene, og en helligdom for sistnevnte. Disse gjenstandene har det ikke vært mulig å lokalisere.

Arkeologiske levninger utenfor helligdommen

Sløret til Despoina.

Selv om helligdommen til Despoina har blitt omfattende utgravd og undersøkt, har det urbane området til byen Lykosura og dens omgivelser fått langt mindre oppmerksomhet. Utenfor helligdommen og rundt 60 meter sørvest for tempelet, på den motsatte siden av høydekammen som går sørøst til nordvest opp til en høydetopp for akropolis, har en rekke bygningsstrukturer av hellenistisk og romersk tid blitt avdekket som kan ha hatt hydrauliske funksjoner, kanskje et nymfeum (anlegg for nymfer, inkludert bassenger og fontener) og et kompleks av romerske thermae (romersk bad). En del levninger av bymuren har også blitt avdekket.

Kultskulpturgruppen

Selv om mange fragmenter mangler og ikke er fullstendig bevart, den store kultgruppen tilskrevet til Damofon av Pausanias har blitt omfattende undersøkt og beskrevet, men ingen sammenhengende studie av alle levningene har hittil blitt publisert. Den relativ lille cella i tempelet var dominert av den kultiske skulpturgruppen bestående av fire figurer, betydelig større enn menneskestørrelse, og utført i akrolitt-teknikk, foruten også en meget utsmykket trone for de sentrale figurene Despoina og Demeter, alle gjort i pentelisk marmor. Dette opplegget var noe uvanlig ved at den typiske situasjonen var at det var en enslig kultstatue i enden av cella som det primære objektet for den religiøse dyrkelsen. Det kunne derimot være tallrike andre statuer i cella i et gresk tempel enn selve kultstatuen. Det spesielle er at kultstatuen var en gruppe av flere guddommer. De sentrale figurene med Despoina og Demeter var framstilt i en meget stor skala, betydelig større enn Artemis og titanen Anytos. Bysten av Despoina er ikke bevart. Hull er bevart på busten av Artemis for at øreringer og annen ornamenter av metall kunne festes, og tilsvarende med et diadem (eller strålekrans) på bysten av Demeter. Øynene til Artemis og Anytos var innsatt framfor å bli utskåret i marmoren slik tilfellet var med bysten av Demeter. Tronen til Despoina og Demeter var dekorert med tritonesser (halv kvinne, halvt fisk), noe som var formålstjenlig gitt identifikasjonen av Poseidon som far av Despoina. Denne nautiske referansen er framhevet av tilstedeværelsen av mange maritime temaer på sløret til Despoina. En av disse tritonesser ble erstattet i romersk tid, indikasjon på en skade eller ødeleggelse av skulpturgruppen, kanskje grunnet jordskjelv.

Mens hele gruppen er av betydelig stilistisk interesse, er sløret til Despoina av særlig interesse, grunnet kompleksiteten av dets dekorative program. I tillegg til linjer av dansende kvinnefigurer med dyrehoder nevnt over, er det flere andre registre av utsmykning på to nivåer. Det øverste nivået på sløret har følgende opplegg (ovenfra og nedover):

• En rekke med triangulære stråler
• Et bånd med ørner og bevingede lynstråler
• Et bånd med olivenolje
• En frise med nereider som rir på havhester og tritoner, og med delfiner innimellom
• En kvast med løse dekorative frynser

Den nedre (og større) laget har (fra toppen til bunnen):

• En frise med nikai (seiersgudinner) som bærer røkelseskar
• Et bånd med olivenolje
• En frise med dansende figurer med dyrehoder
• Et løpende mønster som slynger og bølger seg.

Det har blitt foreslått at dette sløret er representativt for typer av veggtepper eller broderte vevd materialer som samtidens tekstilkunstnere kunne framstille. Det store nivået av detaljer er også kjennetegnet på teknikken til skulptøren Damofon. Frisen av maritime guddommer og det bølgende mønsteret på tronen er referanse til Poseidon. Båndet med ørner og bevingede lynstråler er tilsvarende referanse til Zevs.

Elementer av skulpturgruppen i Det nasjonale arkeologiske museum i Athen. Fra venstre: Artemis, Demeter, sløret til Despoina, Anytos, tritonesser fra tronen.

Bildene av gudinnene selv og tronen som de satt på, og fotskammelen under deres føtter er gjort av en stein. (...) Bildene er omtrent den samme størrelse som den av Moderen hos athenerne. Disse er verkene til Damofon. Demeter bærer en fakkel i sin høyre hånd, og hun har lagt sin høyre hånd på Despoina. På sine knær har Despoina et septer og hva som er kalt for en cista (boks), som er holdt i hennes høyre hånd. På begge sider av tronen står Artemis ved siden av Demeter, kledd i dådyrskinn, og har et pilhylster på skuldrene, og en hånd der er en fakkel og i den andre to slanger. En hund ligger ved siden av Artemis, den rase som er egnet for jakt. Ved siden av avbildningen av Despoina står Anytos, framstilt som en representasjon av en mann i rustning.

Pausanias

Stedets betydning

Siden med inngangen til cella til tempelet.

I tillegg til funnet av skulpturgruppen som er tilskrevet skulptøren Damofon, er dette tempelet viktig for studiet av antikkens greske religiøse praksis grunnet dens uvanlige trekk med en døråpning til cella og til område med sitteplasser som antagelig var bygd for å vise et ritual for kultmysteriene til Despoina, kanskje en åpenbarelse av gudinnen selv.

Det gjenværende av Megaron

I henhold til Pausanias, Megaron (Μέγαρον) var stedet hvor arkadierne utførte sine fremste ofringer til Despoina og lokaliseringen hvor gudinnens mysterier ble framstilt. Måten ofringene ble utført ved Megaron var uvanlige ved at det involverte å hakke og hugge av et lem fra et offerdyr framfor å skjære over dyrets hals. Likhetene av statuettene funnet i nærheten av Megaron og dansende figurer på sløret til Despoina kan muligens avsløre noe angående kultens ritualer. Antagelsen at stedet var sentrum for en betydelig kultaktivitet i antikken er støttet av tilstedeværelsen av tallrike figurer av typen xoanon, ved den uvanlige måten ofringene synes å ha blitt utført på, og ved den særlige ærbødighet som folkene i Arkadia viste helligdommen i 368/367 f.Kr. som diskutert ovenfor. Som mysteriene i Eleusis og tempelkomplekset for de store gudene på øya Samothrace, er Lykosura et betydningsfullt sted for studiet av oldtidens og antikkens mysteriereligioner og religion generelt, skjønt helligdommen Despoina synes å ha forblitt regional framfor en fellesgresk kult for hele middelhavsbosetningene.

Podium for skulpturgruppen i tempelet til Despoina.

Pausanias forteller at skulpturgruppen var framstilt av den framragende skulptøren Damofon fra Messene. Mens Damofon har blitt datert ulikt fra 300-tallet og fram til keiser Hadrians tidsalder på 100-tallet e.Kr., er det nå generelt akseptert at han var aktiv på 100-tallet f.Kr. Pausanias skriver også at statuene med Despoina og Demeter ble utført fra et enkelt stykke av marmor uten bruk av jernklemmer eller mørtel. Ettersom disse statuene er akrolittisk i sin konstruksjon er dette utsagnet beviselig ikke riktig, noe som mistenkeliggjør hans tilskrivelse av skulpturgruppen til Damofon. På den tiden da Pausanias besøkte stedet kan skulpturene ha vært tre hundre år gamle eller eldre. Ingen med sikker kunnskap om deres opprinnelse ville ha vært i live. Til tross for alt som har blitt skrevet om Damofons stil er støttet på disse skulpturene og har således ingen betydning utover beskrivelsene.

Rekonstruksjon av tempelet i perspektiv. Statuene av Demeter til venster og Despoina til høyre er synlig i tempelets cella innerst. Til venstre er det teaterlignende området med sitteplasser, og til høyre er stoa.

Bilder av helligdommen til Despoina

• 
  Utsyn nordøst fra sitteområdet over tempelets pronaos med stoa i det fjerne.
• 
  Utsyn øst inn tempelets cella.
• 
  En triglyf og delvis en metope fra den doriske frisen på tempelets entablement.
• 
  En overrislingsventil formet som et løvehode på taket av tempelet.
• 
  En inskripsjon i tempelets pronaos.
• 
  Utsyn sørøst av levningene av altrene sør for stoa.

Litteratur

• Dinsmoor, William Bell (1975): The Architecture of Ancient Greece: An Account of its Historic Development. New York: Norton Press.
• Jost, M. (1994): «The Distribution of Sanctuaries in Civic Space in Arkadia» i: Alcock, S.E. & Osborne R. (red.): Placing the Gods, Oxford, s. 217–30.
• Jost, M. (1985): Sanctuaries et cults d'Arcadie. Paris.
• Lawrence, A. W. (1996): Greek Architecture (5. utg.). New Haven: Yale University Press.
• Meyer, E. (1926): «Lykosoura» i: Paulys Real-Encyclopädie der Classischen Altertums-Wissenschaft 13. s. 2417–2432.
• Kavvadias, P. (1893): Fouilles de Lycosoura. Athen.
• Leonardos, V. (1896): «Ανασκαφαι του εν Λυκοσουρα ιερου της Δεσποινης» i: Praktika.
• Stewart, Andrew (1990): Greek Sculpture: An Exploration. New Haven: Yale University Press.

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Lycosura – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Det arkeologiske museum i Lykosoura
• Princeton Encyclopedia of Classical Sites
• En rekonstruksjon av kultstatuegruppen ved Lykosura
• Gresk turistinfo om den antikke byen