Despoina

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Despoina
Despoina
Sløret som dekket til Despoina
TrossystemGresk mytologi
ReligionssenterAntikkens Hellas
Originalt navnΔέσποινα
ForeldreDemeter og Poseidon
SøskenArion
AspektMysterier, fruktbarhet
TeksterPausanias: Beskrivelser av Hellas
I andre mytologierDespoena (romersk mytologi)

Despoina (gresk: Δέσποινα; «frue» eller «herskerinne»), også gjengitt som Despoena eller Despoine, var i henhold til gresk mytologi en fruktbarhetsgudinne som ble dyrket sammen med sin mor Demeter i en arkadisk mysteriekult. Hennes sanne navn ble kun avslørt for de innvidde.[1] Hun er tett identifisert med gudinnene Persefone, Artemis og Hekate som alle bar tittelen «despoina».[2]

Despoina var datter av Demeter og havguden Poseidon, og søster av Arion.[3] Geografen Pausanias nevner Demeter med to døtre, Kore som ble født først, og senere Despoina. Da Zevs var far til Kore («Jomfruen»), og Poseidon var far av Despoina, gjør Pausanias klart at Kore er Persefone, skjønt han kunne ikke avsløre Despoinas virkelige navn. I den antatt eldste og primitive myten oppdaget Poseidon Demeter, «Jordmoderen», og han begjærte henne. For å unngå ham forvandlet hun seg om til en hoppe, men han tok formen av en hingst, og besteg henne på hesters vis. Fra denne foreningen ble datteren Despoina og en fabelaktig hest ved navn Arion (Ἀρείων) født. Grunnet sitt raseri av Poseidons overgrep, tok Demeter epitetet Erinys, «den uforsonlig».[4]

Etymologi[rediger | rediger kilde]

Ordet «Despoina» (Δέσποινα), «herskerinne» er avledet fra mykensk gresk i det hypotetiske ordet *des-potnia og som er tolket som «frue» eller «herskerinnen av huset», igjen fra urindoeuropeiske *dem/*dom, «bygge»/«hus», noe som har gitt greske domos og potni, «frue», «herskerinne», gresk potnia. Hankjønnsformen er despotes (Δεσπότης), «herre av huset/husholdningen».[5] Beslektede ord er mykenske potnia og Posedao (Poseidon), hvilket ble arvet i klassiske Hellas med den samme mening. Demeter er antagelig et beslektet ord og som er tolket som «mor av huset», fra urindoeuropeisk *dems-mater.[6]

Despoinas kult[rediger | rediger kilde]

Helligdommen i Lykosura[rediger | rediger kilde]

Rekosntruksjon i persepektiv av tempelet til Despoina: de akrolittiske statuene av Demeter (venstre) og Despoina (høyre) er synlig ved skalering i cella.

Despoina ble dyrket i en helligdom ved Lykosura vest for byen Megalopolis. Dette er et meget betydningsfullt sted for studiet av oldtidens og antikkens mysteriereligioner, skjønt denne kulten forble regional framfor panhellenistisk. Despoina ble senere sammensmeltet med Persefone. Først i dette stedet var det et tempel for Artemis Hegemone («Lederen») med et bronsebilde (tilsynelatende av Hekate). Fra dette stedet var det en inngang til den hellige inngjerdingen til Despoina.

«Fruen fra Auxerre» (Louvre), en arkaisk statue fra Kreta, ca 640 f.Kr., antagelig en versjon av den minoiske gudinne som har blitt identifisert med Persefonre.

I portiko var det en tavle med inskripsjoner vedrørende mysteriene. Foran tempelet var det et alter for Demeter og et annet for Despoina, og deretter var det et for Den store moderen. Demeter bar en fakkel i hennes høyre hånd og hennes andre hånd lå på Despoina. Ved siden av Demeter sto Artemis (antagelig også identifisert med Hekate). Ved bildet av Despoina sto Anytos, en av titanene. Arkadierne trodde at Despoina var oppfostret av Anytos, og Artemis ble framstilt ikke som en datter av Leto, men av Demeter. Ved siden av tempelet var det en hall hvor arkadierne feiret mysteriene og bortenfor denne var det en lund hellig for Despoina og altre for Poseidon Hippios («Hesten») og for andre guder.

Despoina var et ekstra navn blant flere navn, akkurat som Demeters datter med Zevs, Persefone, ble kalt for Kore («Jomfruen»).[7][8]

Opphav[rediger | rediger kilde]

Dekorert hjørnestein fra Despoinas helligdom.

I mysteriene var Demeter en andre gudinne etter og underlagt sin datter, den unevnelige «Despoina».[9] Det synes som at mytene i det isolerte Arkadia var knyttet til de første gresktalende folket som kom nordfra i løpet av gresk bronsealderen. De to gudinnene hadde nære forbindelser med elver og kilder. De var beslektet med guden for elver og kilder, Poseidon, og særlig med Artemis som var den første nymfe. Hennes epitet «herskerinne» har en analog i mykenske greske inskripsjoner som er funnet ved Pylos i sørlige Hellas og i KnossosKreta. Despoina ble senere sammensmeltet med Kore (Persefone), gudinnen av de eleusinske mysterier i en liv-død-gjenfødsel-syklus. Károly Kerényi har forsikret at kulten var en fortsettelse av en minoisk gudinnedyrkelse.

Epitet[rediger | rediger kilde]

Despoina ble også benyttet som et epitet for flere andre gudinner, særlig Afrodite, Persefone, Demeter og Hekate.[10][11] Persefone og Demeter var gudinner av de eleusinske mysterier, identifisert som to potniai («herskerinner») i en Linear B-inskripsjon på Pylos.[12] Ved Olympia ble de kalt for Despoine (Δέσποινες: «herskerinnene»).[13] Epitetet kan muligens knyttes til den unevnelig herskerinnen av labyrinten.[14][15]

Arkeologi[rediger | rediger kilde]

På den tiden da den greske geografen Pausanias besøkte stedet på 200-tallet e.Kr. var skulpturene allerede rundt 300 år gamle, eller kanskje også eldre. På 200-tallet ble en statue av keiser Hadrian dedikert til tempelet. Mynter fra Megalopolis, fra tiden under det severanske dynasti tidlig på 200-tallet, synes å avbilde kultens statuegruppe.[16] Det er et lite museum ved det arkeologiske stedet som huser små funn foruten også deler av kultgruppen, mens levningene av kultstatuene av Despoina og Demeter står i det nasjonale arkeologiske museum i Athen. Det mest betydningsfulle funnet er sløret til Despoina med et komplekst dekorativt program, antagelig representativt av typer av brodert vevd materialer som samtidige kunstnere framstilte. Hodet til Artemis, Demeter og Anytos, og en kvinnelig triton fra tronen er også vist fram.

Elementer av kultskulpturgruppen fra det nasjonale arkeologiske museum i Athen
Lycosoura-group.jpg
Fra venstre: Artemis, Demeter, sløret til Despoina, Anytos, tritonesse fra tronen.

Annen bruk[rediger | rediger kilde]

  • I den gresk-ortodokse kirke ble tittelen «despoina» gitt til Guds mor.
  • I bysantinsk gresk var «despoina» en kvinnelige hofftittel som hadde betydningen «frue» mens den mannlige tittelen «despotes» betydde «herre».
  • På moderne gresk har tittelen despoinis betydning «frøken» og kan bli benyttet til tiltale unge, ugifte kvinner og kvinnelige servitører.
  • Despina, en av planeten Neptuns tretten måner, ble oppkalt etter gudinnen Despoina.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Pausanias: Beskrivelse av Hellas, 8.37.9
  2. ^ «Despoina», Theoi Project
  3. ^ Pausanias, 8.25.7, 8.42.1.
  4. ^ Pausanias 8.25.50
  5. ^ «despot», Online Etymology Dictionary
  6. ^ Frisk, Hjalmar: Griechisches Etymological Woerterbuch. Oppslagsord 1271
  7. ^ Pausanias 8.37.1,8.38.2
  8. ^ Rekonstruksjon av det indre av helligdommen til Despoina
  9. ^ Kerenyi, Karl (1967): Eleusis. Archetypal image of mother and daughter. Princeton University Press. s 31f
  10. ^ Hathorn (1967): Crowell's handbook of classical drama, s. 13.
  11. ^ Robin, H. & Rose, H.J.: The Routledge Handbook of Greek Mythology. s 102
  12. ^ Chadwick, J. (1976): The Mycenean world. UP Cambridge. ISBN 0-521-08558-6
  13. ^ Pausanias: Beskrivelse av Hellas. 5.15.4
  14. ^ Kn Gg 702 (tavle med inskripsjon i Linear B-mykensk gresk): da-pu2-ri-to-jo, po-ti-ni-ja
  15. ^ Kerenyi, Karl (1976): Dionysos. The archetypal image of indestructible life. Part I iii The Cretan core of Dionysos myth. Priceton University Press. s 89, 90
  16. ^ Jost, M. (1985): Sanctuaries et cults d'Arcadie. Paris

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]