Nymfeum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Nymfeum i Jerash
Takmosaikken i et nymfeet Saint-Sulpice Seminary i Issy-les-Moulineaux, Frankrike, 1600-tallet.

Nymfeum eller Nymphaeum (gresk: Nymphaion, latin: Nymphæum) var i antikkens Hellas og i Romerriket en type grotte- eller kildehelligdom vigslet til nymfer, særlig de som lå ved vannkilder.

Disse monumentene var opprinnelig naturlige grotter, som tradisjonen utpekte som steder hvor kvinnelige vesener, nymfer, hadde tilholdssted. I Romerriket ble nymfeer utviklet til storslagne anlegg med blant annet fontener og bassenger. Flere av de mest kjente nymfeene lå på Esquilinen i Roma, og et i Miletos. I større palasser innredet man iblant et nymfeum med sentral grunnplan, som for eksempel i Hadrians villa i Tivoli. Et nymfeum dedikert en lokal vannymfe ved navn Coventina i romersk Britannia ble bygget langs Hadrians mur.

Under den tidlige kristne tid kunne et slikt nymfeum taes i bruk som dåpsrom, baptisterium. Ellers kalles i den gammelkristne kunsten også en for renselser beregnet brønn i forgården for nymfeum.[1]

Nymfeum fikk betydning i den arkitektonisk utforming med mosaikk fra gulv til vegger og takhvelving på 100-tallet. I begynnelsen var de ofte dekorert med geometriske mosaikker som ofte innlemmet skjell, men mot slutten av århundret kunne de også inneholde mer ærgjerrig figurer.[2]

Under renessansen ble byggingen av lignende anlegg fornyet, noe Villa d'Este er et eksempel på.

Den østerrikske billedkonstneren Ernst Fuchs bygde et nymfeum på 1960-tallet, som kan besøkes ved Privatmuseum Ernst Fuchs i Wien.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Carlquist, Gunnar, red. (1937). Svensk uppslagsbok. Bd 20. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 412. 
  2. ^ Dunbabin, Katherine M.D. (1999): Mosaics of the Greek and Roman world, Cambridge University Press, ISBN 0-521-00230-3, ISBN 978-0-521-00230-1, s. 236-250