Xoanon
Xoanon (gresk ξόανον; flertall ξόανα xoana, fra verbet ξέειν, xein, å skjære eller skrape [tre][1]) var et arkaisk kultbilde i materialet tre i antikkens Hellas.
Grekere fra klassisk tid assosierte slike kultobjekter, enten anikonistisk eller personifisert skulptur, med den legendariske Daedalus. Mange slike kultbilder ble bevart inn i historisk tid, skjønt ingen har overlevd inn i moderne tid, unntatt de avbildninger som ble kopiert eller overført til stein eller marmor. I det andre århundre e.Kr. beskrev Pausanias tallrike xoana i hans reiseskildring Beskrivelse av Hellas, især avbildningen av Hera i hennes tempel på Samos. «Statuen av den samoiske Hera, som Aethilos, var en trebjelke først, men etter at Prokles ble hersker ble den menneskeliggjort i form».[2] Det skal nevnes at på Pausanias' reiser nevner han aldri at han selv så en xoanon av et vanlig menneske, det vil si ikke av en guddom.
Noen typer av arkaisk xoana kan bli sett reflektert i arkaiske marmorversjoner som den søylelignende «Hera av Samos» (i dag Louvre, Paris), den flate «Hera av Delos» eller en del arkaiske figurer av kouros-type som kan ha representert Apollon.
En type kultfigur hvor ansiktet, hendene og føttene var skåret av tre og resten hogd i marmor kalles for acrolith.
Tre og tekstiler[rediger | rediger kilde]
For Strabo kan den «skårete» xoanon også ha vært gjort av elfenben[3]; Pausanias, imidlertid, bruker alltid xoanon i dens mest nøyaktige betydning for å betegne en avbildning i tre; ved Korint noterer Pausanias at «Helligdommen til Athene Chalinitis ligger ved teateret, og nær det er en naken xoanon av Herakles, etter sigende gjort av Daidalos. Alle verkene av denne kunstneren, skjønt noe besynderlig å se på, uansett har et strøk av det guddommelige hos seg». (Beskrivelse av Hellas, 2.4.5)
- Av verkene til Daidalos er det to i Boeotia, en Herakles i Theben og Trophonios ved Lebadeia. Det er også to andre xoana på Kreta, en Britomartis ved Olous og en Athene i Knossos... Også ved Delos er det en liten xoanon av Afrodite, dens høyrehånd er ødelagt av tiden, og istedenfor føtter er dens nedre del kvadratisk.[4]
Tilsvarende xoana har grekerne tilskrevet den samtidige av Daedalus, den like legendariske Smilis. Slike figurer ble ofte kledd i ekte klær, slik at peplos som var vevd og seremonielt levert til Athene på Akropolis i Athen inn i historisk tid.
Den tresort som en xoanon skåret i var ofte symbolsk betydningsfullt: oliventre[5], pæretre, og eiketre[6] er alle spesielt nevnt. I Athen var det i Erechtheum bevart en oldtidsskulptur av Athene (Palladion) av oliventre[7] som athenerne mente hadde falt til jorden fra himmelen som en gave til dem. Det var fortsatt der i det andre århundret e.Kr.[8] På øya Ikaria var et grovt stykke tre helliget som Artemis’ ånd (Burkert). Ovid i hans Metamorfoser (10.693ff) beskriver at grotten i Kybele kunne det bli sett tallrike avbildninger gjort i tre.
Kopier av ærverdige avbildninger[rediger | rediger kilde]
En arkaisk avbildning i tre av en tauriske gudinne ble stjålet av Iphigeneia og Orestes i Evripides' drama Iphigeneia i Tauris (linjene 1359-59). Viktigheten av xoanon i en lokal kult sikret at den ville bli omhyggelig kopiert når kolonier ble grunnlagt og sent ut sammen med kolonistene fra moderbyen, metropolis.
Massilia (dagens Marseille) ble først grunnlagt av fokaiske, og Strabo (4.1) forteller at kulten til Atemis av Efesos ble overført med kolonien, rettferdiggjort i en opprinnelsemyte av en drøm, og den kunstneriske formgivningen av kultbildet — Strabo benytter begrepet diathesis, δάθεσις — ble eksportert til kolonien «hvor de holdt diathesis av xoanon for det samme, og alle andre anvendelser nøyaktig det samme som var sedevane i moderbyen».[9]
Tilsvarende ble kulturelle bånd mellom den fokaiske kolonien i Massilia og Roma knyttet, «blant de andre, romerne har innviet Artemis’ xoanon på Aventinerhøyden, tatt etter samme modell som fra Massilia|massilittene» (Strabo, 4.1.5). Kultbildet av Fruen av Efesos ble identifisert som Artemis i gresk forståelse og ble etablert som Diana Aventina i Roma hvor det har blitt bevart kopier i marmor (se illustrasjon til venstre).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ fra ξέω, i henhold til Liddell, Henry George & Scott, Robert: A Greek-English Lexicon; Bennett, Florence M. foreslår ξέείη, "A Study of the Word ΞΟΑΝΟΝ" American Journal of Archaeology 21.1 (Januar 1917), ss. 8-21. Bennett vedlegger en nytting liste med sekstiseks xoana nevnt av Pausanias, som noen ganger bruker frasen xylon agalma, «skulpturert bilde av tre»
- ^ Klemens av Alexandria, Protrepticus 40, 41, sitert fra Stewart.
- ^ Således beskriver han kryselefantinskulpturene av Zeus (Feidias) og Hera (Polykleitos) som xoana og selv marmorskulpturen Nemesis ved Rhamnus, som Frazer anmerker (Frazer 1897)
- ^ Sammenlign bildet av «Fruen av Efesos» som grekerne kalte Artemis: Artemistempelet i Efesos. (Pausanias, 9.40.3)
- ^ Oliven er hellig for Athene
- ^ Eik er spesielt hellig for Zeus
- ^ Athenagoras, Lovene 17
- ^ Pausanias, 1.26.6.
- ^ Sitert i Dueck, Daniela; Lindsay, Hugh; & Pothecary, Sarah: Strabo's Cultural Geography: The Making of a Kolossourgia (2005:121).
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Stewart, Andrew: One Hundred Greek Sculptors: Their Careers and Extant Works, passim.
- Burkert, Walter: Greek Religion, 1985. II.5.3 Temple and Cult image
- Frazer, James George: Pausanias: Description of Greece, oversettelse og kommentarer, II, ss 69-70.