Kjeledress

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Moderne kjeledress eller overall i sjøgrønn bevernylon. Arbeidsplagget har praktiske lommer, glidelås foran og strikk i livet for bedre passform.
Amerikanske soldater iført kjeledresser 1942. Bildet viser en stridsvogn av typen M4 Sherman og er tatt i Fort Knox i Kentucky i USA .

En kjeledress eller overall er et sammensydd bukse- og bluseplagg av tykt bomullsstoff med lang knapping eller glidelås foran. Kjeledress blir vanligvis brukt som arbeidstøy.

Kjeledressen oppstod som et beskyttende overtrekksplagg for maskinister og andre som håndterte kulldrevne fyrkjeler og oljete skipsmotorer. Plagget er fortsatt svært utbredt som ytterplagg ved mer eller mindre skittent eller grovt kroppsarbeid, for eksempel i verksteder, industrien og landbruket.

Fordelen med kjeledressen er at den er i ett stykke, slik at en slipper glipen mellom bukse og overdel når en bøyer og strekker seg, og at den kan kokvaskes. Den klassiske kjeledressen er blåfarget, mens en i dag kan få den i flere farger og andre tekstiler, avhengig av bruksområde, alt fra engangsutgaver i papir for bruk i laboratorier og under malerarbeid til russedresser med dekor. Forede og brannsikrede kjeledresser, ofte i signaloransje tekstiler, er vanlige i industrien og for kroppsarbeid i kaldt vær.

Kjeledress kan på engelsk kalles boiler suit eller coverall (amerikansk). Overall brukes gjerne om snekkerbukser.

Liknende plagg[rediger | rediger kilde]

  • Praktiske, slitesterke ytterplagg med bukser og overdel i ett har lenge også vært vanlig som barnetøy, ikke minst etter at bevernylon kom på markedet i midten av 1970-årene. Slike plagg kalles ofte heldress, parkdress og liknende, og skal beskytte og varme under opphold og lek utendørs. Heldresser er ofte foret innvendig, har hette, reflekser og gummierte eller forsterkede deler for å beskytte mot vann.
  • Et liknende arbeidsplagg er snekkerbukse, en bukse av grov, slitesterk tekstil med seler, brystklaff og redskapslommer. Slike plagg kan kalles overall på engelsk.
  • Kjeledress som moteplagg for kvinner er blitt kalt buksedress, og senere kosedress, da gjerne i myk velour eller frotte. Moten oppstod som enkelt unisex-plagg seint på 1960-tallet og var moderne på 1970-tallet.
  • Sist på 2000-tallet ble daffedress, også kalt one-piece, kosedress, heldress og annet tatt i bruk som moteplagg blant aktiv ungdom. Daffedressen er opprinnelig et lettvint, mykt og varmende plagg som blant annet kan bruke innendørs på samme måte som badekåper og slåbroker.
  • Tidligere var også sammensydde bukser og overdel vanlig som varmt undertøy, på norsk gjerne kalt «kombination». Foruten knapping foran, var plagget utstyrt med knapper og klaff bak slik at en kunne gå på do uten å kle av seg på overkroppen. Kombinasjonen nådde en viss popularitet i de kaldeste områdene av Norge, for eksempel hos foreldre med uteaktive barn eller skogsarbeidere i vinterskog. I Kjell Aukrusts barndomserindringer har han tegnet slike plagg.
  • Andre store, beskyttende arbeidsplagg er ermeforkle og lagerfrakk.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]