Louis Malle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Louis Malle
Født 30. oktober 1932
Thumeries
Død 23. november 1995 (63 år)
Beverly Hills
Ektefelle Anne-Marie Deschodt (1965–1967), Candice Bergen (1980–1995)
Utdannet ved Institut des hautes études cinématographiques, La Fémis
Yrke
6 oppføringer
Manusforfatter, filmprodusent, filmregissør, kameramann, filmfotograf, skuespiller
Nasjonalitet Frankrike
Livssyn Katolisisme
Utmerkelser
20 oppføringer
French Syndicate of Cinema Critics, Gullpalmen, Prix Louis-Delluc, British Academy Film Award for beste film, United Nations Awards, Gulløven, National Society of Film Critics Award for Best Director, BAFTA for beste regi, Gulløven, Los Angeles Film Critics Association Award for Best Foreign Language Film, Prix Louis-Delluc, César du meilleur réalisateur, Q3703473, César du meilleur film, European Film Award for Best Screenwriter, David di Donatello for Best Foreign Director, César Award for Best Writing, BAFTA for beste regi, David di Donatello for Best Foreign Director, BAFTA Academy Fellowship Award

Louis Malle (født 30. oktober 1932 i Thumeries i Frankrike, død 23. november 1995 i Beverly Hills i California i USA) var en fransk filminstruktør som arbeidet både i Frankrike og i USA.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Louis Malles kom fra en velstående familie. Hans foreldre var Françoise (neé Béghin) og Pierre Malle.[1] Han fikk en katolsk oppfostring som kulminerte i studier ved en jesuittdrevet skole i Fontainebleau. Som 11-åring opplevde han en Gestapoaksjon mot skolen, der de grep tre jødiske elever - hvorav én som var en bestevenn av ham - og en jødisk lærer. De ble deportert til Auschwitz. Skolens rektor, karmelittpresten Père Jacques, ble arrestet for å ha holdt sin hånd over dem, og ble sendt til konsentrasjonsleiren Mauthausen.

Senere fulge høyere studier ved Sorbonne, der han tok eksamen i statsvitenskap. Årene 1951-1953 lærte han seg film.

Regissør[rediger | rediger kilde]

Han slo igjennom med dunder og brak allerede med sin debutfilm Heisen til skafottet (1958) med Jeanne Moreau i hovedrollen og med originalmusikk av Miles Davis. Han var en av forgrunnsgestaltene i den nye franske bølge og en av Frankrikes og Europas ledende filmskapere. Bedre enn de fleste regissører klarte han å gi kvinner uforglemmelige roller.

Louis Malles verker og oppdatninger stemte ikke alltid med de allmenne estetiske regler som den mode nye bølge stod for. I begynnelsen av 1960-årene ble Malle stadig mer kritisk til samtidige filmskapere og tok offentlig stilling mot selve idéen om en ny bølge.[2] De skiller som fantes mellom Malle og hans samtidige var typiske for en regissør som mange ganger er vanskelig å plassere. Av denna grunn er det ikke lett å trenge inn i Malles tvetydige relasjon til denne filmbevegelse. I stedet er det mer fruktbart å studere hvordan hans arbeide holdt seg innenfor og utenfor rammene for denne bevegelse.

Sin stilling som en av de ledende regissører i denne filmperiode oppnådde han med tidlige filmer som De elskende (1958) og Ta mitt liv (1963). På 1970-tallet kom han med ytterligere storverk som Urolig hjerte (1971), Lacombe Lucien (1973) og Pretty Baby (1977). Fra midten av 1970-tallet var han bosatt i USA, der han fortsatte å regisserd/produsere en rekke kritikerroste filmer, blant andre Atlantic City (1980) og Min middag med André (1981).

Han vendte så tilbake til Frankrike, der han i 1987 spilte inn På gjensyn, en dypt personlig skildring av den tyske okkupasjonen av hjemlandet under andre verdenskrig. Hans siste film ble Vanya på 42. Street (1994).

Ved sin død ble han hyllet av president Jacques Chirac som «en av de mest strålende filmskaperne i Frankrike».

Malle var fra 1980 frem til sin død gift med den amerikanske skuespillerinnen Candice Bergen.

Utvalgte filmer[rediger | rediger kilde]

Den eventyrlige verden[rediger | rediger kilde]

Den eventyrlige verden (originaltittel Le Monde du silence) er en dokumentarfilm om livet i havet fra 1956 basert på oseanografen Jacques-Yves Cousteaus bok av samme navn. Dette er Louis Malles debut som instruktør, og han instruerte filmen sammen med Cousteau. Filmen er en av de første til å bruke undervannsfotografi til å vise havets dyp i farger. Den er opptatt om bord på forskningsskipet «Calypso» hvor filmteamet gjennom to år opptok mer enn 25 km film i Middelhavet, Persiabukta, Rødehavet og Indiahavet, hvor bare en tiendedel ble brukt i den ferdige filmen.[trenger referanse]

Filmen vant Oscar for beste dokumentarfilm samt Gullpalmen ved Filmfestivalen i Cannes for beste film. Det var første gang gullpalmen gikk til en dokumentarfilm, og siden har det bare skjedd en gang til i 2004 da den amerikanske Michael Moore fikk gullpalmen for filmen Fahrenheit 9/11.[trenger referanse]

Pretty Baby[rediger | rediger kilde]

Pretty Baby er en amerikansk-produsert historisk dramafilm om barneprostitusjon fra 1978. Filmen foregår i 1917 i New Orleans' bordellkvarter Storyville. Brooke Shields spiller hovedrollen som den 12-årige Violet.

På gjensyn[rediger | rediger kilde]

På gjensyn (originaltittel Au revoir les enfants) er en fransk film fra 1987 skrevet, produsert og instruert av Louis Malle. Filmen vant Gulløven for beste film ved Filmfestivalen i Venezia, og i Danmark fikk den Bodilprisen for beste ikke-amerikanske film i 1989.

Filmen er basert på instruktørens egne barndomsopplevelser.

Filmografi[rediger | rediger kilde]

Spillefilmer[rediger | rediger kilde]

  • 1958 Heisen til skafottet (Ascenseur pour l'échafaud)
  • 1958 De elskende (Les Amants)
  • 1960 Zazie i metroen (Zazie dans le métro)
  • 1962 Privatliv (Vie privée)
  • 1963 Ta mitt liv (Le feu follet)
  • 1965 Viva Maria!
  • 1967 Tyven, tyven (Le voleur)
  • 1968 Histoires extraordinaires
  • 1971 Urolig hjerte (Le souffle au cœur)
  • 1974 Dømt som forræder (Lacombe Lucien)
  • 1975 Black Moon
  • 1978 Pretty Baby
  • 1981 Atlantic City
  • 1981 Min middag med Andre (My Dinner with Andre)
  • 1984 Skapsprengerne (Crackers)
  • 1985 Alamo Bay
  • 1987 På gjensyn (Au revoir, les enfants)
  • 1989 Noen dager i mai (Milou en Mai)
  • 1992 Besatt (Damage)
  • 1994 Vanya på 42. Street (Vanya on 42nd Street)

Dokumentarfilmer[rediger | rediger kilde]

  • 1956 Den eventyrlige verden (Le Monde du silence) Instruert i samarbeid med Jacques-Yves Cousteau
  • 1962 Vive le Tour
  • 1969 Calcutta
  • 1974 Humain, trop humain
  • 1974 Place de la république
  • 1976 Close Up

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • H. Frey: Louis Malle (Manchester University Press, 2004)
  • Pierre Billard: Louis Malle, le rebelle solitaire, Plon, 2003, ISBN 2-259-19243-2

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Matsen, Brad (5. oktober 2010). Jacques Cousteau: The Sea King. New York: Vintage Books. s. 129. ISBN 0-307-27542-6. 
  2. ^ H. Frey (2004), s. 3.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]