Leopold Berchtold

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Leopold Berchtold
Født18. apr. 1863[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wien (Keiserdømmet Østerrike)[5]
Død21. nov. 1942[1][2][3][6]Rediger på Wikidata (79 år)
Sopron[7]
Peresznye (Sopron, Kongedømmet Ungarn)
BeskjeftigelseDiplomat, politiker Rediger på Wikidata
Embete
EktefelleFerdinande Károlyi de Nagykároly (18931942)
FarZikmund Berchtold z Uherčic
BarnCount Sigismund von Berchtold
NasjonalitetØsterrike
UtmerkelserRidder av Det gyldne skinns orden
Storkors av Sankt Stefans orden
Sankt Stefans orden

Leopold Berchtold (ungarsk:Gróf Berchtold Lipót), egentlig Leopold (Anton Johann Sigismund Josef Korsinus Ferdinand) Graf Berchtold von und zu Ungarschitz, Frättling und Püllütz, (født 18. april 1863 i Wien, død 21. november 1942 i Peresznye ved Ödenburg), var en østerriksk-ungarsk politiker som spilte en sentral rolle under julikrisen da han var utenriksminister, som førte til utbruddet av første verdenskrig.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn og studier[rediger | rediger kilde]

Grev Berchtolds familie stammet fra Tirol og eide store landområder i Mähren. Leopold var sønn av grev Sigmund von Berchtold (18341900) og dennes hustru som var født grevinne Trauttmansdorff. Han vokste opp på slottet i Buchlovice i Mähren. Der lærte han seg tsjekkisk, slovakisk og ungarsk.[8]

Etter at ha avlagt statseksamen inntrådte han i statens tjeneste i 1887 ved stattholderiet i Brünn (Brno).

Karriere i diplomatiet[rediger | rediger kilde]

I 1894 avla Berchtold diplomatprøve og ble legasjonssekretær på ambassaden i Paris. Han giftet seg med grevinne Ferdinandine Károlyi, som var arving til store besittelser i Slovakia.[trenger referanse] I 1897 ble han førstesekretær ved ambassaden i London.

Brechtold ble i 1903 legasjonsråd i St. Petersburg i Russland og var deretter ambassadør i samme by årene 1906–1911. I sin tid i Russland forsøkte han å avstedkomme avspenning mellom Østerrike-Ungarn og Russland, nærmest av hensyn til forholdene på Balkan, og det var på hans initiativ og på hans gods Bucklau som Østerrike-Ungarns og Russlands utenriksministre Alois Lexa von Aehrenthal og Aleksandr Izvolskij møttes den 15. september 1908 for å blant annet konferere om Østerrike-Ungarns annektering av Bosnia-Hercegovina.[trenger referanse]

Utenriksminister[rediger | rediger kilde]

Han ble i 1912 von Aehrenthals etterfølger som utenriksminister. Under de to Balkankrigene 1912-13 og frem til første verdenskrig gikk hans anstrengelser ut på å styrke Østerrike-Ungarns innflytelse på Balkanhalvøya.[trenger referanse] Allerede sommeren 1913 hadde han resignert angående utsiktene til en fredelig løsning av Balkanproblemet, og tok også med i beregningen faren for en eventuell krig med Russland og Frankrike.[trenger referanse] Det var fremfor alt den såkalte storserbiske bevegelse og dennes fremste mål - fremtrengen til Adriahavet – som von Brechtold fryktet og bekjempet.[trenger referanse]

Etter mordet på erkehertug Franz Ferdinand den 28. juni 1914 forfattet von Brechtold det ultimatum til regjeringen i Beograd som via julikrisen førte til at første verdenskrig brøt ut.

Brechtold gikk av som utenriksminister 13. januar 1915, da han ikke ville være med om en landavståelse til Italia. Han trakk seg så tilbake til sine gods i Mähren og tok deretter ikke aktiv del i politikken.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Leopold Count von Berchtold, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Leopold-Count-von-Berchtold, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Leopold Anton Johann Sigismund Josef Korsinus Ferdinand Berchtold, CTHS person-ID 117971, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 7017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 10949[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Hugo Hantsch: Leopold Graf Berchtold. Grandseigneur und Staatsmann. Verlag Styria, Graz/Wien/Köln 1963. Bind 1: S. 1 og 8ff.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]