Leopold Berchtold

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Leopold Graf Berchtold

Leopold Berchtold (ungarsk:Gróf Berchtold Lipót), egentlig Leopold (Anton Johann Sigismund Josef Korsinus Ferdinand) Graf Berchtold von und zu Ungarschitz, Frättling und Püllütz, (født 18. april 1863 i Wien, død 21. november 1942 i Peresznye ved Ödenburg), var en østerriksk-ungarsk politiker som spilte en sentral rolle under julikrisen da han var utenriksminister, som førte til utbruddet av første verdenskrig.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn og studier[rediger | rediger kilde]

Grev Berchtolds familie stammet fra Tirol og eide store landområder i Mähren. Leopold var søn av grev Sigmund von Berchtold (18341900) og dennes hustru som var født grevinne Trauttmansdorff. Han vokste opp på slottet i Buchlovice i Mähren. Der lærte han seg tsjekkisk, slovakisk og ungarsk.[1]

Etter at ha avlagt statseksamen inntrådte han i statens tjeneste i i 1887 ved statholderiet i Brünn (Brno).

Karriere i diplomatiet[rediger | rediger kilde]

I 1894 afla Berchtold diplomatprøve og ble legasjonssekretær på ambassaden i Paris. Han giftet seg med grevinne Ferdinandine Károlyi, som var arving til store besittlser i Slovakia. I 1897 ble han 1. sekretær i ambassaden i London.

Leopold von Brechtold ble i 1903 legasjonsråd i Sankt Petersburg i Russland og var deretter ambassadør i samme by årene 1906-1911. Under sin tid i Russland forsøkte han å avstedkomme en avspenning mellom Østerrike-Ungarn og Russland, nærmest av hensyn til forholdene på Balkan, og det var på hans initiativ og på hans gods Bucklau som Østerrike-Ungarns og Rysslands utenriksministre Alois Lexa von Aehrenthal og Aleksandr Izvolskij møttes den 15. september 1908 for å blant annet konferere om Østerrike-Ungarns annektering av Bosnia og Hercegovina.

Utenriksminister[rediger | rediger kilde]

Han ble i 1912 von Aehrenthals etterfølger som utenriksminister. Under de to Balkankrigene 1912-13 og frem til første verdenskrig gikk hans anstrengelser ut på å styrke Østerrike-Ungarns innflytelse på Balkanhalvøya. Allerede sommeren 1913 hadde han resignert angående utsiktene til en fredelig løsning av Balkanproblemet, og tok også med i beregningen faren for en eventuell krig med Russland og Frankrike. Det var fremfor allt den såkalte storserbiske bevegelse og dennes fremste mål - fremtrengen til Adriahavet som von Brechtold fryktet og bekjempet.

Etter mordet på erkehertug Franz Ferdinand den 28. juni 1914 forfattet von Brechtold det ultimatum til regjeringen i Belgrad som via julikrisen førte til at første verdenskrig brøt ut.

Leopold von Brechtold gikk av som utenriksminister 13. januari 1915, da han ikke ville være med om en landavtredelse til Italia. Han trakk seg så tilbake til sine gods i Mähren og tok deretter ingen aktiv del i politikken.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hugo Hantsch: Leopold Graf Berchtold. Grandseigneur und Staatsmann. Verlag Styria, Graz/Wien/Köln 1963. Bind 1: S. 1 og 8ff.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Leopold Berchtold – bilder, video eller lyd