Laurids Nielsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Laurids Nielsen (latin Laurentius Nicolai Norvegicus), født ca. 1538–1540 i Tønsberg eller Oslo, død 5. mai 1622 i Vilnius i Litauen). Han ble i alminnelighet kalt «Klosterlasse». Han var en norsk jesuittprest.

Det er hevdet at Laurids Nielsen var bror av biskopen i Oslo, Jens Nilssøn, men dette er tvilsomt. Han er bare omtalt å ha søstre.

Da Laurids var omkring ti år, ble han elev ved Oslo katedralskole. Om hans ungdomstid vet man ikke annet, enn at han omkring 1558 var elev av Vor Frue Skole i København. Senere drog han ut for å studere ved de katolske universitetene i Douai, Köln og Louvain. Om han før sin avreise var påvirket av den jesuittiske filosofi eller ikke, vet man ikke. Sikkert er det derimot, at han under sitt opphold i Louvain først gikk over til katolisismen, og at han derpå lot seg oppta i jesuitterordenen 1564. Etter at han det følgende år var blitt viet til prest, fortsatte han sine studier med den fremgang, at han ble magister in artibus, på samme tid som man utnyttet hans evner som lærer i forskjellige fag, lot ham preke, forestå de foreskrevne åndelige øvelser osv. Glødende i troen og ivrig i studier kunne pater Laurentius i fullt monn glede seg ved sine overordnedes tillit og tilfredshet. Han ble i 1575 professor «quatuor votorum» og foruten de tre sedvanlige munkeløfter også oppgav det særlige løfte å påta seg enhvert oppdrag, paven ville bruke ham til.

Den gang pater Laurentius avgav «de fire løfter», var han allerede av sine overordnede bestemt for å dra til Sverige for der å virke for «Guds sak», det vil si søke å gjenforene landet med Roma «på enhver tillatelig måte». Med dette mål for øye forlot han Louvain, hvor han hadde oppholdt seg i så mange år, og tok i slutten av oktober 1575 til Braunsberg, hvor han ble vinteren over; i slutten av april 1576 var han ankommet til Stockholm og stod således midt oppe i den uro og gjæring, som var frukten av kong Johan IIIs katoliserende reformplaner og hans katolske dronning Katarina Jagellonicas stille, men energiske virksomhet for å undergrave den lutherske kirke. Ikke lenge etter sin ankomst til Stockholm ble pater Laurentius ansatt ved den nettopp anlagte høyskolen i hovedstaden, det såkalte «kongelige kollegium», hvis formål var å gi undervisning særlig om kirkefedrene, og som holdt til i FranciskanerklosteretRiddarholmen. Av den grunn fikk han tilnavnet «Klosterlasse». Etter at han fra først av hadde opptrådt med stor forsiktighet og behersket måtehold og vunnet stor anseelse med sin lærdom, sin dialektiske ferdighet og sin elegante latin, ble han etter hvert mer og mer pågående, inntil han til slutt våget å kaste masken og fremkomme med de mest hensynsløse angrep på Luther og reformasjonen; hans anonyme «Brev fra Satan til de lutherske prester» vakte også stor forbitrelse. På samme tid falt han også i unåde hos kongen, som ble harm over at Klosterlasse og de andre jesuittene i Sverige ikke ville eller kunne få noe kompromiss i stand mellom ham og Roma. Etter folkeoppløpet i Stockholm i pinsen 1580 var Klosterlasses stilling i den grad rokket, at kongen avsatte ham fra kollegiet og forviste ham fra hovedstaden. I august samme år forlot han Sverige; at hans oppdrag mislyktes, var for en stor del hans egen skyld, om et enn visstnok er så, at en mer besindig opptreden heller ikke ville ført til målet.

Om Klosterlasses senere skjebne vet man at han senere drog til Braunsberg, hvor han virket et års tid ved det jesuittiske seminaret. Etter han derpå hadde oppholdt seg en tid i Roma, ble han ansatt ved seminaret i Olmütz (Olomouc) i Mähren, som liksom Braunsberg var et av utgangspunktene for den katolske propaganda i Norden. Etter flere års opphold i Olmütz ble han omkring 1586 overflyttet til Praha, hvor han det følgende år ble doktor i teologi. I Praha fikk han i 1600 besøk av sin søstersønn, den senere prost i Tønsberg Finn Sigurdsen.

I 1602 var Klosterlasse i Braunsberg, hvor han avfattet sitt betydeligste skrift: Confessio christiana, som utkom på latin i 1604. På dansk kom det ut det følgende året, trykt i Braunsberg, tilegnet kong Christian IV, samt Danmarks og Norges adel og råd. Med dette skriftet, som skulle fjerne miskjennelsen av den katolske lære og bane veien for den dansk-norske kirkes omvendelse til den eneste saliggjørende tro, gav han seg i året 1606 på vei til Danmark, hvor han først i hemmelighet oppholdt seg i Helsingør og senere reiste til København. I København var han naiv nok til ikke bare å oversende kongen et latinsk og dansk eksemplar av sin «Bekjennelse», men til også å tilby sin hjelp til å utjevne de religiøse stridigheter og frembringe enhet i religionen. Men i stedet for å motta hans tilbud lot man han transportere ut av landet. Etter dette mislykkede forsøket på å erobre det frafalne Danmark tilbragte Klosterlasse sine senere leveår dels i Braunsberg, dels på andre steder i Mellom-Europa.

Brevsamling[rediger | rediger kilde]

  • Epistolarium Commercium P. Laurentii Nicolai Norvegi S.J. Aliaque Quaedam Scripta De Manu Eius, redigert av Johs. J. Duin og Oskar Garstein, i serien Norvegia Sacra, bind XXIII, Oslo:St. Olavs Forlag, 1980 ISBN 82-7024-025-7

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Brandrud Andreas: Klosterlasse : et bidrag til den jesuitiske propagandas historie i Norden, 1895.
  • Dansk biografisk Lexikon
  • Duin Johs. J. og Oskar Garstein: Epistolarum cemmercium P. Laurentii Nicolai Norvegi aliaque quaedam scripta de manu eius, 1980.
  • Garstein Oskar: «Klosterlasse : stormfuglen som ville gjenerobre Norden for katolisismen», Thorleif Dahls kulturbibliotek, 1998.
  • Johannesen Georg : Exsil : om Klosterlasse og andre eksempler, 2005.
  • Perger August: Jesuiterpateren Laurits Nielssen : saakalt "Klosterlasse", 1896.
  • Vello Helk: «Laurentius Nikolai Norvegus S.J. En biografi med bidrag til belysning af romerkirkens forsøg på at genvinde Danmark-Norge i tiden fra reformasjonen til 1622». Kirkehistoriske studier, 11. række nr. 22, København, 1966.