Antonio Possevino

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Antonio Possevino i maleriet Beleiringen av Pskov av Jan Matejko, 1800-tallet (fragment)

Antonio Possevino, på latin Antonius Possevinus (født 1534 i Mantova i Italia; død 26. februar 1611 i Ferrara) var en italiensk jesuitt. Han var pavelig legat, og generalvikar av Sverige, Danmark og de nordlige øyer, Moskovia, Livland, Rus, Ungarn, Pommern og Sachsen fra 1578. Han var den første jesuitt som besøkte Storfyrstedømmet Moskvas hovedstad. Han er kjent for sitt engasjement for den katolske kirkes sak i Sverige.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

I fødebyen Mantova ble Possevino privatlærer for kardinal Ercole Gonzagas nevøer. Selv ble Antonio Possevino deretter gitt høyere utdannelse i Roma med støtte og ledelse av sin bror, humanisten Giambattista Possevino ved det pavelige hoff under pave Julius IIIs pontifikat.

Possevino trådte inn i jesuittordenen i 1559, og i årene 1572–1578 var han sekretær til ordensgeneral Everard Mercurian. Pave Gregor XIII sendte ham i 1578 til Sverige, i forbindelse med den livlandske krig. Deretter dro han til Moskva, og fikk i 1582 stand Jam Zapolski-våpenhvilen mellom Polen-Litauen under kong Stephan Báthory og det moskovittiske rike under tsar Ivan IV. Dette bragte den livlandske krig til sin avslutning. Han var i lang tid blant moskovittene og skrev lange skildringer om deres rike som ble av stor betydning både for Vestens innsikt i dette lukkede rike og for senere historikere.

Possevino ble trukket ut av kirkelig diplomatisk tjeneste av jesuittgeneralen Claudio Acquaviva som mente at han var for «politisk», og sendt fra Roma til Padova, som var veneziansk territorium. Der, fra 1586 og frem til sin død, forfattet han viktige verker av motreformatorisk karakter, som Bibliotheca selecta og Apparatus Sacer, og andre og mer kontroversorienterte skrifter under psevdonym. Etter det pavelige interdikt av 1606 mot Venezia ble Possevino sammen med de øvrige jesuitter der utvist fra Den venetianske republikk. Han ble sendt til Ferrara, der han døde i 1611.

Possevino og Sverige[rediger | rediger kilde]

Paven hadde det håp at Sverige atter skulle bli katolsk. Da Possevino kom til Sverige pågikk en maktkamp mellom kong Johan III og hans bror, hertug Karl. Kongen hadde året før foreslatt en ny gudstjensteordning, den såkalte Röda boken, og i det tidligere gråmunkeklostret på Riddarholmen var det blitt etablert et teologisk kollegium («Collegium regium»), med jesuitten Laurentius Nicolai, kalt Klosterlasse, som lærer i teologi og ansvarlig for skolen.

Hertug Karl var sterk motstander av alle forsøk på å bygge en bro mellom den protestantiske og katolske kirke. Han var fyrste i Södermanland, Närke og Värmland, og ville ikke ha noen påbud fra Kirkestaten. Samme år som Kloster­lasse startet sin skole, sammenkalte hertugen et reformatorisk prestemøte. Han utfordret også sin bror og konge ved å ta imot klerker som var truet på liv og helse for at de ikke aksepterte Johan IIIs nye liturgi. Johan III svarte med å gjøre dem fredløse.

Med Possevino i ryggen oppgav Klosterlasse all tilbakeholdenhet og gikk fram med svovelfylte skrifter mot reformasjonen. Dette førte til motbør. Etter at en folkemasse satte ild på klosteret, hadde kongen gått trett og Klosterlasse måtte etter en del kontroverser forlate landet.

Johan III satte også endel betingelser for en eventuelt inntreden i den katolske kirke. Blant annet aksepterte han ikke prestesølibatet, og hevdet dessuten at nattverdsvinen også måtte utdeles til menigheten. Ingen overenskomst kom i stand og Possevino reiste tilbake til Roma.

Innen han forlote Sverige var han nærværende ved bryllupet mellom Pontus De la Gardie og kongens datter Sofia Johansdotter Gyllenhielm. Ritualet var katolsk, og mange mente at ulykken under vigselakten, da galleriet braste sammen og tok livet av et menneske, var et vredesutbrudd fra Gud, som man mente sympatiserte med protestantene.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Dell sacrificia della Messa (Lyon, 1563)
  • Il soldato cristiano (Roma, 1569)
  • Moscovia (Vilnius, 1586)
  • Notæ verbi Dei et Apostolicæ Ecclesiæ (Posen, 1586)
  • Bibliotheca selecta (Roma, 1593)
  • Apparatus sacer ad scriptores Veteris et Novi Testamenti (Venezia, 1603-06)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]