Lars Hamre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lars Hamre
Født21. jan. 1912Rediger på Wikidata
Granvin
Død10. feb. 1999[1]Rediger på Wikidata (87 år)
BeskjeftigelseHistoriker, arkivar Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge

Lars Hamre (født 21. januar 1912 i Granvin, død 10. februar 1999) var en norsk arkivar, historiker og professor ved Universitetet i Oslo. Som historiker arbeidet han særlig med senmiddelalderen.

Liv[rediger | rediger kilde]

Lars Hamre var sønn av bonden Mons Hamre (1880–1970) og Anna Jordahl (1878–1939). I 1946 ble han gift med Karen Lundborg (født 1914).

Han vokste opp som odelsgutt på gården Hamre i Granvin, men i stedet for å overta farsgården tok han videre utdannelse. I 1930 gjennomgikk han befalsskolen, før han begynte på Firda landsgymnas og tok examen artium med beste karakter i 1936. Deretter studerte han ved Universitetet i Oslo og ble cand. philol. med en hovedoppgave i historie om erkebiskop Erik Valkendorf i 1942. I mellomtiden hadde han også deltatt som vernepliktig offiser ved kampene i Valdres i 1940.

Fra 1942 var han ansatt ved Riksarkivet, hvor han i 1946 ble utnevnt til arkivar, og i 1950 til førstearkivar og sjef for «Den eldre avdeling» i Riksarkivet. Han ble i denne stillingen helt til han gikk av med pensjon i 1980.

Fra 1947 var han også stipendiat i historie ved Universitetet i Oslo, og i 1963 begynte han å holde forelesninger i middelalderhistorie. Han ble utnevnt til professor i historie i 1970.

Virke[rediger | rediger kilde]

Arkivmann[rediger | rediger kilde]

Som nyansatt i Riksarkivet deltok Hamre i arbeidet med å flytte samlingene til gruvene på Kongsberg, for å redde dem fra mulig ødeleggelse under 2. verdenskrig. I årene etter krigen bodde han flere år i København, hvor han ledet arbeidet med å registrere norske materialer i det danske Rigsarkivet. Som pensjonist ble han mange år senere involvert i arbeidet med å overføre dette materialet til Norge.

Fra 1968 til 1982 var han formann i kommisjonen for Diplomatarium Norvegicum og deltok i utgivelsen av bind 21 og 22 av dette verket. I samme periode var han medlem av Norsk historisk kjeldeskriftråd. Han var også styreformann i Norsk lokalhistorisk institutt fra 1978 til 1982 og medlem av Norges Banks pregkomité.

Han skrev to lærebøker om emner relatert til arbeidet i arkivene, Innføring i kjeldekunnskap (1968) og Innføring i diplomatikk (1972).

Universitetslærer[rediger | rediger kilde]

Flere av Hamres forelesninger ved Universitetet i Oslo er utgitt, og boken Norsk politisk historie 1513–1537 (1998) bygger i stor grad på tidligere forelesninger.

Selv om han sjelden opptrådte i offentligheten, fikk han stor innflytelse gjennom elevene han veiledet frem til hovedfag eller doktorgraden. Blant doktorandene hans er Grethe Authén Blom, Vegard Skånland, Björn Þorsteinsson, Erik Gunnes, Bjarne Hodne og Eldbjørg Haug.

Historiker[rediger | rediger kilde]

Hamres historiske forskning kom inn på mange områder, men hovedvekten lå på middelalderen. Særlig arbeidet han med kirkehistorie (Erik Valkendorf, Nidaros erkebispedømme, Aslak Bolt) og norsk politisk historie i senmiddelalderen. Gjennom de tre bøkene Norsk historie frå om lag 1400 (1968), Norsk historie frå midten av 1400-åra til 1530 (1971) og Norsk politisk historie 1513–1537 (1998) ga han en samlet fremstilling av denne perioden, som Steinar Imsen mener kan betraktes som en videreføring av P. A. Munchs Det norske Folks Historie.

Hamre interesserte seg også for lokalhistorie fra sitt hjemsted Granvin, og skrev mange bidrag i den lokalhistoriske årboken Hardanger. Fra 1956 og 21 år fremover leverte han en rekke bidrag til Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder, særlig om rettshistoriske emner.

Det historiske forfatterskapet hans er preget av et ønske om å få med alt relevant kildemateriale, og forsøke å rekonstruere begivenheter og institusjoner ut fra dette. Han var mindre interessert i å finne forklaringer for den historiske utviklingen.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Hamre var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1969.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Norsk historie frå omlag år 1400. Oslo: Universitetsforlaget, 1968.
  • Norsk historie frå midten av 1400-åra til 1513. Oslo: Universitetsforlaget, 1971.
  • Innføring i diplomatikk. Oslo: Universitetsforlaget, 1972.
  • Norsk politisk historie 1513–1537. Oslo: Samlaget, 1998.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]