Lokalhistorie

Lokalhistorie er studiet av historie og historieskrivning i en kontekst som fokuserer på et geografisk avgrenset område, ofte et lokalsamfunn som en bygd eller en by, eller en landsdel.

Norge

I de fleste av Norges kommuner foreligger bygdebøker eller arbeid med disse. I bygdebøkene har gårds- og ættehistorien oftest bredest plass.

De eldste bygdebeskrivelser var overveiende topografisk beskrivende; noen av dem (fra 1500-tallet) ble gitt ut av Gustav Storm i Historisk-topografiske Skrifter om Norge og norske Landsdele (1895). Eksempler fra en noe senere tid er Ludvig Holbergs Bergens Beskrivelse (1737). Fra annen halvdel av 1700-tallet finnes en lang rekke bygdebeskrivelser, med Hans Strøms Beskrivelse over Fogderiet Søndmøre (1762–1769) som en av de betydeligste. 1792–1808 utkom Topographisk Journal for Norge, som fra 1811 ble fortsatt i Historisk-topografiske Samlinger, utgitt av Selskabet for Norges Vel, og senere av samme selskaps Budstikken (til 1834).

Etter en periode med mindre aktivitet utkom 1885–1921 det store verket Norges land og folk i 44 bind, de fleste skrevet av Amund Helland, som fikk stor betydning. Det ble i de følgende tiår stiftet en rekke lag (historielag, sognelag) rundt om i landet, som har hatt utgivelse av by- og bygdebøker som en viktig del av sitt program.

De fleste byer i Norge har et museum som har lokalhistorisk fokus

Litteratur

• Per Sandal Lokalhistorie ISBN 8252910041
• Jørn Sandnes Handbok i lokalhistorie - faget og metodene, 1984 ISBN 9788200066859

Eksterne lenker

• Lokalhistorie.no, nettsted for lokalhistorie i Norge
• Lokalhistoriewiki, wiki for norsk lokalhistorie, drifta av Norsk lokalhistorisk institutt.