Zazaisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
«Zazaisk» kan også referere til zazaer.
Zazaisk
Zazaki, Dimili, Kirmanjki, Dimli, Dimilki, So-Bê, Zonê Ma
Områder i Tyrkia hvor zazaisk snakkes i dag (med dialektforskjeller).
Områder i Tyrkia hvor zazaisk snakkes i dag (med dialektforskjeller).
Brukt i Tyrkia Tyrkia
Antall brukere 1 140 000[1][2]
Lingvistisk
klassifikasjon
Indoeuropeisk
Indoiransk
Iransk
Vestiransk
Nordvestiransk
Zaza-gorani
Zazaisk
Skriftsystem Det latinske alfabetet
Språkkoder
ISO 639-2 zza
ISO 639-3 zza – zazaisk
diqdimli
kiukirmanjki

Wikipedia på zazaisk
Portal: Språk

Zazaisk eller zazaki er språket som tales av zazaene i østlige Tyrkia. Mange zazaer og språkforskere bruker også betegnelsene dimli og kirmancki. Språket blir for det meste talt i Øst-Anatolia, men på grunn av utvandring snakkes det også av grupper i hele Europa. Zazaisk tilhører den iranske grenen av de indoeuropeiske språkene.

Klassifisering[rediger | rediger kilde]

Nordvestiransk språk[rediger | rediger kilde]

Zazaisk betraktes ofte av politiske og kulturelle grunner som et kurdisk språk, eller til og med en «kurdisk dialekt». (For den politiske bakgrunnen, se artikkelen zazaer.) Iranistikken (studien av iranske språk) fastslår imidlertid at zazaisk er et selvstendig språk i den nordvestlige grenen av iranske språk, sammen med blant annet kurdisk, kurmanji og soranî. Der kurdisk og sentraliranske språk danner en undergruppe av nordvestiranske språk, kurdisk-sentraliransk, danner zazaisk med gorani en annen undergruppe av de nordvestiranske språkene, nemlig zaza-gorani, som muligens også inneholder balutsji. (Se nedenunder for klassifisering av nordvestiranske språk.)

Allerede på 1800-tallet ble det bevist (bl.a. av Peter Lerch) at zazaisk var et eget språk, og ikke en dialekt av kurdisk. Dette ble videre bekrefta av de tyske iranistene Oskar Mann og Karl Hadank som hadde gjort flere undersøkelser, og i 1932 ga ut den første vitenskapelige grammatikken over zazaisk, under tittelen Mundarten der Zaza. Tidligere teorier, som at zazaisk er et «kurdisk språk i vid betydning» (av f.eks. Ferdinand Justi i 1880) anses i dag som utdaterte. (Detaljer i avsnittet om forskningshistorie.)

Zazaisk har trekk i felles med det utdødde sentraliranske språket partisk, talt av parterne, som ikke deles av det sørvestiranske språket persisk og dets forgjengere. Man har imidlertid ingen bevis for at partisk var en forgjenger for zazaisk. (For opphavsspørsmålet rundt zazaene og språket deres, se artikkelen om zazaer.)

Klassifikasjon av nordvestiranske språk[rediger | rediger kilde]

Følgende oversikt er en mer nøyaktig beskrivelse av plasserniga av kurdiske språk og zazaisk innen den nordvestiranske språkgruppa. Artikkelen iranske språk gir en fullstendig oversikt over alle språkene.

  • Nordvestiransk  24 språk, 31 millioner brukere
    • Medisk: medisk † (gammeliransk)
    • Partisk: partisk † (mellomiransk)
    • Kaspisk
    • Kurdisk-sentraliransk
      • Kurdisk: kurdmanji (nordvestkurdisk; 15–20 mill.), sorani (sentralkurdisk, kurdisk; 4 mill.), sørkurdisk (3 mill.)
      • Sentraliransk: Tafreshi, mahallati-chunsari, kashani-natanzi, gazi, yazdi-kermani-nayini, kaviri, sivandi
    • Zaza-gorani: Zazaisk (1,5 mill.), gorani (400–500 tusen)
    • Balutsji: Balutsji (6 mill.)

Det er mulig at zaza-gorani og balutsji utgjør én enhet, men dette er det uenighet om blant forskere.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ethnologues tall for dimli fra 1994
  2. ^ Ethnologues tall for kirmanjki fra 1972