Johan Wilhelm Normann Munthe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Johann Wilhelm Normann Munthe
Johan Wilhelm Normann Munthe.jpg
S. Blom (red.): Den Kongelige Norske St. Olavs Orden, 1934
Født27. juli 1864
NorgeBergen
Død13. mai 1935 (70 år)
Kina Beijing, KIna
NasjonalitetNorge
Utmerkelser Kommandør av St. Olavs Orden, 1. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen
TroskapKina
Militær gradGeneralløytnant
Militære slagFørste kinesisk-japanske krig 1894–1895
Bokseropprøret 1900
Xinhairevolusjonen 1911–1912

Johann Wilhelm Normann Munthe (født 27. juli 1864 i Bergen, død 13. mai 1935 i Beijing i Kina) var en norskfødt kinesisk general, kunstsamler og mesen.

Han flyttet i 1886 til Kina, hvor han først arbeidet i Det keiserlige maritime tollvesen og senere gjorde karriere i det militære og ble generalløytnant. Han var også venn og rådgiver for Republikken Kinas president Yuan Shikai, som også utropte seg selv til keiser av Kina i 1915. Munthe var en ivrig samler av kinesisk kunst som han skjenket til Vestlandske kunstindustrimuseum. Samlingen er en del av de faste utstillingene i museet.

Bakgrunn og familie[rediger | rediger kilde]

Munthe var sønn av Christopher Munthe, kjøpmann i Bergen, og hans kone Albertine Normann.[1] Da faren døde i 1874, flyttet Johan til sin onkel Rudolph Normann i Christiania.[1] Onkelen var militæroffiser med rang av oberst.[1] Munthe fulgte i sin utdannelse samme veg og begynte i 1884 på Kavaleriets underoffiserskole, en utdannelse han fullførte i 1886.[2]

Etter endt utdannelse reiste Munthe i 1886 til Kina, der han resten av sitt liv var virksom i tollvesenet og den kinesiske hæren. Han returnerte kun en gang til hjemlandet, i 1907. Munthe ble samme år gift med Georgine Arentz Nielsen, født Berg (1870–1916).[3] I 1919 giftet han seg med den tyskfødte forfatterinnen Alexandra von Herder, datter av Alexander von Herder og Anna Sylvia Wilding von Königsbrück.[3] Hun var gift første gang med briten Frederick W. Grantham.[4] Munthe ble gjennom ekteskapet med Alexandra stefar til Alexander Grantham,[5] senere guvernør for den britiske kolonien Hongkong.

Munthe behersket mandarin-kinesisk og talte språket feilfritt.[5][6] I Kina levde Munthe som avholdsmann.[1] Han sluttet seg til det amerikanske religiøse trossamfunnet Kristen Vitenskap.[1]

Munthe døde 18. desember 1935 i Beijing og ble begravet der.

Virke i det kinesiske tollvesenet[rediger | rediger kilde]

I Kina etablerte Munthe seg i havnebyen Tianjin. I 1887 fikk han ansettelse i Det keiserlige maritime tollvesen, som på den tiden var under ledelse av utenlandske embetsmenn og med mange tjenestemenn fra mange land, herunder mange fra Norge.[1] Iver Munthe Daae, Munthes eldre slektning, var på denne tiden generalinspektør i det kinesiske tollvesenet. Her lærte Munthe seg også det kinesiske språk.

Munthe var i tolltjenesten også stasjonert i Yantai og Ningbo,[1] og tjenestegjorde også i tollvesenet i Korea.[7] Munthe vendte i en periode fra 1909 til 1911 tilbake til tolltjenesten i Tianjin, nå som underdirektør.[4][3]

Militær karriere i Kina[rediger | rediger kilde]

I 1894 innledet Munthe sin militær karriere i Kina ved å melde seg frivillig til kinesisk tjeneste under den første kinesisk-japanske krig.[4] Krigen, som gjaldt kontrollen over Korea, ble utkjempet 1894-1895 og endte med japansk seier. Munthe fikk en stilling i Den nye keiserlige hær under Yuan Shikai, der han virket som instruktør i kavaleriet, med sikte på å modernisere den kinesiske hær etter europeisk mønster.[1] Etter krigen ble Munthe i årene 1895 til 1900 satt til å lede omorganiseringen av kavaleriet.[1] I 1897 oppnådde Munthe å bli utnevnt til kinesisk embetsmann, mandarin,[3] noe som i utgangspunktet skulle være umulig for en ikke-kineser.

Under bokseropprøret i 1900 gikk Munthe i åttenasjonsalliansens tjeneste, der han ble tilknyttet den russiske generalstaben.[3] Hans kunnskaper om kinesiske forhold kom der russerne til nytte og Munthe fungerte som kjentmann og etterretningsoffiser.[8] Munthe deltok i kampene ved Tianjin og kom sammen med russiske styrker den britiske øverstkommanderende Seymour og hans tropper til unnsetning.[4] Munthe deltok så i framrykningen mot Beijing og organiserte det første internasjonale toget som kom igjennom fra Tianjin til Beijing.[5] I Beijing kjempet Munthe i fremste rekke da byen ble inntatt 14. august 1900. Sammen med den russiske general Vassilievski kom Munthe, som de to første europeere, gjennom murene i den beleirede byen.[9][10] For sin modige innsats ble Munthe tildelt den russiske Sankt Georgsordenen.[4]

I 1901 gikk Munthe tilbake til tjenesten i den kinesiske hær, stadig under Yuan Shikai.[1] I 1902 ble Munthe av Yuan Shikai utnevnt til oberst og adjutant.[4] I 1909 ble Munthe forfremmet til generalmajor.[4] Da Yuan Shikais posisjon ble svekket under regentskapet for barnekeiser Puyi, trådte Munthe ut av militær tjeneste og vendte tilbake til arbeid i tollvesenet i Tianjin.

Munthe var nært knyttet til Yuan Shikai, som etter revolusjonen i 1911 ble Kinas første president. I 1911 gikk Munthe tilbake til den kinesiske hæren, nå som generalløytnant.[4] Han ble tilknyttet president Yuan som rådgiver fra 1911 til 1916.[4] Munthe virket fra 1911 også som rådgiver for Kinas Krigsdepartement.[1]

Fra 1914 var Munthe kommandant for vaktstyrkene i Legasjonsområdet i Beijing,[4][2][1] som kinesiske myndigheter opprettet for å opprettholde sikkerhet for de utenlandske diplomatiske representasjoner. Denne spesielle politistyrken besto ellers av kinesere.[5] Munthe hadde som sjef for legasjonsvakten rang av generalløytnant.[4] Han hadde denne stillingen inntil sin død i 1935.

Senere liv[rediger | rediger kilde]

Etter endt karriere i den kinesiske hær forsøkte Munthe seg som forretningsmann.[11] Han var fra 1921 til 1926/1927 involvert i bankvirksomhet. The Sino-Scandinavian Bank ble startet i 1921 og startet året etter seddelutgivelser, med Munthes signatur og med vikingskip blant motivene på sedlene.[12]

Samlervirksomhet[rediger | rediger kilde]

Omkring 1895 tok Munthe til å samle på kinesisk kunst og kunsthåndverk, en virksomhet han fortsatte med til slutten av 1920-årene.[1] Munthe samlet billedkunst, men også porselen, bronse- og jadegjenstander, skulpturelle gjenstander, drakter, uniformer og våpen. Hans sentrale posisjon og tilknytningen til ledende politikere, skaffet ham tilgang til objekter.[1]

Ved besøk i hjemlandet i 1907 overdro Munthe de første kinesiske kunstgjenstandene til Vestlandske Kunstindustrimuseum i Bergen. I de påfølgende år, fram til konens død i 1916, sendte Munthe flere forsendelser med gjenstander til Norge. En del av hans samling gikk tapt i husbrann i 1911, men Munthe fortsatte samlervirksomheten. Stesønnen beskriver hvordan kinesiske antikvitetshandlere i 1925 regelmessig oppsøkte Munthe i hans hjem for å selge objekter.[5] Gjennom samarbeid med amerikaneren Charles R. Arrott fikk Munthe i 1925 dokumentert og katalogisert den samlingen han da hadde i Kina.[1] I årene 1930 til 1935 fulgte flere forsendelser av gjenstander til Norge. Etter å ha kommet i kontakt med forskeren William B. Pettus ble deler av samlingen to år senere sendt til USA, med tanke på salg der inntektene skulle gå til et humanitært fond. Først i 1964 ble disse gjenstandene brakt til Bergen.[13]

Det er reist spørsmål omkring omstendighetene rundt måten Munthe tilegnet seg gjenstandene.[14] Selv om Munthe framhevet at gjenstandene ble kjøpt, kan noen av dem ha stammet fra plyndrede kinesiske palasser og templer eller være framkommet for salg ad annen, ulovlig veg. Det har også vært pekt på at gjenstander kan ha vært ført ut av Kina uten samtykke fra landets myndigheter.[15] Muligheten for at Kina vil kreve samlingen tilbakeført er også antydet.[16] Så har likevel ikke skjedd.

En del av det omkring 2500 gjenstandene Munthe donerte er utstilt i Kinasamlingen[17] ved Vestlandske Kunstindustrimuseum. Blant gjenstandene er en samling søyler fra Beijings gamle keiserlige sommerpalass, i 2013 ble det inngått en avtale om å returnere syv av disse søylene fra museet i Bergen til palassmuseet i Bejing.[18] Iver Munthe Daae var også en ivrig samler av kinesisk kunst.

Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Munthe ble tildelt en rekke ordener i løpet av sitt virke.[3] Han ble 16. oktober 1907 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, forfremmet til kommandør 22. august 1910 og til kommandør med stjerne 30. juni 1915 «for betydelige tjenester ydet Norge og norske interesser i Kina.» Munthe ble også utnevnt til kommandør av 1. grad av den danske Dannebrogordenen. Av Frankrike ble han hedret med utnevnelse til kommandør av Æreslegionen, samt utnevnelse til offiser av l’Instruction publique. Han ble hedret med 4. klasse av den prestisjefylte russiske Sankt Georgsordenen. Han mottok også 1. klasse av den russiske Sankt Stanislaus-ordenen. Munthe ble utnevnt til 2. klasse med stjerne av Den prøyssiske krones orden. Han var innehaver av kommandør av 1. klasse av den svenske Sverdordenen. Munthe mottok to kinesiske ordener. Han ble utnevnt til 2. grad 3. klasse av Den dobbelte drageorden og ble tildelt 2. klasse av Det gylne aks' orden.

Munthe ble tildelt innsettelsesmedaljene for presidentene Yuan Shikai og Xu Shichang.[4] Han ble også dekorert med den russiske krigsmedaljen for krigen 1900–1901.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i j k l m n o Johanne Huitfeldt: General Munthe: Eventyrer og kunstsamler i det gamle Kina, Oslo C. Huitfeldt Forlag, 1990.
  2. ^ a b Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 81.
  3. ^ a b c d e f S. Blom: Den Kongelige norske Sankt Olavs orden, Oslo: A. M. Hanches forlag, 1934, s. 63.
  4. ^ a b c d e f g h i j k l m Alex. Ramsay: The Peking who's who. 1922, Pekin: Tientsin Press, s. 24.
  5. ^ a b c d e Alexander Grantham: Via ports: From Hong Kong to Hong Kong, Hong Kong: Hong Kong University Press, 1965, s. 10.
  6. ^ Peter Fleming: The siege at Peking, London: Hart-Davis, 1959, s. 201.
  7. ^ Alexander Grantham: Via ports: From Hong Kong to Hong Kong, Hong Kong: Hong Kong University Press, 1965, s. 127.
  8. ^ Arnold Henry Savage-Landor: China and the allies, 2. bind, London: Heinemann, 1901, s. 386.
  9. ^ Arnold Henry Savage-Landor: China and the allies, 2. bind, London: Heinemann, 1901, s. 174.
  10. ^ Peter Fleming: The siege at Peking, London: Hart-Davis, 1959, s. 202.
  11. ^ Hans Christian Erlandsen: «Historien om Johan Wilhelm Normann Munthe. Norsk toppembetsmann i det keiserlige Kina», Stat & styring, nr. 2, 2000, s. 40-43.
  12. ^ John E. Sandrock: Foreign Banks in China, Part III - Republic Of China Issues (1912-1945), The Currency Collector og «The Sino-Scandinavian Bank», ’’janeriks’’.
  13. ^ Sissel Hamre Dagsland: «Kinesiske skatter fram i lyset», Bergens Tidende, 20. mai 1994, s. 39.
  14. ^ Torbjørn Færøvik: «Johan Wilhelm Normann Munthe. General og kunstsamler i Midtens rike», Kinaforum.
  15. ^ Sidsel Valum: «Samling i gråsonen», Dagens Næringsliv, 2. april 2005, s. 32.
  16. ^ Bjørn Westlie: «Det store skattkravet», Dagens Næringsliv, 20. august 1994, s. 14.
  17. ^ Kinasamlingen Arkivert 20. april 2008 hos Wayback Machine., Vestlandske Kunstindustrimuseum.
  18. ^ NRK Dagsrevyen 16.12.2013.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Johanne Huitfeldt: General Munthe: eventyrer og kunstsamler i det gamle Kina. Huitfeldt, 1990 ISBN 82-7003-096-1 (Engelsk utgave 1996)