Påskevigilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Påskevigilien eller påskenatt er en gudstjeneste som i mange kirkesamfunn feires på kvelden påskeaften. Den feires etter solnedgang, når påskedagen har begynt ifølge kirkelig tidsregning, som den første feiringen av Kristi oppstandelse.

I oldkirken ble dåp gjennomført denne dagen. Senere ble det vanlig å døpe også andre dager, men man forsøker gjerne også å ha dåp, spesielt voksendåp, under vigilien. Dåpsvann blir vanligvis velsignet under gudstjenesten. En annen viktig tradisjon er tenningen av påskelyset.

Katolsk liturgi[rediger | rediger kilde]

Den katolske liturgien for vigilien består av:

  • Tenning av påskelyset, som gjøres utenfor kirken og følges av en prosesjon inn
  • Påskelovsangen
  • Ordets liturgi, som er utvidet til minst fem og inntil ni lesninger
  • Velsignelse av dåpsvann, eventuell dåp og fornyelse av dåpsløftene
  • Nattverdens liturgi

Under påskevigilien ringer kirkeklokkene, sammen med små håndklokker inne i kirken, for første gang siden skjærtorsdag, mens man synger Ære være Gud i det høyeste. Ettersom dette skjer rundt midnatt er det mange steder vanlig at man av hensyn til naboer ikke bruker kirkeklokkene, men bare håndklokker.

Et annet spesielt element er «det store Halleluja». Under fastetiden brukes ikke dette gledesropet i gudstjenestene, og når man tar det i bruk igjen under vigilien skjer dette gjerne under spesielt høytidelige former.