Konseptrammeverk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et konseptrammeverk er et analytisk verktøy som kan brukes med ulike kategorier av arbeid for å få et helhetsbilde. De brukes for konseptuelle distinksjoner og organisering av ideer. Sterke konseptrammer fanger opp noe ekte, og gjør dette på en måte som er lett å huske og bruke.

Eksempler[rediger | rediger kilde]

Den britiske filosofen Isaiah Berlin brukte metaforene «rev» og «pinnsvin» for å konseptuelt dele inn hvordan viktige filosofer og forfattere ser på verden.[1] Pinnsvin er de som bruker én enkelt idé eller organiserende prinsipp for å se verden (som Dante Alighieri, Blaise Pascal, Fjodor Dostojevskij, Platon, Henrik Ibsen og Georg Wilhelm Friedrich Hegel). Rev er de som innarbeider en type pluralisme og ser verden gjennom flere og noen ganger motstridende synsvinkler (som Johann Wolfgang von Goethe, James Joyce, William Shakespeare, Aristoteles, Herodotus, Molière og Honoré de Balzac).

Samfunnsøkonomer bruker konseptrammeverket med tilbud og etterspørsel for å skille mellom atferds- og insentivsystemer til bedrifter og forbrukere.[2] I likhet med mange andre konseptuelle rammeverk kan tilbud og etterspørsel presenteres gjennom visuelle eller grafiske representasjoner (se etterspørselskurve). Både statsvitenskap og samfunnsøkonomi bruker prinsipal–agent-teorien som et konseptuelt rammeverk. Dikotomien mellom politikk og administrasjon er et gammelt konseptuelt rammeverk brukt i offentlig forvaltning.[3] Alle disse tre tilfellene er eksempler på et konseptrammeverk på makronivå.

Oversikt[rediger | rediger kilde]

Konseptrammeverk kan brukes i forskjellig skala (små og store teorier)[4][5] og kontekst (samfunnsvitenskap,[6][7] markedsføring,[8] anvendt vitenskap,[9] kunst,[10] med mer). Den eksakte definisjonen av hva et konseptrammeverk er og anvendelsen kan derfor variere.

Konseptrammeverk er nyttige for organisering i empirisk forskning. En mengde forskere har brukt konseptuelle rammeverk på deduktiv, empirisk forskning i studier på mikro- eller individnivå.[11][12][13][14]

Konseptrammer har også blitt brukt til abstrakte representasjoner knyttet til forskningsprosjekters mål, som igjen styrer innsamlingen og analysen av data. Konseptrammer er knyttet til et forskningsmål. I empirisk forskning er forklaring den vanligste typen forskningsformål.[15] Den formelle hypotesen i en vitenskapelig undersøkelse er rammeverket knyttet til forklaringen.[16]

Forklarende forskning fokuserer vanligvis på "hvorfor" eller "hva som forårsaket" et fenomen. Formelle hypoteser legger opp til mulige forklaringer (svar på spørsmålet om hvorfor) som testes ved å samle inn data og vurdere bevisene (vanligvis kvantitativt ved bruk av statistiske tester).

Typer[rediger | rediger kilde]

Noen eksempler på typer konseptrammeverk[17][18][19] og deres tilhørende formål er:

Rammeverk har også blitt brukt for å forklare konfliktteori og balanser som er nødvendige for å oppnå noe som kan karakteriseres som en løsning.

Se også[rediger | rediger kilde]

  • Analogi, sammenligning mellom to ting på grunn av et tredje element som anses å være felles
  • Enkét eller rundspørring, en prosess som har som mål å øke kunnskap eller løse et problem.
  • Konseptmodell, en representasjon av et system basert på sammensetning av konsepter
  • Teori, en antagelse eller forklaring på et fenomen eller en sammenheng

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Berlin, Isaiah (1953), The Hedgehog and the Fox: An Essay on Tolstoy's View of History  London: Weidenfeld & Nicolson; 1986 New York: Simon and Schuster, introduction by M. Walzer.
  2. ^ Colander, David. 2013. Microeconomics, 9th edition, New York: McGraw Hill and Frank, Robert and Ben Bernanke. 2013. Principles of Microeconomics, 5th edition. New York: McGraw Hill.
  3. ^ Overeem, P. (2012), The Politics Administration Dichotomy: Toward a Constitutional Perspective (2 utgave), CRC Press, ISBN 978-1-4665-5899-1 
  4. ^ Ravitch; Riggan (2012), Reason and Rigor: How Conceptual Frameworks guide Research, Thousand Oaks CA: Sage, s. xiii 
  5. ^ Maxwell, J. (2009), «Designing a qualitative study», The State Handbook of Applied Social Science Research, Thousand Oaks, CA: Sage, s. 222 
  6. ^ Rodman, Hyman (1980), «Are Conceptual Frameworks Necessary for Theory Building? The Case of Family Sociology», The Sociological Quarterly 21 (3): 429–441, DOI:10.1111/j.1533-8525.1980.tb00623.x 
  7. ^ Moorstein, Mark. Frameworks, Conflict in Balance.
  8. ^ Jaworski, B; Stathakopoulos, V.; Krishnan, H. S. (1993), «Control Combinations in Marketing: Conceptual Framework and Empirical Evidence», Journal of Marketing 57 (1): 57–69, DOI:10.1177/002224299305700104 
  9. ^ Hobbs, R.; Norton, D. (2006), «Towards a Conceptual Framework for Restoration Ecology», Restoration Ecology 4 (2): ss. 93–110 
  10. ^ Eco, Umberto (1978), A Theory of Semiotics, Indiana University Press, s. 310, ISBN 978-0-2532-0217-8  endnote #47
  11. ^ Shields, Patricia M.; Tajalli, Hassan (2006), «Intermediate Theory: The Missing Link in Successful Student Scholarship», Journal of Public Affairs Education 12 (3): 313–334, DOI:10.1080/15236803.2006.12001438, https://digital.library.txstate.edu/handle/10877/3967 
  12. ^ Baum, K. (2003), «Assessing Group Conflict: Understanding the Line-Staff Relationship in Fire Service», Handbook of Conflict Management, New York: Marcel Dekker, ss. 129–135 
  13. ^ Shields, Patricia; Rangarajan, Nandhini (2013). A Playbook for Research Methods: Integrating Conceptual Frameworks and Project Management. Stillwater, OK: New Forums Press. ISBN 978-1-58107-247-1. [død lenke]
  14. ^ Shields, Patricia; Rangarajan, Nandhini (2013). A Playbook for Research Methods: Integrating Conceptual Frameworks and Project Management. Stillwater, OK: New Forums Press. ISBN 978-1-58107-247-1. [død lenke]
  15. ^ Babbie, Earl (2007), The Practice of Social Research (11th utgave), Thompson, Wadsworth  Babbie also identifies exploration and description as purposes of empirical research
  16. ^ Brains, C. (2011), Empirical Political Analysis: Quantitative and Qualitative Research Methods, Longman  Brains et al 2011 also identify exploration, explanation and description as research purposes. The explanation is connected to hypotheses testing (as a framework). The other research purposes are not connected to a framework.
  17. ^ Shields, Patricia; Rangarajan, Nandhini (2013). A Playbook for Research Methods: Integrating Conceptual Frameworks and Project Management. Stillwater, OK: New Forums Press. ISBN 978-1-58107-247-1. [død lenke]
  18. ^ Shields, Patricia (1998), «Pragmatism as a Philosophy of Science: A Tool for Public Administration», Research in Public Administration 4: 195–225, https://digital.library.txstate.edu/handle/10877/3954 
  19. ^ Shields, Patricia (1998), «Pragmatism as a Philosophy of Science: A Tool for Public Administration», Research in Public Administration 4: 195–225, https://digital.library.txstate.edu/handle/10877/3954 
  20. ^ Casula, M., Rangarajan, N. & Shields, P. The potential of working hypotheses for deductive exploratory research. Qual Quant (2020). https://doi.org/10.1007/s11135-020-01072-9
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Konseptrammeverk&oldid=24314317»