Empirisk forskning

Empirisk forskning er forskning basert på erfaring om, og iakttakelser, av fenomener og hendelsesforløp – gjerne i form av eksperimenter.

Tankegangen om empirisme som basis for sikker viten hadde sitt høydepunkt fra ca. midten av 1800-tallet og fram mot den andre verdenskrigen, med basis i engelsk filosofi. Empiristene godtok primært det som kunne sees, måles og veies, og var tilbøyelige til å forkaste som sikker viten alt som ikke lot seg gjenta eller iakttas av flere med samme beskrivelse som resultat. Eksperimenter skulle for eksempel være beskrevet og utført på en slik måte at de kunne gjentas, og forskjeller måtte være forklarlige for eksempel ut fra statistiske kriterier.

I nyere tid er der dukket opp tanker om at en som eksperimentator også er deltaker, og dermed ikke helt uhildet som iakttaker. Kravene til akseptabel forskning er likevel de samme i dag.