Analogi (språkvitenskap)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Analogi er i språkvitenskapen det at en språklig konstruksjon blir endret etter mønster av en annen språklig konstruksjon.

Etymologi og historie[rediger | rediger kilde]

Ordet analogi kommer av klassisk gresk ἀναλογία f 'proporsjon, jamnlik', og det greske ordet blei oversetter til latin med prōportiō f 'jamlik, samsvar, proporsjon, analogi'.

#En fremstiller ofte en analogi formelt som et samsvar mellom a–b og c–d, slik at forholdet mellom a og b er proporsjonalt med forholdet mellom c og d. Den romerske retorikklæreren Mārcus Fabius Quīntiliānus (35–96 e.Kr.) gir dette eksempelet på en analogi i læreboka Īnstitūtiō Ōrātōria V.XI.26:

  • Ut rēmiges sine gubernātōre, sic mīlites sine imperātōre nihil valgēre.
  • 'Som roere uten styrmann, slik er soldater uten hærfører intet verd.'

Her kan vi sette opp denne analogien:

  • Forholdet mellom (a) roere og (b) styrmann er proporsjonalt med forholdet mellom (c) soldater og (d) hærfører.

Å argumentere gjennom en analogi er et retorisk hjelpemiddel som har vært gjort siden antikken.

Eksempel[rediger | rediger kilde]

Fra morfologien[rediger | rediger kilde]

Et eksempel fra morfologien har vi når flertallsformene av det norske substantivet SAU i mange dialekter har blitt endret fra sauer, sauene til sauar, sauane, etter det vanligste bøyingsmønstret for norske substantiv med genuset maskulinum, eller når flertallsformene av det norske substantivet ELV i mange dialekter har blitt endret fra elvar, elvane til elver, elvene, etter det vanligste bøyingsmønstret for norske substantiv med genuset femininum. Eksempel på substantiv som fra gammelt av følger de vanligste bøyingsmønstrene for substantiv i henholdsvis maskulinum og femininum, er HEST og SKÅL, med flertalformene hestar, hestane og skåler, skålene.

Fra syntaksen[rediger | rediger kilde]

norrønt fantes det noen få verb som ikke krevde subjekt, mellom annet verb for ulike typer vær:

  • Rignir. 'Det regner.'
  • Snjóvar. 'Det snøer.'

I moderne norsk krever disse verbene et subjekt, det «upersonlige» det. En kan kalle den endringen som her har skjedd, for en analogi. Verbene rigna 'regne' og snjóa 'snøe' har tilpasset seg det vanlige mønstret for norske setninger, med et obligatorisk subjekt.

Fra leksikon[rediger | rediger kilde]

Det norske verbet håndtere betyr mellom annet 'bruke el. behandle (et redskap, et hjelpemidler, en materiale o. l.)'.[1] Når ordet blir skrevet håndtere istedenfor hantere, er det fordi en tenker seg at ordet henger i hop med substantivet hånd, noe det ikke gjør historisk. Håndtere er lånt fra nedertysk, hanteren 'besøke ofte, drevet handel', som igjen kommer av fransk hanter 'ha omgang med'. Endringen hantere > håndtere har skjedd analogt med hånd.[note 1] På nynorsk er denne analogien rent ortografisk, siden handtere og hantere begge må uttales [ham¹teːre], og det handler trolig om en påvirkning fra bokmål/dansk, som har håndtere, slik at analogien ikke bare gjelder skrivemåten, men også uttalen.

Det vanlige navnet på leksikalsk analogi er «folkeetymologi».

Fra fonologien[rediger | rediger kilde]

Endringene i kvantitetssystemet fra norrønt til moderne norsk kan fremstilles som en fonologisk analogi.[note 2] Norrønt hadde fire kvantitetsmønster i trykksterk stavelse (V = vokal; C = konsonant)

  1. VC – td dag [ˈdaɣ]
  2. VːC – td hús [ˈhuːs]
  3. VCː – td mann [ˈ#enː]
  4. VːCː – td rétt [ˈreːtː]

Mønsteret (1) og (4) var mindre vanlige enn (2) og (3), og det første som skjedde fra overgangen fra norrønt til mellomnorsk, var:

  • a. (1) ble til (2) eller (3)
  • b. (4) ble til (3)

I Nord-Gudbrandsdalen har ennå bare endring b skjedd, i deler av Setesdalen bare endring a. I resten av landet har både a og b skjedd, med mindre unntak.

Visse typer endringer som ofte blir sett på som "folkeetymologiske" (sjå avsnittet "Fra leksikon" over), kan kanskje tolkes som fonologisk analogi. Det er relativt vanlig at ordet legitimasjon blir uttalt som om det var skrevet legimitasjon, trolig fordi …mitasjon er en vanligere fonemsekvens enn …timasjon.[note 3]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Anttila, Raimo 1977: Analogy. Trends in Linguistics, State-of-the-Art Reports, 10. The Hague: Mouton.
  • Garmann, Nina Gram 2008. The Quantity Shift. A Cognitive Usage-Based Analysis of the Quantity Shift in Eastern Norwegian with Data from Old Norse and North Gudbrandsdal. Oslo: Faculty of Humanities, University of Oslo.
  • Gundersen, Helge 1995. Linjedansere og pantomine på sirkhus. Folkeetymologi som morfologisk omtolking. (Oslo-studier i språkvitenskap. 10.) Oslo: Novus forlag.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Bokmålsordboka | Nynorskordboka». ordbok.uib.no. Besøkt 1. mai 2017. 

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jf. Gundersen (1995).
  2. ^ Fremstillingen her er litt forenklet i forhold til Garmann.
  3. ^ Jf. Gundersen (1995).