Den sicilianske vesper
Bakgrunnen for opprøret var striden mellom det Hohenstaufen-styrte tysk-romerske rike og Kirkestaten om kontroll over den italienske halvøy. Hohenstauferen Manfred av Sicilia ble beseiret og drept i slaget ved Benevento i 1266 og pave Urban IV overlot Kongedømmet Sicilia til Karl I av Anjou, som ble Karl I av Napoli.
Kong Peter III av Aragón planla et opprør mot Karl I av Napoli på Sicilia, men opprører brøt ut tidligere enn tenkt.[1] Bakgrunnen var at sicilianere i Palermo som mislikte Karls undertrykkende styre, reagerte mot franske soldaters oppførsel. 2000 franskmenn i byen ble massakrerte natten mellom 30. og 31. mars.[1]
Opprøret fikk senere sitt navn fordi den startet under aftensangen andre påskedag, 30. mars 1282, ved Santo Spirito-kirken like utenfor Palermo.[1]
Nyheten om hendelsen i Palermo spredte seg og ble fulgt av et opprør på hele Sicilia.
Kong Peter III av Aragón utnyttet situasjonen og invaderte øya og ble Peter I av Sicilia. Karl holdt på kontrollen over sine områder på fastlandet, som ble til Kongedømmet Napoli. Arvtagerne hans holdt på kongedømmet fram til Peters arvinger tok områdene i 1442.
I 1855 skrev Giuseppe Verdi en opera som tok for seg emnet, Les vêpres siciliennes.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c «Sicilian Vespers | Sicilian history». Encyclopedia Britannica (engelsk). Besøkt 31. mai 2019.
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Steven Runciman (1958),The Sicilian Vespers, ISBN 0-521-43774-1.
- Leonardo Bruni (1416), History of the Florentine People, Harvard, 2001, ISBN 0-674-00506-6.
- "Sicilian Vespers" på Encyclopedia Britannica