Komediens konge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Komediens konge
orig. The King of Comedy
Generell informasjon
Utgivelsesår1982
Prod.landUSA USA
Lengde90 min.
Språkengelsk
Bak kamera
RegiMartin Scorsese
Prod.selskap20th Century Fox
Eksterne lenker

Komediens konge[1], (originaltittel: The King of Comedy) er en amerikansk satirisk svart komedie fra 1982 regissert av Martin Scorsese, og med Robert De Niro, Jerry Lewis og Sandra Bernhard i hovedrollene.

Handlingsreferat[rediger | rediger kilde]

Rupert Pupkin er en ung ambisiøs standup-komiker som forsøker å starte karrieren sin. Etter å ha møtt Jerry Langford, en suksessfull komiker og talkshow-vert, tror Rupert at hans store mulighet endelig har kommet. Han forsøker å få en plass på Langfords show, men blir kontinuerlig avvist av programmets ansatte - spesielt Cathy Long, og til slutt av Jerry Langford selv. Underveis hengir Rupert seg til forseggjorte og besettende fantasier, hvor han og Langford er kolleger og har blitt gode venner. Utslitt av konstant avvisning klekker Rupert ut et komplott ved hjelp av Masha, som er like besatt av Langford som Rupert er.

Men i stedet for løsepenger, krever Rupert at han skal få plass på kveldens episode av Langfords show - og at hele episoden skal sendes på vanlig måte. TV-studioets sjefer, deres advokater og FBI-agenter samtykker i kravene deres, med den forståelse at Jerry Langford skal bli løslatt samtidig som programmet skal sendes på TV. Mellom innspillingen av episoden og sendingen, får Masha også sin «drømme-date» samen med Langford, som er teipet fast til en stol i et rekkehusManhattan som tilhørte Mashas foreldre. Men Langford overbeviser henne om å løsne ham, som en del av stevnemøtet deres. Han forsøker å få tak i pistolen hennes, men han oppdager at dette egentlig bare var en lekepistol og inneholder defekte kuler.

Langford slår ned Masha og flykter fra området, hvor han sint kan se Ruperts fulle stand-up-rutine. I mellomtiden blir Ruperts handling godt mottatt av publikum i studio. I løpet av handlingen beskriver han blant annet sin vanskelige oppvekst, samtidig som han ler av omstendighetene. Rupert avslutter deretter sin opptreden ved å tilstå overfor publikum at han hadde kidnappet Langford, for å komme seg inn i show-bransjen. Mens publikum bare ler, i den tro at dette fremdeles er en del av hans planlagte opptreden. Rupert avslutter showet med å si «bedre å være konge for en natt enn en skøyer hele livet» og rett etter episoden blir han umiddelbart arrestert av FBI

Skuespillere[rediger | rediger kilde]

Robert De Niro.
  • Robert De Niro som Rupert Pupkin. En stand-up komiker med psykiske problemer, som ønsker å opptre på Langfords show.
  • Jerry Lewis som Jerry Langford, en berømt TV-vert.
  • Sandra Bernhard som Masha. En annen psykisk syk tilhenger av Langford, og hans show.
  • Diahnne Abbott som Rita Keene. En bartender, og Ruperts kjæreste.
  • Shelley Hack som Cathy Long. Sekretær for Langford.
  • Margo Winkler som resepsjonist for Langfords bedrift.
  • Kim Chan som Jonno, som ansatt for Langford.
  • Frederick De Cordova som Bert Thomas. Produsent for Langfords TV-serie.
  • Edgar Scherick som Wilson Crockett, ansatt ved TV-programmet.
  • Ed Herlihy som seg selv.
  • Tony Randall som seg selv.
  • Victor Borge som seg selv.
  • Joyce Brothers som seg selv.
  • Catherine Scorsese som Ruperts mor (bare stemme)
  • Cathy Scorsese som Dolores. En tilhenger av Rupert Pupkin.
  • Martin Scorsese som en TV-direktør
  • Charles Scorsese som mann ved en pub

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «filmfront.no» (norsk). Besøkt 1. juni 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]