Knut Møyen
| Knut Møyen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. jan. 1907[1] Oslo[1] | ||
| Død | 20. mars 1984[1] (77 år) Oslo[1] | ||
| Beskjeftigelse | Militært personell | ||
| Barn | Per Johan Møyen[1] | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Ullern kirkegård[2] | ||
| Utmerkelser | King's Medal for Courage in the Cause of Freedom Deltagermedaljen St. Olavsmedaljen med ekegren | ||
Knut Ole Foss Møyen (1907–1984) var en norsk motstandsmann og leder av Milorg under andre verdenskrig.
Tidlige år
[rediger | rediger kilde]Møyen tok examen artium på Hegdehaugen skole, Oslo i 1927, ble cand. oecon.[3] i 1930 ved Universitetet i Oslo. Han tok eksamen ved Oslo kommunale Handelsskole i 1931, senere reklameskole ved Oslo Børs 1931 og militære kurs. Han arbeidet som statistiker ved Lilleborg fabrikker i perioden 1932–1936 og som disponent i Kringkastingens programblad Hallo-Hallo 1936–1941.
Møyen var idrettsmann og oppnådde mange premier i blant annet friidrett og terrengløp. Gjennom idretten var han formann i Studentenes idrettsklubb og formann i Norske Studenters Idrettsforbund i årene 1939–1946. Han var videre styremedlem i Nordiska Akademiska Idrottskomitteen. I 1934 ble han nummer 3 i Birkebeinerrennet.
Møyen giftet seg i 1939 med Else-Marie «Lulle» Holmesland (1913–1994). De fikk to barn; Anne Kjersti Møyen Laane og teaterregissøren Per Johan Møyen (1947–2022).[4]
Krigsårene
[rediger | rediger kilde]Felttoget i Norge i 1940
[rediger | rediger kilde]I 1939 startet han Studentenes frivillige militæropplæring[3] og var i kaptein Haakon Harlems skikompani, Sørkedalen kompani i Nordmarka i begynnelsen av 1940.
I Milorg
[rediger | rediger kilde]Han organiserte motstandsarbeid blant studenter ved Universitetet i Oslo og gjenoppbygget og organiserte motstandsgruppene på Østlandet.[3][5] Han ble sjef for Milorg og etablerte kontakt med regjeringen i London og norske agenter i Storbritannia.
Sommeren 1942 ble Milorg i Drammen rullet opp av Gestapo, etter Torbjørn Gützler Gulbrandsen hadde blitt arrestert og samarbeidet med Gestapo.[6] Møyen og hans «ordonnans», Erling Lorentzen, ble nesten tatt. Gestaposjefen Siegfried Wolfgang Fehmer sto selv på døren til leiligheten til Knut Møyen på Majorstuen, Oslo. Hans kone "Lulle" lurte Fehmer. Møyen klarte å flykte til Sverige[3] og derfra videre til London. Da han gikk i dekning var det vel 20 000 mann i Milorg. Hans «skygge» og stedfortreder Jens Christian Hauge overtok da som leder.
I Storbritannia
[rediger | rediger kilde]Møyen tjenestegjorde i Forsvarets Overkommando (FO VI) og fikk militær opplæring i England. Han var distriktspesialist i Forsvarets Overkommando, London 1942–1943 og hadde aktiv militærtjeneste i norske og britiske avdelinger 1943–1945. I 1944 ble han sluppet i fallskjerm over Norge og var distriktssjef for HS distr. 143, Vestoppland med Valdres 1945.[7]
Senere liv
[rediger | rediger kilde]Etter andre verdenskrig var han disponent i Splitkeinfabrikken og byråsjef i Handelsdepartementet/Direktorat for Økonomisk Forsvarsberedskap.
Knut Møyen skrev en omfattende avhandling om Djengis Khan: «Djengis Khan og Det mongolske verdensrike» i Norsk Militært Tidsskrift nr. 8, 9 og 10 1974
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]Møyen ble tildelt St. Olavsmedaljen med ekegren[8], Deltagermedaljen med rosett og King's Medal for Courage in the Cause of Freedom.
Utmerkelser
|
Videre fikk han Norske Studenters Idrettsforbunds hederstegn i gull og Sveriges Akademiska Idrottsforbunds hederstegn. Han ble også hedret med studentidrettsutmerkelsen «Kommandør av Den gyldne Morgenstjerne».
Minne
[rediger | rediger kilde]En bauta til minne om Møyen ble i 1989 avduket av Kong Olav V. Bautaen er uført av billedhugger Nils Aas og står ved studenthytta i Nordmarka, Oslo. Et fjell, Møyenknatten, 1422 moh. i Dronning Mauds Land, Maudheimvidda i Antarktis er oppkalt etter ham.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 22. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 22. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Østlund, Jan Helge (1997). Krigen på Ringerike. [Hønefoss]: Kolltopp. ISBN 8299381010.
- ^ «Per Johan Møyen». Store norske leksikon (på norsk). 18. juni 2024. Besøkt 29. august 2024.
- ^ Hauge, Jens Chr. (1985). Milorg under okkupasjonen 1940-1945. Oslo: [J. C. Hauge].
- ^ Pryser, Tore (2010). Svik og gråsoner. Spartacus Forlag. s. 136–137.
- ^ Moland, Arnfinn (1991). Milorg 1941-43: fremvekst, ledelse og organisasjon. [Oslo]: Norges hjemmefrontmuseum. ISBN 8299102693.
- ^ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren. Oslo: Grøndahl Dreyer. 1995. s. 202. ISBN 8250421906.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Norsk biografisk leksikon; bd 6
- Hefte ved avdukningen av minnesmerket over Knut Møyen f. 10.01.07- død 18.03.84, september 1989.
- Arnfinn Moland: Gunnar Sønsteby. 24 kapitler i Kjakans liv, Orion Forlag, Oslo 2004, ISBN 82-458-0668-4.
- Aftenposten, Lørdag morgen, 8. mai 1971, side 11.