Splitkeinfabrikken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Splitkeinfabrikken på Hønefoss i 1951
Skiproduksjon 1951. Splitkein-ski hadde såle av sammenlimte lameller slik at skien ikke vred seg.
Hoppski i tre fra Splitkein.

Splitkeinfabrikken var en norsk produsent av ski. Fabrikken ble etablert av «skismøringskongen» Peter Østbye, som egentlig het Peter Schou Østbye og var fra Brugata 3c i Oslo, der også den første fabrikken ble anlagt.[1]

Østbyes splitkeinski (av eng. split cane) kom på markedet i 1934. Han fikk kjøpt patentet fra Bjørn Ullevoldsæter Skifabrikk, som i 1933 hadde søkt og fikk patent på splitkeinski. Skisålen bestod av sammenlimte tre-lameller som gjorde skia smidig, lett og sterk, og forhindret at den vred seg.[1][2] Splitkeinfabrikken fikk Grand Prix på verdensutstillingen i Brüssel i 1935.

Fabrikken selges[rediger | rediger kilde]

Østbye var nazist og medlem av Nasjonal Samling (NS) fra starten av, sammen med kona Halldis Neegaard Østbye.[3] Etter krigen måtte han sone to år i fengsel for sin virksomhet under krigen (kona fikk sjå års fengsel). Som følge av dette måtte han også betale en klekkelig erstatning. Patentene til Østbye gikk imidlertid tapt under soningen, fordi ingen betale der årlige gebyrene. Han hadde derfor ingen royaltyinntekter lenger og var pengelens da soningen var over og kravene om erstatning ble initiert. I 1947 ble derfor fabrikken solgt (av myndighetene) for å dekke erstatningskravet. Kjøper var Laila Schou Nilsen, Ekebergs ærespris-vinner og kanskje Norges mest meritterte idrettskvinne gjennom alle tider. Til tross for samme mellomnavn var disse to trolig ikke i slekt.

Fabrikken fusjonerer[rediger | rediger kilde]

Schou Nilsen flyttet fabrikken til Hønefoss i 1950, der den fusjonerte med annen kjent skiprodusent - Alme & Brodahl, som hadde produsert splitkeinski (på lisens) siden 1937.[4] Alme & Brodahl ble etablert av Ivar Alme og Sverre Brodahl midt på 1930-tallet og besto både av en skifabrikk og en butikk. Butikken inngikk ikke i fusjonen, men ble drevet videre av Brodahl. Trolig har han og Alme gjort opp seg imellom før fusjonen, slik at Brodahl ble ved butikken.

Den nye fabrikken fikk to avdelinger; en som tok imot materialene, limte og gjorden skiene ferdig for sluttbehandling, og som finpusset, rettet og lakkerte skiene. På 1950- og 1960-tallet var splitkeinski dominerende i norsk skisport. Etter hvert som de kom i gang på Hønefoss produserte fabrikken også hagemøbler, campingutstyr og seilbåter, blant annet Killing.

I 1967 ble partene Alme og Schou Nilsen enige om oppløsning av fellesskapet. Schou Nilsen skulle overta Oslobedriften og Alme bygningsmassen, mens fabrikken skulle selges. Salget førte imidlertid etter hvert til en rettslig feide mellom de to, der Schou Nilsen saksøkte Alme. Feiden gikk igjennom to rettsinstanser og endte opp med dom i Høyesterett den 2. desember 1972 (Rt-1972-1255). Alme vant saken.[5]

Fra 1970-tallet ble produksjonen omstilt til glassfiberski, men mange andre fabrikanter hadde godt forsprang på Splitkeinfabrikken. Store europeiske konkurrenter dominerte etter hvert markedet, og i 1987 måtte produksjonen innstilles.[4]

Lokalene sto til i november 2011, men da startet også rivingen av disse. I mellomtiden hadde de vært benyttet til mange ulike ting. Nå måtte imidlertid den gamle bygningsmasse vike plass for et planlagt nytt handelssenter.[4]

Meritter[rediger | rediger kilde]

Skimerket har hatt mange store meritter. Langrennsløperen Hallgeir Brenden vant gull på 18 km under OL i Oslo i 1952 og på 15 km under OL i Cortina d'Ampezzo i 1956. Den legendariske skihopperen Bjørn Wirkola vant to gullmedaljer under VM i Holmenkollen i 1966. Samme året satte han ny verdensrekord i Vikersundbakken, med et hopp på 146 m. Begge utøverne bruke Splitkeinski, men skiene Hallgeir Brenden gikk på var egentlig utviklet hos Alme & Brodahl. Den kjente skihopperen Lars Grini satte verdensrekord i Heini Klopfer-bakken i Oberstdorf på dette skimerket i 1967, med et hopp på 150 meter.[6] Skiene oppbevares i dag ved Randsfjordmuseene, avd. Hadeland Folkemuseum.

Splitkon[rediger | rediger kilde]

I 1960 etablerer Laila Schou Nilsen Splitkon Limtre som en avdeling under skifabrikken i Hønefoss. Fra 1969 lå Splitkon på Krøderen. Fabrikken produserte limtre, og spesielt Splitkon-trappen ble godt kjent. Splitkon Limtre AS fusjonerte med Moelven Limtre AS og Agder Limtre AS i 1999, under navnet Mocon AS, men produksjonen på Krøderen fortsatte fram til 2003, nå som en del av Moelven Industrier.

Norske Skiprodukter[rediger | rediger kilde]

Bonna-Ski (etablert i Lommedalen som Lommedal Skifabrikk av Narve Bonna og Håkon Willoch i 1939) og Splitkeinfabrikken ble i 1970 kjøpt opp av investeringsselskapet Securus og slått sammen til det nye selskapet AS Norske Skiprodukter.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Vårt næringsliv. Oslo: Blix. 1936. s. 125. 
  2. ^ Alt om den moderne langrennsski. Oslo: Reenskaug forlag. 1978. s. 67. 
  3. ^ Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie (2014) År 1934 den 28.januar - holdtes det første partiting i Nasjonal Samling. Dokument 118612, Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie. Besøkt 2018-07-25
  4. ^ a b c Knut Andreas Ramsrud (2011) Skihistorie forsvinner. Ringerikes Blad, 19. november 2011. besøkt 2018-07-26
  5. ^ Høyesterett (1972) Dom i saken mellom Ivar Alme og Laila Schou Nilsen (L.nr. 179/1972). Høyesterett, 1972-12-02, publisert Rt-1972-1255. Besøkt 2018-07-23
  6. ^ Hoppski etter Lars Grini (HF-09697). Kulturhistorisk samling. Randsfjordmuseet, avd. Hadeland Folkemuseum, publisert 20. mai 2014.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]