Haakon Harlem
| Haakon Harlem | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. des. 1905 | ||
| Død | 29. mai 1994 (88 år) | ||
| Beskjeftigelse | Arméoffiser | ||
| Akademisk grad | Cand.oecon. | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Deltagermedaljen | ||
| Troskap |  Norge | ||
| Våpenart | Hæren | ||
| Tjenestetid | 1925–1971 | ||
| Militær grad | Oberst | ||
| Kommandoer | Kompanisjef Sørkedalen kompani og i Reservepolitiet | ||
| Deltok i | Angrepet på Norge | ||
Haakon Haraldssøn Harlem (født 13. desember 1905 i Rissa, død 29. mai 1994) var en norsk økonom og offiser med tjeneste under og etter andre verdenskrig. Harlem var formann for Norges svømmeforbund i årene 1948 til 1952.[1]
Bakgrunn og unge år[rediger | rediger kilde]
Haakon Haraldssøn Harlem ble født i Rissa som sønn av Harald Harlem og Charlotte Riis, faren var kaptein i artilleriet og sønnen ble vernepliktig offiser i 1926.[2] Fra 1927 hadde han studieopphold ved Universitetet i Toulouse og i 1932 var han Cand.oecon..[2] Harlem var så sekretær for den amerikanske handelsattaché i Oslo i årene 1932 til 1933 hvorpå han var redaksjonssekretær og kontorsjef for tidsskriftet Økonomisk Revue fra 1934 til 1939,[2] fra 1939 var han ansatt i Sem & Stenersen.[2]
Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]
Ved den tyske invasjonen av Norge i 1940 gikk Harlem på ski inn i Nordmarka, traff andre kampvillige som han ledet til Brandbu hvor de fikk utstyr og Harlem ble kompanisjef for 13. kompani av IR 6, senere kjent som Sørkedalen kompani.[3] Harlems kompani opererte først i Nordmarka med Vestenden som hovedkvarter, men måtte grunnet den tyske fremrykkingen trekke nordover den 17. april.[4] Noen dager etter, den 21. april 1940 ved Gjervika, kom deler av kompaniet under ledelse av Harlem i kamp med en tysk kolonne på vei mot Gjøvikfronten og en rekke tyske soldater ble drept eller skadet, uten tap på norsk side.[5]
I begynnelsen av mai 1940 ble kampene i Sør-Norge avsluttet og løytnant Haakon Harlem oppløste formelt kompaniet ved Kittilbu i Valdres.[6] Harlem flyktet etterhvert til Sverige og var fra 1943 til 1945 kompanisjef i det norske Reservepolitiet i Sverige.[2] Etter frigjøringen av Norge i mai 1945 var Harlem major og inspektør i utrykningspolitiet frem til 1946.[2]
Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]
Fra 1946 var han major i hæren, fra 1952 kurs ved The armored School i USA, derpå ved Senior Officer School i England i 1954.[2] Harlem ble oberstløytnant i Brigaden i Nord-Norge fra 1955, fra 1956 ble han oberst og var frem til 1963 nærforsvarsinspektør i Flyvåpenet.[2] I 1964 var han ved Forsvarets høgskole, deretter var han sjef ved Veidirektoratets militærkontor frem til 1971.[2] Harlem var norsk forbindelsesoffiser ved FN-styrkene UNEF I i Gaza fra 1965 til 1966.[2]
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
Harlem ble for sin krigsinnsats tildelt Deltagermedaljen med rosett.[7]
Utmerkelser
|
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
- Rømling og tramp (1930) (Ebok fra bokhylla.no)
- Opland dragonregiment 1750-1950 (1950)
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Christensen, Trygve: Marka og krigen: Oslomarka 1940-1945. Eget forlag, Oslo (1993) ISBN 9788299291606 (Ebok fra bokhylla.no)
- Jespersen, Finn: 9. april kommer jeg aldri til å glemme..., en norsk soldats etterlatte dagbok. Redigert og med kommentarer av John Berg. Cappelen (1983). ISBN 82-02-09790-8 (Ebok fra bokhylla.no
- Steenstrup, Bjørn: Aschehoug Oslo, (1973) Hvem er hvem? 1973 ISBN 82-03-04887-0
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «NSFs Formenn / Presidenter»
- ^ a b c d e f g h i j Steenstrup, Bjørn Hvem er hvem? 1973, s. 214
- ^ Jespersen 1940/1983, s. 22-23
- ^ Christensen 1993, s. 14 og 16
- ^ Jespersen 1940/1983, s. 67-68
- ^ Jespersen 1940/1983, s. 76
- ^ Studentene fra 1925: biografiske opplysninger og statistikk samlet til 25-års jubileet 1950. Oslo. 1950.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Om Haakon Harlem, fra Hvem er hvem? 1973 E-bok fra Prosjekt Runeberg