Lier sykehus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°47′33,71″N 10°15′53,74″Ø

Lier sykehus opprinnelig navn Lier Asyl og Lier Psykiatriske Sykehus ligger i Lier i Buskerud, og åpnet i 1926. Sykehuset bestod opprinnelig av totalt tolv bygninger, men i 1985 ble fire av bygningene stengt, og ytterligere flere på 1990-tallet. Idag er bygningene H, C og G fortsatt i drift, i tillegg til et administrasjonsbygg. Sykehuset driftes fortsatt som psykiatrisk sykehus og klinikk.

Kart over Lier sykehus. Bygninger i forfall er hovedsakelig A, B og E, men også tildels F. Tegnet av: Victor Nordan (Arkitekt)

Historie[rediger | rediger kilde]

  • 1921: Fylkene Buskerud og Vestfold gikk i 1921 sammen om å bygge et felles «sindsykehus» på gården Foss i Lier. Gård og grunn med vannrettigheter ble innkjøpt samme år. I løpet av de neste fem årene ble det reist et stort sykehusanlegg med plass til 552 pasienter fordelt på seks pasientblokker. I tillegg ble det reist to større bygninger for økonomifunksjoner og vaskeri, samt en portnerbolig og et kapell.
  • 1926: Hele anlegget ble under navnet Lier Asyl blir tatt i bruk på nyåret, mens den offisielle åpningen først blir foretatt noe senere på året.
  • 1940-tallet: Navnet endres til Lier sykehus. På det meste er omkring 600 pasienter innlagt, alle med psykiske lidelser. Noen lettere, andre mer alvorlige og kroniske.
  • 1985: Fire bygninger blir stengt: A, B, E og F, et areal på nesten 15 000 kvadratmeter. Årsaken til stengningen var at det ikke lenger var behov for alle de 600 sengeplassene. De tre andre bygningene drives videre som psykiatrisk avdeling ved sykehuset Buskerud, Vestre Viken HF. Dørene ble låst og vinduene spikret igjen, men både dokumenter, rullestoler, senger og annet ble stående.[1]
  • 2009: Rivingspålegg fra Lier kommune pga. forfall. Bevaringsmyndighetene i Buskerud fikk stanset rivingen, og fikk etter hvert støtte fra kommunen.
  • 2011: Bygningene H, C og G er fortsatt i drift, i tillegg til et administrasjonsbygg. Her er 81 sengeplasser (50 % akuttplasser 50 % alderspsykiatri, psykose og sikkerhetspsykiatri). Pasientene er fra Buskerud. Nærmere 1.400 innleggelser i løpet av 2010.[2]
  • 2012: Alt av inventar blir fjernet fra de nedlagte bygningene A, B, E og F. Byggene fremstår nå nærmest som tomme skall.
  • 2013: November, bygg A rives.
  • 2017: Desember, bygg B & E rives.

Overgrep[rediger | rediger kilde]

Mellom 1945 og til 1974 ble det gjennomført forsøk med LSD[3][4][5], lobotomi[6][7], utprøving av nye medikamenter[8], dødsfall under ECT-behandling[9] og forskning med radioaktive isotoper på pasienter innlagt på sykehuset[10][11]. Et av de mest aktive sykehusene i utprøving av nye medisiner i Norge var Lier sykehus. Ifølge overlege Odd Lingjærde, måtte sykehuset selv utprøve nye medisiner på mennesker i de tilfellene industrien selv ikke kunne utprøve dem. Lingjærde anså det for en moralsk plikt å bistå farmasøytisk industri i forskningen.[12]

I tillegg har tidligere pleiere som Ingvar Ambjørnsen stått frem og fortalt om grufulle forhold for de innlagte som isolasjon, lengre tids bruk av belter, tvangstrøye og generell mislighold[13]. I sin debutroman 23-salen fra 1981 beskrev han et sjokkartet møte med pasientene og om kollektive overgrep. Romanen er skrevet med utgangspunkt i årene 1974 og -75, da Ambjørnsen selv jobbet som pleiemedhjelper på Lier sykehus. Det var en rar erfaring å se hvor fort du kunne forfalle moralsk, fortalte Ambjørnsen. Oppholdet satte dype spor og har preget han som menneske og forfatter siden.[14]

Utformingen av sykehuset[rediger | rediger kilde]

Lier Asyl ble tegnet av arkitekt Victor Nordan. Valget av Nordan falt naturlig fordi han i årene etter 1900 hadde opparbeidet seg en betydelig kompetanse på sykehusanlegg. Anlegget i Lier ble reist med 8 store bygninger fordelt på fire hovedtyper, hver bygd i to like eksemplarer:

  • Type 1: Bygning A og B, øverst på tomten.
  • Type 2: Bygning C og E, midtre bygningene.
  • Type 3: Bygning F og G, nederst på tomten.
  • Type 4: Økonomibygningene (I), parvis ved inngangen.

I tillegg ble det oppført to mindre bygg:

  • Portnerboligen (K) og
  • Kapellet (bårehus).

Nordan utformet bebyggelsen i den rådende nyklassiske stilen (1920-årsklassisisme), men ga bygningene klare trekk av jugendstil. Dette er typisk for denne arkitektens konservative formspråk, men kan også forklares ved at de store sykehusprosjektene krevde lang planlegging og byggetid.[15]

Sykehusets betydning for Lier[rediger | rediger kilde]

Valget av Lier som lokalisering for det nye sykehuset var ikke tilfeldig. Lierbygda har lang tradisjon for å ta vare på pasienter med psykiske lidelser i privat pleie. I 1912 var hele 426 pasienter fra store deler av landet i private institusjoner i bygda. Dette tallet steg til 600 fram til åpningen av Lier sykehus i 1926. Bruken av privat pleie fortsatte også etter at sykehuset kom i drift. Mange gårder hadde tilrettelagt for å huse pasienter, og hadde dette som en viktig del av driftsgrunnlaget. For den som reiste med bil gjennom Lier var synet av pasienter på vandring langs veiene – sent og tidlig – en del av bygdas uttrykk. Lier sykehus ble raskt den viktigste arbeidsplassen i Lierbygda. Institusjonen ble reist i en tid med stor arbeidsløshet, og ga derfor kjærkomment arbeid til både leg og lærd. Driften ga dessuten grunnlag for en rekke underleverandører av varer og tjenester. Mange bygdefolk ble også trukket inn for å bidra med kulturelle tilbud og aktiviteter som kunne spre lys og glede i pasientenes hverdag. Helt fram til i dag har sykehuset og det lille samfunnet som grodde fram her, vært en viktig del av Liers sosiale og kulturelle liv.[16]

Lier sykehus i dag[rediger | rediger kilde]

I dag er mange av de historiske bygningene revet. Alt inventar har blitt fjernet fra de nedlagte bygningene A, B, E og F. I november 2013 ble A bygget revet og B & E byggene ble revet i desember 2017.

B bygget på Lier sykehus
B-bygget på Lier sykehus i september 2017

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «– Pasientlister lå slengt Publisert: 21.07.2011.». Arkivert fra originalen 13. april 2014. Besøkt 25. juni 2012. 
  2. ^ Drammenstidene.no – Det er høl i gjerdet på Lier Publisert: 16.07.2011.
  3. ^ Gateavisa.no – Jan Greve: psykiateren som ble dømt for å ha brukt Cannabis og LSD i behandlingen. Publisert 10. juni 2004. Arkivert 2. april 2008 hos Wayback Machine.
  4. ^ Regjeringen.no – Granskning av påstander om uetisk medisinsk forskning på mennesker Publisert 17. desember 2003.
  5. ^ [Årsberetning fra Lier sykehus 1962 s. 5 Publisert: 1962.]
  6. ^ «– Under krigen og de første årene etterpå ble hundreder psykiatriske pasienter lobotomert,og flere av dem døde Publisert 6. juli 1999.». Arkivert fra originalen 26. august 2014. Besøkt 25. juni 2012. 
  7. ^ Riksarkivet.no – Lobotomi Publisert 5. mai 2003.
  8. ^ [Årsberetning fra Lier sykehus 1962 s. 4 Publisert: 1962.]
  9. ^ [Årsberetning fra Lier sykehus 1962 s. 4 Publisert: 1962.]
  10. ^ [Årsrapport fra sentrallaboratoriet for 1969 (Lier sykehus) s.4 Publisert: 1962.]
  11. ^ Norges offentlige utredninger 2003:33 – En granskning av påstander om uetisk medisinsk forskning medLSD, elektroder og radioaktiv stråling på mennesker i Norgei perioden 1945 – 1975 Publisert: 17.12.2003.
  12. ^ «– Under krigen og de første årene etterpå ble hundreder psykiatriske pasienter lobotomert,og flere av dem døde Publisert: 06.07.1999.». Arkivert fra originalen 26. august 2014. Besøkt 25. juni 2012. 
  13. ^ Verdiløs? Den vanskelige psykiatrihistorien Publisert 23. mars 2010. Arkivert 29. april 2012 hos Wayback Machine.
  14. ^ Liernett.no – Et lite stykke psykiatrihistorie Publisert 23 mars 2010. Arkivert 28. mars 2010 hos Wayback Machine.
  15. ^ [Lier Kommune - Lier Sykehus Jo. Sellæg – Bygninger og miljø – status og fremtid Publisert 3. mai 2009.]
  16. ^ [Lier Kommune - Lier Sykehus Jo. Sellæg – Bygninger og miljø – status og fremtid Publisert: 03.05.2009.]