Gomlere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Gomlere
Gomlere
Vitenskapelig(e)
navn
:
Xenarthra
Cope, 1889
Edentata
Norsk(e) navn: gomlere
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Underklasse: Morkakedyr
Antall arter: 29
Habitat: mange forskjellige
Utbredelse: Amerika
Delgrupper:

Gomlere (Xenarthra) er en overorden av placentale pattedyr som omfatter beltedyr, dovendyr og maurslukere, samt noen utdødde dyr.[1] Alle nålevende gomlere hører hjemme i Sør-Amerika.

Biologi[rediger | rediger kilde]

Gruppen oppsto trolig i Sør-Amerika for omkring 60 millioner år siden. Derfra spredde den seg videre til Antillene under miocen, og senere til Mellom-Amerika og Nord-Amerika for omkring ni millioner år siden.

Gomlerne har få tenner. De har gjerne bare et sett med melketenner som er lite utviklet. Maurslukere mangler helt tenner. Gomlernes skjelett viser flere særegne trekk. De lever stort sett av virvelløse dyr. Beltedyr er altetende.

Hos noen av dem er det kjent at flere unger blir til av én befruktet eggcelle, derfor blir alle genetisk like og av samme kjønn.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Fylogeni[rediger | rediger kilde]

Under følger en forenklet fylogeni over familiene i gruppen gomlere, basert på Slater et al. (2016)[2] og Delsuc et al. (2016)[3].

Xenarthra
Cingulata

Dasypodidae




Pampatheriidae



Chlamyphoridae




Pilosa
Vermilingua

Cyclopedidae



Myrmecophagidae



Folivora


Megatheriidae




Nothrotheriidae



Bradypodidae







Mylodontidae



Megalonychidae








Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Songa, S., Liub, L., Edwardsc, S. V., & Wub, S. (2012). Resolving conflict in eutherian mammal phylogeny using phylogenomics and the multispecies coalescent model. PNAS, 109(37), 14943. doi:10.1073/pnas.1211733109
  2. ^ Slater, G., Cui, P., Forasiepi, A. M., Lenz, D., Tsangaras, K., Voirin, B., ... & Greenwood, A. D. (2016). Evolutionary relationships among extinct and extant sloths: the evidence of mitogenomes and retroviruses. Genome Biology and Evolution, evw023.
  3. ^ Delsuc, F., Gibb, G. C., Kuch, M., Billet, G., Hautier, L., Southon, J., ... & Poinar, H. N. (2016). The phylogenetic affinities of the extinct glyptodonts. Current Biology, 26(4), R1

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]