Kjetil Høngs saga

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Forside fra manuskript til Kjetil Høngs saga

Kjetil Høngs saga (norrønt: Ketils saga hœngs) er en norrøn fornaldersaga. Den er nedskrevet i det 14. århundre og handlingen foregår i det 8. århundres Norge. Det er den første av de fire sagaene som er kalt Ramstasagaene[1] (Hrafnistumannasögur) hvor handlingen foregår rundt Kjetil Høng og hans slektninger og etterkommere.

Handling[rediger | rediger kilde]

Handlingen tar utgangspunkt i storbonden Hallbjørn halvtroll som bor på slektens hovedsete på øya Ramsta i Namdalen. Tilnavnet halvtroll henspiller på at hans mor var samisk. Hallbjørn var far til Kjetil, som i starten framstilles som en udugelig askeladd med tilnavnet «Ramstatosken». Men Kjetil vokser til og blir sterk, og sagaen varter opp med at han overvinner jotner, troll og gygrer. Tilnavnet sitt - høng - betyr hanlaks. Han får dette tilnavnet etter en vidløftig fisketur hvor han overvinner jotner. Under en dristig ferd nordover møter han samen Brune – en nærmest Odin-aktig skikkelse – og Kjetil har en affære med datteren hans, Ravnhild. Etter at Kjetil har kommet tilbake til Ramsta får han besøk av Ravnhild som setter igjen sønnen deres Grim Lodenkinn[2]. Kjetil blir etter press fra sin far gift med en «passende» norsk pike, Sigrid. De får datteren Ravnhild.

Ved to anledninger må Kjetil gå holmgang, det vil si duellere, for å bli kvitt uønskede friere til datteren. Beskrivelsen av holmgangen vies oppmerksomhet, og er et populært tema i all sagalitteratur. Den siste holmgangen er mot berserken Framar, som Kjetil dreper. Framars sønn Bodmod er Kjetils skjoldbærer under kampen, og Bodmod gifter seg til slutt med Ravnhild.

Sagaen var med i Carl Christian Rafns samling og utgivelse av 32 fornaldersagaer i 1829-30.[3]

Den historiske Kjetil Høng[rediger | rediger kilde]

Handlingen i Kjetil Høngs saga med sine overnaturlige vesener er oppdiktet, men hovedpersonen regnes som en historisk person. Den islandske litteraturforskeren Finnur Jónsson skriver at «I Hrafnista, nu Ramsta, en ø i Hálogaland, bode en gammel , kraftig slægt; nogle af dens medlemmer er knyttede til landnamsmænd på en sikkert historisk riktig måde. Af den slægt var selve landnamsmanden Ketill hæingr.»[4] Den Kjetil Høng som her vises til er barnebarn av sagaens Kjetil. Landnåmabok fra 1100-tallet nevner Kjetil Høng som en «gjev mann i Namdalsfylke. Han var sønn av Torkjell Namdalsjarl og Ravnhild, datter av Kjetil hæng fra Ramsta.»[5] Denne Ravnhild kjenner vi også igjen fra sagaen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ramstasagaene er utgitt på norsk i serien Thorleif Dahls kulturbibliotek i 2002
  2. ^ Grim er hovedperson i nummer to av Ramstasagaene: Grim Lodenkinns saga
  3. ^ Carl Christian Rafn, Fornaldar sögur Nordrlanda, bd 2
  4. ^ Finnur Jónsson, Den islandske litteraturs historie, 1907, s 334
  5. ^ Landnåmabok, kap 344