Kirkeugle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kirkeugle
Kirkeugle
Vitenskapelig(e)
navn
:
Athene noctua
Scopoli, 1769
Norsk(e) navn: kirkeugle
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Ugler
Familie: Uglefamilien
Slekt: Athene
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: åpent landskap
Utbredelse: Sela Pass (endemisk)
Utbredelseskart for kirkeugle

Kirkeugle (Athene noctua), tidligere kalt Minervas ugle, er en liten ugle i gruppen Athene. Den hører til uglefamilien, i likhet med de fleste av uglene. Den blir cirka 23-27 centimeter fra hode til hale. Den har et vingespenn på cirka 50-56 centimeter.

Ernæring[rediger | rediger kilde]

Den lever mest av insekter, snegler og meitemark – men tar også gnagere og småfugl.

Hekking[rediger | rediger kilde]

I naturen lager kirkeuglen reir i hule trær og steiner. Der det er mulig lager den reir i høye kirkespir; derav navnet kirkeugle. Den legger 3-5 egg som blir ruget på av hunnen i ca. 28-29 dager. Den første tiden etter klekking holder hun seg ved reiret mens hannen bringer maten; senere jakter både hannen og hunnen etter mat. Ungene forlater reiret etter ca. syv uker og er flyvedyktige 1–2 uker senere.

Utbredelse og status[rediger | rediger kilde]

Kirkeugle finnes i tempererte og varme områder i Europa, Asia og nord i Afrika. Arten er standfugl og er temmelig stasjonær. Den er innført i England og på New Zealand (Sørøya). Bestanden har gått veldig tilbake i Vest-Europa, mens den har holdt seg bedre i Øst-Europa. Arten er funnet én gang i Norge (Hordaland, 1974)[1]. Den har hekket i Sør-Sverige. I Danmark er den nesten utryddet og kritisk truet, mens den ennå i 1970-åremes fantes nesten overalt på Jylland. Mangel på habitater og giftsprøyting i landbruket regnes som årsaker til tilbakegangen.[2] På verdensbasis vurderes bestanden av IUCN som livskraftig og stabil.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]