Chortaj

Chortaj
Sydrussisk steppemynde
	«Serdechny ot Valika»
Hundetype	Mynde, hetshund
Opprinnelse	; Russland
Egenskaper	Jakt- og vakthund
Livsløp	10–12
Størrelse	Middels/stor (20–33 kg)
Passer for	Spesielt interesserte
	Anerkjennelser
FCI	Ingen! ; (FCI #)
AKC	Ingen!
CKC	Ingen!
KC	Ingen!
UKC	Ingen!
	Andre hunderaser
	Alfabetisk raseliste
	Gruppevis raseliste

Chortaj (Hortaya Borzaya) er ei russisk steppemynde som også er kjent under navn som khort, chortai og chortaya rundt om i verden. Hortaya betyr rett og slett korthåret. Rasen regnes av mange russere som selve opphavet til den langt mer kjente russiske ulvehunden – borzoi.

Opprinnelse og alder[rediger | rediger kilde]

Chortaj er en russisk mynderase som dukket opp i bevisstheten til folk for ca. 150 år siden, men nøyaktig hvor gammel den er vet ingen. Tradisjonelt er denne hunden å finne i områdene mellom vestbredden av Volga og det østlige Ukraina, syd til Krim og Kaukasus og nord til Simbirsk, Voronezj og Briansk.

Noen russerne hevder at denne hunden er opphavet til polsk mynde, men polakkene selv benekter dette. Chortaj er klart mindre enn polsk mynde, men anatomisk ganske lik. Dette kan indikere et felles opphav, men det lar seg ikke dokumentere. Noen hevder også at chortaj er en etterkommer av kaukasisk mynde, men heller ikke denne påstanden lar seg dokumentere. Teoriene kan i så måte indikere at både chortaj, kaukasisk mynde, borzoi og polsk mynde egentlig har en felles stamfar et sted i historien, men også dette er kun en teori basert på anatomiske likheter i type og geografisk spredning, og det faktum at alle fire ser ut til å dukke opp i historiske kilder fra 1600-tallet og framover.

Chortaj har utviklet seg som jakthund på de russiske og ukrainske steppene nord for Svartehavet, der den tradisjonelt har jaktet småvilt sammen med jeger til hest og av og til jaktfalk eller ørn. Man regner at linjer fra kaukasisk mynde og, i mindre utstrekning, borzoi og greyhound eller ungarsk mynde ble avlet inn etter borgerkrigen og 2. verdenskrig.

Den første rasestandarden (russisk) ble publisert i 1951 og var basert på kritikker fra mer enn 700 mynder, samlet i årene 1946–1950 og gjort av eksteriørdommer Constantin Esmont og hans kollega A. M. Lerkhe. Rasestandarden ble også oppdatert i 1980, men som sådan aksepteres ikke rasen av vestlige kennelkubber.

Utseende, anatomi og fysikk[rediger | rediger kilde]

I størrelse er hannene omkring 65–75 cm (tisper ca. 4 cm lavere) i mankehøyde, og fargen er som oftest lys eller ensfarget, men ikke ensfarget hvit. Tofarget og tricolor er også tillatt. Pelsen er glatt med stive pelshår som er ca. 2,5 cm. lange, svært tett og med underull. Av og til kan den ha fjærpels på halen og bak på lårene. Rasen er motstandsdyktig mot både varme og kulde. Den skal ha et ekstraordinært godt syn, men dette har aldri vært dokumentert.

Bruksområde[rediger | rediger kilde]

Chortaj har først og fremst vært kosakkenes og tartarenes jakthund og følgesvenn på de åpne russiske steppene i sør. I dag er det først og fremst i Russland, Ukraina, Krim og Gorsky vi finner disse hundene. Der har den tradisjonelt blitt brukt til hetsjakt på småvilt, ofte i sammen med jaktfalk og ryttere til hest.

Lynne og væremåte[rediger | rediger kilde]

Rasen er svært skeptisk og reservert overfor fremmede, men hengiven og leken ovenfor de den kjenner godt og stoler på. Den er rolig og balansert av natur, og fungerer godt som familiehund.