Karol Kmeťko
| Karol Kmeťko | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 12. des. 1875[1] Alsódraskóc | ||
| Død | 22. des. 1948[1] (73 år) Nitra | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1899–), politiker | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Slovenská ľudová strana | ||
| Nasjonalitet | Tsjekkoslovakia | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Karol Kmeťko (født 12. desember 1875 i Veľké Držkovce i komitat Trenčín i kongeriket Ungarn i Østerrike-Ungarn; død 22. desember 1948 i Nitra i Tsjekkoslovakia) var en slovakisk katolsk biskop.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Prest
[rediger | rediger kilde]Den 2. juli 1899 ble Karol Kmet'ko ordinert i Nitra til prest for bispedømmet Nitra.
Fra 1918 til 1920 var han medlem av den revolusjonære nasjonalforsamling. I 1920 ble han medlem av nasjonalforsamlingen for Andrej Hlinkas slovakiske folkeparti (HSĽS). Etter å ha tiltrådt som biskop, ga han opp sitt medlemskap.[2]
Etter sammenbruddet av Østerrike-Ungarn og grunnleggelsen av Den tsjekkoslovakiske republikk måtte spørsmålet om bispesetne i Slovakia løses snarest. Biskopen av Nitra, Vilmos Batthyány, og biskopen av Banská Bystrica, Wolfgang Radnai, ble utvist fra Tsjekkoslovakia. Rožňavas biskop Ľudovít Balás døde i Rožňava 18. september 1920. Regjeringen mente at biskopen av Košice, Augustín Fischer-Cobrie, burde fjernes fra embetet. Det meste av erkebispedømmet Esztergom lå nå i Tsjekkoslovakia, og erkebiskop János Csernoch forble i Esztergom i det nå dsterkt reduserte Ungarn.
Biskop
[rediger | rediger kilde]Den 16. desember 1920 kunngjorde pave Benedikt XV biskop Vilmos Batthyánys fratreden, og utnevnty Kmet'ko til biskop av Nitra. Samme dag ble Marián Bláha biskop av Banská Bystrica og Ján Vojtaššák biskop av Spiš. de ble alle tre bispeviet av erkebiskop Clemente Micara, apostolisk nuntius til Tsjekkoslovakia, den 13. februar 1921 i Nitra. Medkonsekratorer var Karel Boromejský Kašpar, hjelpebiskop i Hradec Králové, og Anton Podlaha, hjelpebiskop i Praha.
Biskop Kmet'ko ble fra 1922 utstyrt med fullmakter som tilsvarte dem en ordinarie biskop hadde.[3]
Før deportasjonene av jøder tok til fra Slovakia i 1942, konfronterte biskop Kmeťko den slovakiske president Jozef Tiso med pålitelige rapporter om drapene på jøder i Ukraina. Biskop Kmeťko spurte: Hvorden kan regjeringen tillate [deportasjonene] når det sies at [jødene] fraktes til sin død?» Ifølge biskop Kmeťko svarte Tiso «med noe som jeg [Kmeťko] ikke kunne fullt ut akseptere: ‘Det er nok for meg at jeg har forsikringer fra tyskerne om at de behandler [jødene] humant, at de skal settes inn som arbeidere. For dersom slovaker kan reise til Tyskland for å arbeide, hvorfor han ikke [jøder] gjøre det samme?’»[4][5]
Den 22. desember 1948 gav pave Pius XII ham den personlige tittel erkebiskop. Viktigheten av å utnevne Kmeťek til erkebiskop lå i det faktum at han allerede før andre verdenskrig ble fremhevet en allment anerkjent kirkelig autoritet i Slovakia, som katolikker kunne stole på etter skiftet av politisk regime. En viss ulempe var alderdommen og hans svekkede helse. Motstandere av HSĽS, som Kmeťko løste seg fra i mellomkrigstiden, kunne heller ikke stille spørsmål ved hans autoritet. Hans standpunkt mot raselovgivning og umenneskelighet begått i forbindelse med løsningen av «jødespørsmålet» i Slovakia veide også mye.
Han tok seg av forfulgte og og engasjerte seg for de fengslede. Han utførte flere hundre intervensjoner i deres interesse, og så aldri på deres religion eller deres ariske eller ikke-ariske opprinnelse. I slutten av september 1944 oppsøkte han personlig sjefen for den tyske Gestapo for å forhindre forfølgelse av nazismens ofre, noe som ikke var en liten ydmykelse for ham.[6]
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
- Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
- Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
- Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898
- Kardinal Clemente Micara (1879-1965) *1920
- Erkebiskop Karol Kmetko (1875-1948) *1921[7]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 76197, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 24. september 2015. Besøkt 15. mai 2022.
- ^ ČECHOVÁ, Franiška: Kontakt nitrianskeho biskupa ThDr. Karola Kmeťku s politickým životom a jeho každodenné povinnosti. Človek a spoločnosť (Košice: Spoločenskovedný ústav SAV), 2004, 7, 3. Dostupné online [cit. 2014-07-16]. ISSN 1335-3608.
- ^ Ward, James Mace (2013). Priest, Politician, Collaborator: Jozef Tiso and the Making of Fascist Slovakia (på engelsk). Ithaca: Cornell University Press. s. 232. ISBN 978-0-8014-6812-4.
- ^ Rajcan, Vanda; Vadkerty, Madeline; Hlavinka, Ján. Camps and Ghettos under European Regimes Aligned with Nazi Germany. Encyclopedia of Camps and Ghettos. 3. Bloomington: United States Holocaust Memorial Museum. s. 847. ISBN 978-0-253-02373-5.
- ^ KOŠOVAN, Štefan: Nitra, druhé Coventry? [s.l.] : [s.n.], 2012. s. 29.
- ^ www.catholic-hierarchy.org kmetko, lest 15. mai 2022